Månedlige arkiver: januar 2011

Fredsprisen til internett?

Publisert av
Svar

Det er fremmet forslag om dette. Lenge før verdens første Facebook-revolusjon var et faktum. Nå frykter verden for stabiliteten i Midt-østen (i den grad det finnes noe slikt, dette er vel pr. definisjon et temmelig ustabilt område). Men det er jo tankevekkende at myndighetene satte så mye inn på noe ingen trodde var mulig – å fjerne Egypt fra internett. For noen dager siden kunne vi også lese at framtidas kriger vil utkjempes uten blodsutgydelser. Måtte det være så vel. USA har en lite ærerik historie – de har støttet nokså mange diktatorer og demokraturer i dette området – som det minste av to onder, muligens? Nå gjenstår det å se hvordan det går, vi får håpe at folk i Tunis, Egypt og andre steder oppnår mer enn å erstatte et korrupt og diktatorisk regime med et annet – med andre støttespillere.
Det er mulig. Spania, Portugal, Hellas (?) og de fleste østeuropeiske land er eksempler på dette. Men det forutsetter antagelig et visst utdannings- og opplysningsnivå i befolkningen. Kanskje gir det nettopp håp at dette betegnes som en Facebook-revolusjon? Mao – folk kan lese. De har orientert seg om hva som skjer i nabolandet.
Og internett gir helt unike muligheter til innblikk i hvordan folk har det andre steder – på et helt personlig nivå.
Jeg har i det siste lest noen kvinnelige bloggere fra Saudi-Arabia, som vel er et av verdens mest lukkede og undertrykkende land. Men internett har de…
http://blueabaya.blogspot.com/
http://saudiwoman.wordpress.com/
Og det finnes mange flere…
Også i vår hjemlige andedam har internett vært nyttig i den siste tiden. I den såkalte «Maria Amelie»-saken har media gått i takt – men folk kan lese både Marias egen blogg og bloggere fra Kaukasus og Russland – og tenke selv. I den grad de er i stand til det, en del kommentarer på avisartiklene kan jo tyde på vesentlige mangler her…

Folkemeningen har snudd?

Publisert av
Svar

Jeg mener i alle fall nøyaktig det samme som jeg gjorde i starten. Maria – eller Madina – har vært på flukt siden hun var tolv år. Hun er godt integrert i Norge, snakker svært godt norsk og har høyere utdannelse. Hun vil gjøre mer nytte for seg i Norge enn noe annet sted, og vil ikke ligge noen til byrde. Å sende henne ut på en byråkratisk ørkenvandring er milldt sagt dumt. Om det nå skulle være slik at hennes fars fiender i Nord-Ossetia fortsatt streber familien etter livet, eller finner det for godt å kidnappe eller drepe henne når hun kommer dit – hva vil det føre til for norske myndigheter? Skjegget i postkassa er vel bare forbokstaven… Om det ikke er slik, og hun blir sittende her i 6 måneder i påvente av pass og utreisetillatelse – hva er vitsen?
Hun bør bli værende her og få lov til å gjøre nytte for seg.
Man bør kanskje heller bruke ressursene på å spore opp andre papirløse, og vurdere deres sak individuelt?
Virker som både hennes foreldre og Mulla Krekar burde sendes hjem lenge før Maria – eller hva?

Neste parfymetest

Publisert av
Svar

er Cuir d’Iris. Eller Lær-Iris. Bemerkelsesverdig hvor mye mer fancy det ser/høres ut på fransk? Hohoho.
Denne er også veldig god. Mannfolket liker den. Den varer lenge. Beskrivelser her.
Absolutt en interessant duft med komplekse toner – som sikkert utvikler seg forskjellig på forskjellig hud.

Dette er morsomt, men jeg har fortsatt ikke funnet noen som topper favorittene mine:
Calvin Klein – Truth og Kenzo – Flower.
Begge har lekker duft og flotte navn som passer akkurat til meg 😉

