Nå har jeg også tatt opp spirekassa. Og flyttet de litt forvokste tomatspirene fra badegolvet og inn i lyset på et kjølig rom. Kanskje blir det vår en gang i år også, selv om det ikke ser sånn ut foreløpig. Det laver ned med hvitt. Nå er heldigvis temperaturen mer levelig, men det later til å bli en stund til det er håp om å grave fram drivhuset. Jeg satser på at våren kommer til påske i år også, den pleier det.
Drapsstatistikken i Norge har så langt i år vært dyster lesning. Etter flere år med nedgang i antall drap (i alle fall i følge statistikken), hadde aftenposten 23. februar dette oppslaget. Siden da er det vel skjedd enda to drap, og Faiza ble den fjerde kvinnen i år som er drept av, eller antagelig i det minste på oppdrag av – en sjalu mann.
Den 20 år gamle kvinnen som for kort tid siden ble drept i Asker hadde kort tid før drapet endret sin status på Facebook til singel. Den drepte og drapsmannen etterlater seg en få måneder gammel baby som ikke kommer til å huske sin mor.
På vei til dagens handletur, var internett og sikkerhet i forhold til dette et tema på et radioprogram på P2. De intervjuet to kvinner som oppholdt seg på krisesenter i Oslo, begge truet på livet av tidligere kjærester/ektefeller. Den ene torde aldri sove mer enn noen få netter på samme sted. Ingen av dem torde selvsagt legge igjen spor på internett. Begge levde på hemmelig adresse og med skjult identitet. Begge skammet seg over at de hadde vært i forhold hvor de ble utsatt for vold og trakassering.
For en tid tilbake var det antydning til fokus på dette problemet. Avisene slo opp navn og bilde på alle kvinner som var drept av sine menn de siste årene. Og det var ikke få. Enda mange flere lever i konstant frykt og blir banket opp jevnlig, selv om de ikke er drept. Ennå. Det kom et lite pip fra justisministeren om at man kanskje måtte se på om ikke det er voldsutøveren heller enn offeret som bør ilegges bevegelsesrestriksjoner i slike tilfeller. Men skjedde det noe? Nix. Det hele later til å ha kokt bort i kålen.
Så kan vi jo heller fortsette å diskutere hva vi skal gjøre med “æresdrap”, som disse forferdelige muslimene visstnok begår. Det er mye enklere, de er jo “noen andre”. Da slipper man å ta innover seg at folk i alle farger og fasonger er representert på denne uhyggelige statistikken. Sånn rent bortsett fra at alle gjerningsmennene er MENN, altså. Men det er visst en ren tilfeldighet.
Radioprogrammet avsluttet med et intervju med den svenske kvinnen som opplevde at begge hennes barn for noen år siden ble drept av en sjalu kvinne som hennes mann hadde hatt en sommerromanse med. Hun ble angrepet selv også, og overlevde med nød og neppe. Hun framsto som svært klok og reflektert etter det hun hadde vært gjennom. Før denne hendelsen skrev hun blogg, og det ble stilt spørsmål om hvorvidt dette kunne vært til hjelp for drapskvinnen.
Hun skriver fortsatt blogg – mye om hvordan det i det hele tatt er mulig å leve videre etter en hendelse hvor begge hennes svært små barn ble brutalt drept. Men hun advarer mot å bli for personlig: Skriv gjerne om tanker og følelser, men ikke om hvor du har tenkt deg om kvelden, at du er alene hjemme - sånne ting. Man kan selvsagt ikke innrette livet sitt ut fra muligheten for at man har en gal stalker et sted der ute – men det er nok lurt å tenke litt sikkerhet, både på nettet og ellers i livet.
Og så er det dette med kjønnsperspektivet, da. Jeg skrev noe om vold for en tid siden også, og en god del menn kommenterte at jeg kunne bare stikke pipen i sekk, dette er ikke et mannsproblem: kvinner slår også.
Den siste kvinnen opplevde dette til gagns. Men forskjellen var her at mens menn vanligvis går løs på kvinnen som har forlatt ham, så gikk denne sjalu kvinnen løs på “den andre kvinnen”, og enda verre: hennes barn. Og barna betalte prisen – de ble begge drept. Dette er jo en forferdelig historie uansett hvordan man snur og vender på den, men den er så sjelden at det er vanskelig å utlede noen konklusjoner eller tiltak ut fra dette.
Som regel er det kvinnene som blir drept.
Men det er også kvinnene som framstilles i media som gale kaninkokere, ikke sant?
Ytringsfrihet og religionsfrihet er grunnleggende verdier i ethvert demokratisk samfunn. Også ytringer som noen tar anstøt av må respekteres og være lovlige. Men vi skal ikke være blinde for at noen ytringer brukes for å fremme antidemokratiske og fordomsfulle formål. Var det viktig for Dagbladet å trykke de lenge omstridte Muhammedkarikaturene? De fleste med tilgang til internett har vel sett dem nå – og de tilfører ikke samfunnsdebatten noe nytt. Eller var det et desperat forsøk på å rette opp sviktende salgstall på bekostning av å fornærme og støte svært mange av Norges muslimske innbyggere?
