Siste dag i Praha for denne gang…

Fikk vi med oss en liten smule mer shopping, og deretter Tosca på Statni Opera. , det var svært bra. Imponerende solister. Og klok av skade spiste vi rett i nærheten. Jeg brukte Tripadvisors funksjon for å anbefale restauranter i nærområdet, og vi spiste på Cestr. Dette er en litt oppgradert versjon av Lokal, som vi liker svært godt. Maten var god, betjeningen framifrå, men akustikken i lokalet var ikke bra. Det føltes bråkete å sitte her. Men vi fikk da mat. I motsetning til forrige operakveld.
Praha er en fantastisk by. Har du ikke vært her, har du gått glipp av noe.

Shopping og opera

 

Torsdag formiddag shoppa vi så det holdt, deretter var vi i operaen og så La Traviata. Det var fint…

image

Og heldigvis fikk vi oss litt mat i operaen, for etterpå ble det smått stell. Vær obs på at mange restauranter stenger såpass tidlig at det kan være vanskelig å få mat etter operaen. Vi endte denne kvelden opp med sein og kald pizza på rommet, som ikke var det vi hadde bestilt. Men bedre enn å sulte…

image

 

Fredagen derimot, hadde jeg overtalt englebarnet til å bli med på Segway-tur. Hun trodde nok hennes siste time var kommet….

10866851_10204846603580899_2095466550_n[1]

 
farvel-selfien?
image

 

Men det ble en kjempefin tur, med Marek som hyggelig guide.

image

 

Her bor statsministeren, men han var ikke hjemme, så vi ble ikke bedt på kaffe

 

image

image

image

image

image

image
The Lennon Wall
image
Etterpå var vi litt kalde og veldig sultne – og bevilget oss en tre retters lunsj..
image
Noe som ikke var til hinder for å spise luksusmiddag på Bellevue med utsikt til Prahaborgen seinere på kvelden. Vi klarte riktignok bare to retter. Men fikk både en lekker trøffelsak før hovedretten (lam til Kjersti, kalvefilet til meg (bildet)) og en liten sorbet før desserten, sånn i tillegg. Denne plassen anbefales. Ikke billig (dvs denne luksusmaten kostet omtrent det samme som en gjennomsnittlig norsk restaurantmiddag), men verd pengene. Og selv om det er “fint” er det slett ikke snobbete. Kelnerne er hyggelige, hjelpsomme og spøkefulle.
image

 

 

image

image

Shopping og koselig sammentreff

Vår første ordentlige dag i Praha ble denne gangen brukt til shopping og museumsbesøk. Vi besøkte granatmuseet, som har mange interessante opplysninger om disse edelsteinene som blir gravd fram i en gruve her Tsjekkia.. De finnes i flere former, og er tillagt forskjellige magiske egenskaper. De burde hatt en brosjyre eller til og med en bok med informasjon? En del fins på nettsiden deres, da. Litt lenger borte i gata lå Mucha-museet, som vi selvsagt også måtte få med oss. Veldig interessant, vi lærte masse om denne store, tsjekkiske kunstneren. Kjersti er nok mer kunstnerisk anlagt enn meg, men jeg syntes også det var mye interessant å se.20141217_130234 Lunsjen ble inntatt på “Soup in the City”. God ertesuppe. Bear beer kunne jeg styre meg for. Mer shopping…
20141217_163410
Og en siesta på rommet før kvelden ble tilbragt på Jazzbåten. 20141217_202301
20141217_210806