Fjesboka…

Publisert av
4

Erik Newth er ferdig med den. Jeg er så gammel at jeg faktisk nettopp har begynt – og er ikke enig med Erik. Nå er jeg en skeptisk person i utgangspunktet, og har skjerpet personverninnstillingene på kontoen min betraktelig i forhold til det som anbefales, og jeg godkjenner ingen venner med mindre jeg faktisk føler at jeg kjenner dem. Ikke nødvendigvis irl – jeg har mange venner jeg aldri har sett, men jeg kjenner dem godt fra andre steder på nettet, for eksempel det koselige nettstedet Hagegal. Dermed møtes jeg ikke av «en strøm av likegyldigheter» (ok, noen er det…) når jeg åpner kontoen – jeg opplever det heller som et hyggelig «hei på dere» når jeg ser hva familie, venner og kjente driver med.
Mao. jeg tror dette er i stor grad opp til en selv, som det meste annet her i livet.
Det som egentlig er mest irriterende er farsotter som «post xxxxxx på statusen din, dersom du….blablabla». Sånt gidder jeg konsekvent ikke.
Det finnes også grupper som er for eller mot det meste – mulig folk føler seg litt snillere, mer engasjert eller hvavetjeg ved å melde seg inn i sånt – men HJELPER det?
Det tror jeg neppe – dersom ikke gruppa drives av ildsjeleler som faktisk gjør noe i det virkelige liv OGSÅ.
For eksempel ser det ut til at (minst) tredje runde av en slags brystkreftkampanje går rundt på facebook. Sist var det «hvor liker du å gjøre det» – dvs henge opp veska di. Jeg skrev noe grettent på bloggen da også, om jeg ikke husker feil.
Nå er det diverse alkoholholdige drikker som florerer. Jenter: Vet dere ikke at alkohol er en klar risikofaktor for brystkreft? Og tror du et eneste menneske er blitt noe friskere eller blitt forhindret fra å utvikle kreft fordi vi holder på med sånt tull?
Linker heller til denne, jeg.

Hilsen gamle, sure tante Sofie

Mer parfyme…

Publisert av
2

Etter å ha forsøkt de 4-5 første forslagene jeg fikk på bloggen til Alt Godt, bestilte jeg 4 til også. Er i full gang med utprøvingen.
Dagens duft er L’eau d’hiver – som etter mine ringe kunnskaper om fransk betyr noe i retning av vintervann. Ikke noen fristende eller oppløftende betegnelse, men den er faktisk ganske god. Meget diskret.
Stort sett enig i beskrivelsen som gis her, selv om jeg ikke merker noe til det første «blast of bergamot». Jeg lukter ikke bergamot her i det hele tatt- begynnelsen er mer enn anonym i min nese, men den tar seg opp etter hvert.
… fortsettelse følger, fra en særdeles amatørmessig parfymeblogger….

Mer om Maria Amelie

Publisert av
5

Ansvarsfraskrivelse
Risnes mener at hvis Regjeringen legger opp til en slik løsning, så har man gått sirkelen rundt, og er tilbake i asylsporet og den store diskusjonen rundt sterke menneskelige hensyn.

– Det smaker av ansvarsfraskrivelse, og det er ikke det klokeste av Regjeringen akkurat nå. Løsningen smaker også litt av at alle her vil unngå å sitte igjen med «Svarteper», sier han.

– Jeg får håpe at eksperter i forvaltningen har denne kunnskapen og gir innspill til regjeringen slik de kommer opp med et luftslott av et forslag, sier han.

Statssekretær i Justisdepartementet, Pål K. Lønseth (Ap) sier at hvis det avdekkes, i denne konkrete saken eller andre saker, at departementet har et regelverk som ikke er hensiktsmessig i forhold til arbeidsinnvandring, er det helt naturlig å se på dette regelverket.

Han presiserer imidlertid følgende:

– Hun må som alle andre søke arbeidstillatelse fra hjemlandet. Men i den grad det viser seg å ligge noen urimeligheter i regelverket, også i utvisningsreglene, som hindrer kloke hoder å komme til Norge, skal vi vurdere det hvis problemstillingen dukker opp, sier han.

Sitat fra Aftenposten i dag. Dette smaker så absolutt av ansvarsfraskrivelse. Men de får nok ikke dø i synden. Kjæresten er beredt til å følge henne til Russland, og hun har så mange venner her i landet, at presset blir nok holdt oppe.
Men alle har ikke det…
Likhet for loven har vært framholdt som et argument fra begge sider. Men er det relevant? Det er vel slått fast at Maria ikke trenger politisk beskyttelse. Hvorfor skal vi så beholde henne her i landet? – Jo fordi hun er en ressurs vi trenger.
Det er kanskje litt vanskelig for noen politikere – inkludert statsministeren – som åpenbart mener at stakkars Maria må gå gjennom et formålsløst byråkrati, både her og i Russland – og så skal hun få komme tilbake, fordi vi er da ikke helt urimelige heller. Og selvsagt trenger vi hennes kompetanse, og selvsagt ser vi at hun er godt integrert og motivert for å være her i landet.
Hallo?
Hvorfor ikke si det med en gang? Maria Amelie har nedlagt mye arbeid og innsats for å bli norsk, hun føler seg hjemme her og har mye å bidra med i vårt samfunn. Hvorfor i all verdens rike skal hun måtte tilbringe uker, måneder eller år i Russland – tid som hun kunne brukt til produktivt arbeid her i landet – bare fordi byråkratiet må få sitt?
Selvsagt betyr ikke det at alle som oppholder seg her i landet – lovlig eller ulovig – derfor må få opphold på ubestemt tid.
Ja – vi vet alle at det finnes folk som utelukkende er opptatt av å fylle kravene til norsk uførestønad, så de kan reise hjem med denne støtten og leve som grever i hjemlandet. De finnes. Det burde ikke være altfor vanskellig å avsløre sånt? Og heller vedta noen regler som rammer disse, enn regler som hindrer folk som Maria å bli i Norge – eller tvinger henne til dyre og tullete krumspring i Russland.

