Spaghetti alla puttanesca

image

 

 

Skjøgens spaghetti. Første gang jeg har laget denne. Anbefales! Enkel og god middag på kort tid og til en rimelig penge.  Skjøgen visste nok hva hun gjorde. Jeg brukte sånn stort sett oppskriften til brødrene Price:

http://www.dr.dk/DR1/SpisemedPrice/Opskrifterne/Spaghetti_alla_putanesca.htm

  • 200 g sorte oliven uden sten
  • 2 spsk. kapers
  • 4-5 små rensede ansjoser
  • 3 fed hvidløg
  • 1-2 peperocini (små tørrede chilipebre)
  • 1 dåse flåede tomater
  • 1 spiseskefuld revet citronskal
  • 1 håndfuld finthakket persille
  • Olivenolie
  • Spaghetti

Limer den inn også, sånn for alle tilfelles skyld. Jeg gadd ikke hakke så grusomt, grovhakket litt og brukte knivinnsatsen til bamixen litt etter at jeg hadde hatt i tomatene. Det ble akkurat passe synes jeg. Pastaen skal være tørket,  men det hadde jeg ikke. Og har ikke blitt så avansert at jeg tørker min egen.

Hvor navnet kommer fra, er det ingen som vet. Her er Nigellas teori:

Well, how could I resist this translation of pasta alla puttanesca, whore’s pasta as it usually is described in English? The general consensus seems to be that this is the sort of dish cooked by slatterns who don’t go to market to get their ingredients fresh, but are happy to use stuff out of jars and tins. I hold my hands up to that. Or maybe one should just attribute the name gamely to the fiery tang and robust saltiness of the dish?

 

Slatterns. What a lovely English word 😀

Rule Britannia

Inspirert av brødrene Price og en studietid på de britiske øyer. Første gang i mitt syndige liv jeg har laget Yorkshire Pudding, men det var ingen heksekunst.
Kjøttbiten kunne hatt litt lavere temp om jeg hadde visst at jeg skulle servere den som roastbeef. Men uansett blir jo alt kjøtt mørt som smør i sous vide.

image

image

image

image

 

 

Yippeee, de heva seg!

image

 

Yum. Dette er god og grunnleggende mat. En saftig kjøttbit, stekte poteter og glaserte gulrøtter. Også den puddingen da.

 

Se på brødrene Price. De er ubetalelige…

http://www.dr.dk/DR1/SpisemedPrice/Udsendelser/20110906142556.htm

In search of the perfect pizza…

Begynner vi å nærme oss. Pizzastein på grill var ikke verst, men nå er utetempen ikke fristende til grilling. Og jeg kom over en artikkel om “baking steel”

image

image

image

image

image

Det gjorde susen, gitt. Selv om jeg kanskje burde ha latt stålet bli enda litt varmere. Men vi var sultne.
Og jeg fikk det levert på døra av en fyr fra Elverum.
What more can you ask?

God, men ikke spesielt fotogen mat i dag.

image

 

Forretten var en åttitallsklassiker – avocado med reker, dill og cottage cheese. Åttitalls eller ei, det er veldig godt, så lenge avocadoen er skikkelig moden. Rekene bør være ferske, det var ikke mine, men vi er ikke så godt vant her i innlandet.’

 

image

 

Hovedretten er jeg VELDIG fornøyd med, selv om den heller ikke er spesielt fotogen. Andebrystet ble marinert i salt/krydderlake i tre timer, deretter tørket av og lagt i sous-vide halvannen time på 60 grader. Som dere ser under gir det perfekt kjøtt tvers gjennom. Svidde skinnet med flammekaster til slutt (hehe, gøy!) Oppskriften på andebrystet lånte jeg her. Men i motsetning til bloggeren, syntes jeg det fungerte aldeles utmerket med flammekaster.  Og blomkålpureen med wasabi finnes her. Kjempegodt! Eneste merknad er at det burde kanskje også vært noe fruktaktig på denne tallerkenen. Tenkte på rødvinskokte pærer, men de pærene jeg hadde i hus viste seg å være modne for kompostbøtta. Eller noe syrlig kompottaktig? Hadde gjort seg. Neste gang.

image

 

Og til de som forsikret meg på facebook om at det ikke var mulig å mislykkes med creme brulee: Det ER mulig. Jeg forsøkte meg på sous-vide metoden, og var forsiktig med temperaturen i forhold til det som blir anbefalt. Gjorde to forsøk, siste på 82 grader (og jeg kontrollerte tempen med sukkertermometeret mitt, jeg tenkte kanskje den var for høy, men det var den ikke). Det er fortsatt for mye – den virket neste litt eggerøreaktig. Smaken var grei da – men ingen stor kulinarisk opplevelse. Men skam den som gir seg.

 

image

 

Og mannfolket var fornøyd. Han måtte strekke seg ut på sofaen…

Mette-Marits pasta

image

 

Asparges, sous-vide. 84 grader i en halvtime. Blir akkurat al dente. Jeg tilsatte en smørklatt og litt sitronpepper i posen

 

image

 

Sausen ble litt sånn etter eget hode. Har mye tomat i kjøleskapet. Så her er det hvitløk, løk og tomat. Fikk frese en god stund.

image

 

Aspargesen i badet. Grønnsaker har en tendens til å flyte opp, selv om man har trøkka ut all luften. Derfor en tallerken oppå posen.