20141217_202333
Og på vei hjem

20141217_220616

Og kvelden før oppdaget vi at min svoger og svigerinne med to “barn” befant seg i Praha – og vi hadde en koselig familiemiddag

jpg”>wpid-20141216_213114.jpg

Til Praha for sjette gang…

Denne gangen på nytt hotell, imøtesett med en viss skepsis, da det kostet ganske mye mindre enn hotellene vi har bodd på før, og var NESTEN like sentralt (mao fint innenfor gangavstand til det meste). Så langt har det vært en svært så positiv opplevelse. Det virker ganske stort, flott oppusset (dette er også et gammelt hus). Rommet er fint, større enn vi har opplevd før – og jeg bad om å få et rolig rom mat bakgården. Det har vi fått, den inneholder en nydelig liten hage. Siden vi sov lite i natt begge to – og Kjersti lite natta før der også, har vi ikke store ambisjoner i dag. Vi rusla til vårt stamsted Lokal, spiste mat og drakk øl, og tar nå en siesta. Jeg prøver å samle tankene om litt fornuftig planlegging. Shopping, to operaer og kanskje jazzbåt eller en utflukt av noe slag. Men dette hotellet frister til å bestille en annen gang også.

image

image

image

image

image

image

image

God service!

Tar fram et tidligere nyttårsforsett og minner meg selv om dette.

Jeg har i løpet av den siste tiden opplevd et par tilfeller av usedvanlig god service. La meg først berømme kundeservice hos flust.no. Det er der du samler opp trumfbonusen din, hvis du er i besittelse av et slikt kort. Da jeg fikk meg sous-vide, kjøpte jeg også en vakumeringsmaskin – fra flust. Dette er et snaut år siden, men her for et par uker siden sluttet den å virke. Jeg sendte en epost til kundestøtte og mente dette måtte være innenfor garantitiden. Ingen problem med det, jeg fikk valget mellom ny maskin eller bestilte noe annet. JEg spurte om det hadde vært mye klager på denne – det hadde det ikke – noe også tilbakemeldinger fra kunder kunne bekrefte. Bestilte ny, som ble sendt umiddelbart, med pakkesporing til meg. Men dagen etter leverte posten følgende feilmelding: Avvik i produksjonen. Etter tre dager med dette, sendte jeg en epost til posten.no og spurte hva dette skulle bety. Etter EN UKE fikk jeg svar. Sendingen var ødelagt under transport og returnert til avsender. Ny epost til flust.no – som prompte sendte meg en ny, som ankom etter et par dager uten postproblemer. Men den virka ikke! Da ga jeg opp, og kjøpte en på Obs. Som virker. Men på flust.no sin kundestøtte var de like blide, sendte meg frankert returskjema og refunderte pengene mine til flustkontoen. Det kaller jeg service. Det er jo ikke deres feil verken at posten ødela den første maskinen, eller at den andre var defekt i utgangspunktet.

Stjerne i boka også til komplett.no – hvor jeg bestilte nettbrett søndag formiddag. Mandag kl 10.40 tikket hentemeldingen inn på mobilen. Den var ikke levert av Posten.

Tryllefløyten – lokal versjon

Ringsakeroperaen har lagt svært mange alen til sin vekst siden den ble etablert av entusiaster i 1979 og fram til den nå er inne på statsbudsjettet. Jeg har langt fra sett alle forestillingene, men mange nok til å ha sett en rivende utvikling. Den siste produksjonen burde jeg kanskje ikke si noe om, siden jeg bare fikk med meg halve.

Men  jeg kan ikke dy meg. Tryllefløyten er en opera jeg har et forhold til – og som jeg har blogga mye om.

Jeg gikk til forestillingen med bange anelser, etter å ha sett denne anmeldelsen.

HAs bildegalleri fra forestillingen

Tryllefløyten er en fabel, et eventyr. Det er en fortelling som kan gis svært mange fortolkninger – det er ikke det at jeg mener originalens libretto og sceneanvisninger på død og liv må følges til punkt og prikke. Schikanereds løver av pappmasjé hadde neppe slått an i dag.

Ringsakeroperaens oppsetning imponerte på mange måter. Sangsolistene har blitt stadig mer proffe, og her presenterte man et ensemble som gjorde en svært god jobb. Tamino imponerte meg mest av de jeg hørte – men nivået var jevnt over svært godt. Kostymene og scenografien var også særdeles flotte – og her er det fortsatt entusiaster som sitter og syr. All ære!