Hva i all verden…

Publisert av
3

er dette for noe?
Å sende åtte politifolk ut for å pågripe en papirløs flyktning, på Nansenskolen – i Nansenåret? Hva slags politisk signal er det? Er det ingen som husker Nansenpassene lenger? Og samtidig bruker vi ressurser på å sende Mulla Krekar på hotell?
Er dette en bevisst provokasjon, eller hva?

Greit nok at man ikke skal kunne trasse seg til oppholdstillatelse bare man klarer å oppholde seg ulovlig i landet lenge nok, men det må da være lov å bruke hue en liten smule?
Hadde hun brukt tiden under sitt ulovlige opphold til å begå kriminelle handlinger – da er det ingen sak å forstå utkastelsen.
Men det har hun ikke. Hun har skaffet seg en utdannelse, forsørget seg selv og har nå en kompetanse som Norge trenger. Hadde hun søkt opphold og arbeidstillatelse fra Russland, med den kompetansen hun har, ville hun sannsynligvis fått det innvilget, men det var jo ikke noe alternativ for henne siden hun kom hit som mindreårig sammen med foreldrene.

Og hvordan vil det gå med henne i Kaukasus? Hun kjenner antagelig ingen der lenger, hennes norske utdannelse er sannsynligvis ikke særlig brukbar – for alt jeg vet vil hun bli forfulgt der også.

Jeg kan ikke på noen måte se at noe bruk av fornuft i enkeltsaker skal føre til at man må la alle andre papirløse bli værende også.

Andre folk – inkludert mindreårige – sitter på mottak i evigheter mens byråkratiets kvern maler ulidelig langsomt.
I dette tilfellet er saksbehandlingen ekspeditt og politiet slår til på flekken.
Det lukter politisk prestisje – og her blir det nok ballade…

Edit:
Maria blir utvist, og Russland har sagt ja til å ta imot henne. De har åpenbart mer vett enn oss (en ressurssterk kvinne som dette burde jo alle ha vett til å sikre seg), men gagner det noen? Hun føler seg ikke som russer og hva er poenget ved å tvinge henne, så lenge hun ikke ligger noen til byrde her i landet? Skjønner ingen ting…

Jeg får heller fortsette å lese Vårt Land

Publisert av
Svar

Her er en meget sterk historie om lille Evy Kristine, som visstnok også var på TV 2 i helga. Mor har også lagt ut en blogg/minneside hvor hun skriver meget godt om hva familien gikk gjennom i løpet av Evy Kristines korte liv.
Mye stoff til ettertanke, særlig for oss som til daglig jobber med gravide og fødende. Mye av det er temmelig sjokkerende – at leger og annet helsepersonell kan vise så liten respekt for andres valg og rett til selvbestemmelse er ille å lese om. At det kan være fort gjort å si ting som andre kan ta ille opp uten at det var slik ment, er vel noe alle som omgås andre mennesker har opplevd, men det disse foreldrene møtte var i stor grad et helsevesen hvor det ikke var særlig plass til og respekt for et litt annerledes valg. Og når vi først har selvbestemmelse, hvorfor blir det i så stor grad tatt for gitt at man skal velge som «alle andre»?
Det å få beskjed om at man er gravid med et barn som etter all sannsynlighet vil dø i løpet av fosterlivet eller kort tid etter må være såpass knusende at respekt, rådgivning og tid til å fordøye opplysningen og ta den innover seg i eget tempo burde være en selvfølge.
Dagens fosterdiagnostikk gir stadig økende muligheter for å sortere ut barn som ikke er perfekte. Uten at det i særlig grad blir debattert. Hvor nær designbabyen ønsker vi egentlig å komme? Hva skjer med foreldre som får påvist et barn med Downs syndrom? Blir det nærmest tatt for gitt at de velger abort? Jeg håper ikke det. Jeg skulle gjerne sett Sturla Eik-Nes sine refleksjoner også på nettet, Vårt Land?

Selv fikk jeg mitt fjerde barn for snart 17 år siden. Da manglet jeg litt over to måneder på 38 år, som også da var grensen for automatisk tilbud om fosterdiagnostikk her i landet. Jeg gjorde meg naturligvis noen tanker om det, men endte med å være glad for at jeg slapp å ta stilling til akkurat dette spørsmålet, og tok det som det kom :-). Ultralydundersøkelsene var heller ikke så gode som i dag, vi fikk ikke en gang vite kjønnet på babyen, gynekologen hadde hatt sinte foreldre i gangene før, med feil farge på barnevogna, som han sa.