All ære til de mange muslimer – og taxisjåfører – som gjennomførte fredelige demonstrasjoner mot Dagbladet som et uttrykk for hva de mener om dette. Jeg hadde til og med en viss sans for de tyrkiske hackerne, og må si jeg gliste litt da jeg så dette. Mindre ære til han som nå har stukket av til Saudi-Arabia, det virker som det er der han føler seg mest hjemme, så han får bare bli der får vi alle håpe.
Media har et stort ansvar her. Det selger kanskje flere aviser i øyeblikket ved å målbære de mest ekstreme ytringer, men er det formålstjenlig? Kanskje er det til og med farlig? Husk på at Hitler ble valgt i et demokratisk valg.
Det selger kanskje ikke like mange aviser å gi spalteplass til fornuftige folk som for eksempel Kadafi Zaman
Fremmedfrykt er et universelt fenomen. Vi blir alle litt skremt av folk som er annerledes enn oss selv. Demonisering av «de andre» er lett å ty til. Dette forekommer åpenbart hos nordmenn som deltar i den offentlige debatten – og som Framskrittspartiet skor seg uhemmet på, men det er grunn til å tro at det ikke har mindre grobunn blant muslimer, og den generelle hetsen som kommer fram i pressen i disse dager vil utvilsomt forsterke slike tendenser. Sånt kan føre til vold på lengre sikt, og det er trist og skuffende at noen av våre politikere velger å fyre opp under dette i stedet for å finne ut hva som kan gjøres for å motarbeide det.
Det burde jo være nok av eksempler internasjonalt å ta lærdom av. For eksempel var det en blogger som publiserte at nå er det mer vold i Oslo enn i New York. Vedkommendes konklusjon (og jeg vil ikke henge ut noen, så jeg poster ikke link) var at grunnen er den snillistiske regjeringen som har sluppet inn alt for mange «utlendinger». Hallo? Bor det flere «utlendinger» i Oslo enn i New York? New York må vel være et av verdens mest framtredende eksempler på en internasjonal befolkning som i stadig større grad har maktet å leve i fred med hverandre? Noen kjepphøye nordmenn burde kanskje lese litt historie – og merke seg at blant de folkegruppene som var vanskeligst å integrere tidlig på nittenhundretallet i New York var nordmenn? De holdt seg til sine egne, snakket dårlig engelsk og blant unge, arbeidsløse menn fantes det kriminelle gjenger. Høres kjent ut?
(Og hvor integrerte er frp-nordmennene i Spania i dag? Jeg bare spør. Hvor mange av dem snakker flytende spansk?)
For å ta en personlig betraktning til slutt:
De har åpnet asylmottaket her på stedet igjen nå. Jeg treffer helt ferske innvandrere daglig. De aller fleste av dem er vanlige folk, opptatt av det samme som du og jeg, og tillike vennlige, høflige og takknemlige for å ha fått et sted å bo, selv om asylmottaket ikke er noe luksushotell og noen har problemer med det. Og så er det noen som har vært gjennom ufattelige lidelser der de kommer fra – og som er vanskelig å hjelpe både på grunn av språkproblemer, ressursmangel og at de ofte flyttes helt plutselig fra ett asylmottak til et annet. Uvisst av hvilken grunn. Hjelpeapparatet sitter måpende igjen etter å ha brukt mange timer og ressurser på å forsøke å få til noe – og så må de bare begynne på nytt et helt annet sted.
Jeg har også selv tilbrakt noen år i utlendighet. Riktignok i et annet europeisk land – men også der var det noen av mine medstudenter som stort sett holdt seg til omgang med andre nordmenn, og hadde for det meste foraktelige ord til overs for «Paddy» og hvordan ting fungerte i Irland på den tiden. Jeg syntes dette var pinlig. Har man frivillig reist til et annet land, så får man respektere hvordan ting er ordnet i det samfunnet, og innrette seg etter det. Man kan selvsagt kritisere – men det bør gjøres på en skikkelig måte. En av de «verste» i så måte satt jeg sammen med på flyet ti år seinere – til «reunion». Jeg har en tendens til å snakke rett fra levra og fortalte vedkommende hvor mye han hadde irritert meg i studietida, men ga ham positiv respons på at han åpenbart hadde endret standpunkt. (Han gledet seg veldig til å se Irland igjen…). Han sa noe om at det er lov å bli eldre og klokere. Og det er det jo – jamfør imamen som mente at Moyheldeen ikke var helt moden.
Det tror ikke jeg heller at han er.
Dette handler ikke om «oss» og «dem». Vi er alle mennesker. Noen er klokere enn andre. Noen har interesser av å hisse opp og skape konflikter. Før du biter på – spør deg selv om det egentlig gavner deg at du hater naboen?
Framskrittspartiets Ulf Erik Knudsen krever ikke-muslimske taxisjåfører, og har meldt seg inn i denne gruppa på Facebook.
Framskrittspartiet er jo også langt framme når det gjelder krav om norskopplæring for innvandrere. Det er jo bra. Folk som bor her i landet bør kunne norsk. Når man ser enkelte slike grupper på Facebook, så er det fristende å spørre om ikke Framskrittspartiet synes kravet bør utvides til også å gjelde innfødte nordmenn.