Dersom noen av statsbudsjettets penger skal gå til musikalske forbedringer neste år, bør man kanskje satse på flere profesjonelle strykere? Jeg er ikke musiker, men selv jeg kunne høre at det skurret litt her. Det er muligens en vanskelig balansegang, Hedmark symfoniorkester er blant Ringsakeroperaens stiftere – men skal man satse på musikk på dette nivået, trengs nok noen forsterkninger. Blåserne låt imidlertid fint i mine ører, og fløyten var heldigvis på plass Smilefjes

Men så var det presentasjonen og regien, da….

Det  fins mange gode fortolkninger av Tryllefløyten i moderne form. En dansk oppsetning lagt til sirkusmiljø fikk svært gode kritikker. For noen år siden så jeg en oppsetning i Praha som var så minimalistisk som det gikk an – scenografien bestod av et stort tøystykke og en gardintrapp. Likevel – en flott forestilling!

I Brumunddal skurra det litt helt fra start. Tamino er ikke nødvendigvis Johnny fra Stovner, men i alle fall en overklassegutt, som forviller seg inn i et strøk med en luguber nattklubb hvor en av nattens løse fugler står og røyker lent opp mot veggen. I originalen skal “uhyret” være en slange, men mange fortolkere mener at uhyret representerer kvinnelist, så la gå at det er en prostituert dame. Men hvorfor i all verden skal hun plutselig gå løs på Tamino og forsøke å banke ham? Noe hun neppe vil klare. Og sånn helt uten videre? Og hvorfor synger han fortsatt, som det står i norsk oversettelse av librettoen (for de har jo ingen skrupler med å gjøre om på teksten ellers…) “Nå nærmer den seg, nå nærmer den seg”? Jeg hadde trodd mer på fortolkningen om hun hadde forsøkt litt aggressiv markedsføring- for å si det sånn. Og det hadde ikke kostet noe å endre pronomenet? Selv ikke frimurere omtaler kvinner som “den” eller “det”?

Og derfra blir det bare verre. De tre damene er suverene – og der trodde jeg kanskje at vi var tilbake i eventyret, de har eventyrlige flotte kostymer og synger vakkert. Og tuller og fleiper ikke mer enn librettoen gir dekning for. Det samme gjelder Nattens dronning, men så snart vi kommer til Sarastros rike minner det hele mest om  en dårlig russerevy. Må erklære meg fullstendig enig med HAs anmelder. Noen av påfunnene er helt sikkert morsomme, men det blir så mange av dem at de forstyrrer musikken, og det hele blir bare slitsomt. Og ikke minst – folk som ikke kjenner operaen (jeg har jo den fordelen – eller ulempen – at denne operaen kan jeg bortimot utenat) skjønner ikke bæret, blir helt forvirret og blir bare sittende og le hjelpeløst av alt som foregår. Jeg snakket med noen av dem i pausen, og måtte prøve å resymere litt av hva som egentlig var historien. I den grad dette var en fortolkning av fabelen, så er den tolket som en ren komedie. Selv de vakreste musikalske øyeblikk blir til tull og fjas.

Jeg bestemte meg for å gå. Delvis fordi jeg skulle tidlig opp på vakt neste dag, og delvis fordi jeg hadde fått mer enn nok platt humor.

“Mozart” satt oppe i en luke på veggen.

Maynard Solomon skriver i sin biografi om Mozart at han dirigerte de to første oppsetningene av Tryllefløyten selv. Deretter besøkte han teateret mange ganger, i selskap med venner og familie. Men en kveld ble han sittende ved siden av en kar som brølte av latter av alt som foregikk på scenen, uansett. Mozart ergret seg stadig mer over dette, tok fram librettoen og forsøkte å forklare mannen noen av poengene i teksten. Det hjalp ikke. Mannen lo fortsatt høyt og skrallende av absolutt alt. Stakkars Mozart gav opp, kalte ham “ein Papageno”, og forlot teateret.