Jeg var jo litt spent på hvordan dagen feires her til lands. Jeg husker jo barndommens TV-bilder fra enorme militærparader i Moskva og andre østblokkland. Her var det veteranbilløp, ballonger til ungene og mer folk i gatene enn ellers. Da jeg gikk til hotellet og passerte plassen foran nasjonalteateret i tretida, hørte jeg faktisk også hornmusikk – men internasjonalen glimret med sitt fravær, og noen parade var ikke å se. Men det var mange fine biler, da – artig å se. Alle blankpussede.

Denne måtte vel ha knottgenerator?

En veteranbil med en veteran inni? Fra krigens dager?

Statuene her i byen er som sagt et kapittel for seg.

Og se! En hattebutikk! Det trodde jeg ikke fantes lenger.

Bratislava er en usannsynlig sjarmerende by. Praha er kanskje vakrere (og større, og mer turistbefengt). Bratislava er på størrelse med Oslo, og det er ikke alle deler av byen som er severdige. Man tråler nok gamlebyen på kryss og tvers på en dag, og i løpet av en dag til har man sett borgen, og kanskje fått med seg en konsert. Men likevel har jeg god lyst til å reise tilbake. Jeg har lyst til å gå til messe i kapusinerkirken, hvor de åpenbart har et kor med ambisjoner. Det er mange større og mindre utstillinger og museer her som vi langt fra har fått med oss. Og en annen gang vil jeg leie sykkel eller bil. Det er svært mange interessante steder godt innenfor dagsturdistanse. Wien er nærmest, men det er ikke mer enn et par timer til Budapest heller. Og det er flere severdigheter man kan sykle til, både i Østerrike og på denne siden av grensa. Bratislava ble hovedstaden i keiserriket Østerrike-Ungarn da tyrkerne okkuperte Budapest. Det er derfor så mange keisere og keiserinner er kronet i St. Martinskatedralen. Orgelgalleriet i denne kirken er planlagt av Franz Liszt, som ville ha plass til fullt symfoniorkester og kor oppå der. Byen har mye innfløkt historie i bagasjen.

Og så er det dette mer udefinerbare. Jeg har besøkt en del storbyer i Europa gjennom årene. Noen frister til gjentakelse, andre ikke. Det er ikke for ingenting at jeg har vært fire ganger i Praha i løpet av siste halvannet år. Jeg er også svært glad i København og Dublin. London er også et kjært reisemål, men den er stor, travel og turistbefengt. Med mindre du reiser på en tid av året hvor været er ufyselig, vær forberedt på kø. Lang kø. Wien, Budapest og Paris er imponerende byer, men den umiddelbare trivselsfaktoren har manglet for meg, selv om jeg gjerne drar tilbake, ikke minst for å gå på konsert eller opera.

Jeg har også besøkt Berlin og Madrid, ingen av stedene frister til gjentakelse, selv om det er mye jeg ikke har sett der og. Og mye historie i veggene. Men ingen av disse stedene appellerte særlig til meg.

Roma er i en klasse for seg. Nå er det lenge siden jeg har vært der. Kanskje på tide med en tur dit igjen? Men det er mange steder jeg ikke har vært. Alle de baltiske landene sies å ha flotte hovedsteder. Jeg har aldri vært i Lisboa heller. Det er mye man bør få med seg mens man er gangfør 🙂