Mannen er åpenbart redd for å bli voldtatt av en muslim. Hadde det ikke da vært smartere å be om en kvinnelig taxisjåfør? Det fins jo voldtektsforbrytere som ikke er muslimer også, vettu. Men ikke så mange som er damer.
Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte, men jeg tror jeg velger en rå latter.
Edit: Og denne bloggposten fikk meg til å le enda råere. Tusen takk! (jeg ble jo liksom nesten grinete i forhold…)
Jeg har ikke meldt meg inn i noen hatgruppe på Facebook mot Mohyeldeen Mohammad. Selv om jeg mener at det han sier er forkastelig, og jeg fatter ikke hvorfor denne demonstrasjonen – som ellers var meget fredelig – valgte en sånn dust til å holde appell. Må bare erklære meg helt enig med imamen som sier at denne fyren er ikke helt moden. Med mindre imamen mente at mannen foreløpig ikke var moden til å gjøre alvor av truslene sine.
Det må være lov å gå i tog mot Dagbladet hvis man tar anstøt av tegningene de publiserer. Det må til og med være lov å brenne Dagbladet – avisen vel å merke, som en symbolhandling. Ikke huset eller journalistene. Uansett hvor mye idioti man synes de skriver. Og jeg må tilstå at jeg synes andelen idioti har tiltatt de siste åra. Men det er mulig jeg begynner å bli gammal. Mitt tiltak er å slutte å kjøpe Dagbladet. Og er har jeg visst mange med meg.
Jeg holder med Hadia Tajik som mener at Gud/Allah neppe trenger menneskelig beskyttelse. Det er lov å mene at andres ytringer er på jordet, og gi uttrykk for det – men ingen gudstro legitimerer voldelige overgrep mot andre mennesker.
for første gang i mitt syndige liv. I selskap med min far som blir 80 i morgen, og hans samboer. De var sannelig spreke – men takket ja til ørepropper 😉 Min far hadde en ekstra grunn til å møte opp, mitt yngste englebarn spilte på saxen hans, i de to innslagene hun var med på.
Det var gøy – og de var kjempeflinke. Selvsagt var kvaliteten – særlig på de forskjellige sangerne – litt varierende. Rock er heller ikke det jeg er mest opptatt av, men det var mye her som var verd å høre på. Ikke minst er det positivt å merke seg at «ungdommen nutildags» har et langt mer avslappet forhold til å opptre offentlig en det jeg tror vi hadde i min tid. De to som hadde konferansierjobben gjorde det glimrende. Vet ikke hvor mye som var improvisert, men det var nok noe.
Her har skolen gjort en kjempejobb. Har merket det siden døtrene gikk i småskolen – dette er noe det ble satset på, og det tror jeg alle elever har igjen for seinere. Mindre sjanse for å rødme, hakke og gå i stå ved viktige presentasjoner, framføringer og sånt seinere – uansett hva slags yrke man måtte satse på.
Blir så sint av å lese sånt at det er vanskelig å skrive noe saklig. Men helt siden Hippokrates har legeetikken vært nokså klar på det meste av dette.
Taushetsplikten er hellig. Nei – vi vil ikke angi ulovlige innvandrere dersom de trenger legebehandling. Det er to unntak i norsk lov. Dersom man regner med at man kan forhindre en alvorlig forbrytelse, kan man bryte taushetsplikten og kontakte politiet. Dersom man mistenker at barn lider overlast, har man faktisk plikt til å kontakte barnevernet. Det får klare seg, tenker jeg.
Å yte hjelp til dem som trenger det – uten politiske hensyn. Vil anbefale Siv & co. å finne litt dokumentasjon på hva norsk helsevesen gjorde under krigen. De tok seg utvilsomt av også tyskere når de trengte det – uansett om de hadde motstandsfolk gjemt i bøttekottet eller ei – og innlagte motstandsfolk (du har vel sett Max Manus) – ble heller ikke angitt til tyskerne.
Dette er vel de bærende prinsipper som gjør at Røde Kors får virke i de fleste krigssoner – de hjelper alle som trenger det av medisinske årsaker – uten å ta stilling til konfliktene.
Alt kan diskuteres – Leger uten grenser har et litt annet charter, og forsøker å sette lys på undertrykkelse og overgrep. Men de som mener at folk som har forvillet seg til et sted de ikke er velkomne skal nektes medisinsk hjelp, er jeg ikke så sikker på om jeg ønsker å diskutere med.
Og takk til moderne media kan også de som ikke kan dra inn til Store Studio få høre.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/604841
Mannfolket har reist til Oslo, siden det er hans bror som spiller fløyte her. Jeg sitter hjemme, men kan høre likevel 🙂
hrrmpf
tar tilbake det meste.
Dette var KUN tilgjengelig på direkten. Det er FOR DÅRLIG, NRK – i disse internett-tider. Man kan ikke forvente at publikum sitter klar og vet når ting er. Kommer man en halvtime eller en dag for sent, burde det fortsatt være mulig å få med seg. Burde ligge ute en uke i alle fall???