Hjemmelaget pasta koker på 2-3 min. Når den var klar, helte jeg over halvannen desiliter kremfløte, og i panna oliven og tunfisk, som bare ble varmet opp. Blandet alt, og serverte med flak av parmesan. Det ble veldig godt. Men burde vært enda mer oliven. Tunfisk og oliven er jo en klassisk kombinasjon.

 

image

 

Mette-Marit? Dronning Sonja forteller at første gang de møtte henne, serverte hun og Haakon pasta med tunfisk fra boks, og oliven. Det er godt.

Høyrygg av okse, sous-vide

 

 

 

Takk til Arne som la ut dette bildet for noen dager siden og mente det måtte være noe for meg:
kjøtt

 

Jeg storma selvsagt ut og kjøpte en kjøttbit. Riktig nok ikke short rib, men et stykke høyrygg av okse. Dette er også grytekjøtt. Smakfullt, men seigt.

Etter tre døgn i sous-vide på 60 grader, fisket jeg opp denne pakka:

image

 

 

Kjøttet datt fra hverandre helt av seg selv…

image

 

 

og var blitt så mørt som indrefilet…

image

 

Jeg lagde en gryte av det. Braiserte sjalottløk, lagde saus med kraften, litt tomatpure, en god slump vin, litt for mye smoked paprika, hvitløk og urter.

Et beger rømme i til slutt, og når kjøttet kom i, var ikke paprikaen plagsom lenger. Men neste gang skal jeg dosere litt forsiktigere i utgangspunktet.

Dette frister til gjentakelse. Jeg synes ikke 60 grader var i overkant. Kjøttet var svakt rosa. Hadde det vært biff – litt mindre kanskje. Men dette skulle i gryta. Da var det akkurat passe.

 

Folkeskikk, elementært nivå

 

Tenk deg at du står overfor en vanskelig oppgave og finner ut at dette trenger du hjelp til. Du spør noen du kjenner, og vedkommende ber om betenkningstid, nettopp fordi oppgaven er stor og vanskelig, men sier så at h*n med glede vil hjelpe deg. Og begynner å forberede seg til jobben. Noe senere finner du ut at du antagelig ikke trenger hjelp likevel.

AVSTEMNING:

 

[poll id=”7″]

 

 

Har akkurat blitt utsatt for alternativ 3, og lurer på om jeg skal le eller gråte. Eller er det sånn folk er nå for tida? Hva tror du?

Politisk forvirret

Politikk er muligens det muliges kunst, men det er også vanskelig. Og det er vanskelig å skille klinten fra hveten, og sannheten fra propaganda eller direkte løgn. Etter at Erna kom til makten legger jeg merke til at mange av mine venner er ytterst pessimistiske og mener at alle velferdsgoder nå kommer til å bli rasert. De tror at Arbeiderpartiet/SV har kjempet fram alle sosiale goder mot en massiv borgerlig motstand i alle år.

Men er ikke dette litt historieløst? Hvem er det i Norge som regnes som syketrygdens far? Einar Gerhardsen? Nix.

Henrik Ameln. En høyremann. Tenk det.

Og det finnes flere av dem.  Johan Throne Holst er kanskje en av de mest kjente.  Og det finnes stadig folk med slike holdninger, også her lokalt i det røde fylket. For eksempel bedriftseieren som da jeg som bedriftslege kom til firmaet, fortalte meg at skifting av filteret i avsuget var en så bedriten jobb, at det kunne han ikke sette noen til. Han gjorde det selv. Og da jeg påpekte at det var et problem at flere eldre folk i firmaet hadde nedsatt hørsel, og likevel ikke “gadd” å bruke hørselvern, innførte han miljøradio uka før VM på ski. Gjett om det satt på alle mann i løpet av en uke?

Dette er ikke veldedighet, det er ren og skjær lønnsomhetstenkning. Folk som har det bra og føler seg verdsatt jobber bedre.

Det er ikke en venstreradikal tanke. Selv om venstreradikale tanker sikkert har vært nødvendige noen ganger for å få has på folk som først og fremst utbytter sine medmennesker.

Men det gjør venstreradikale også.  Stalin er jo bare ETT eksempel. Det fins utrolig mange flere.

Og husk at folketrygden ble vedtatt av en borgerlig regjering – regjeringen Borten, i 1966.

Her i Norge, hvor vi alle lever på den grønne gren, i forhold til det meste av resten av verden, er det egentlig fint lite våre politikere er uenige om. Det er derfor det nå er gått så dårlig med SV. Og min spådom er at det samme kommer til å vederfares Frp. Bare vent.

Jeg tror at det vi trenger i våre dager er mer miljøengasjement og mer motstand mot internasjonale korporasjoner som er blitt store nok til å presse regjeringer. Da har vi virkelig gitt slipp på demokratiet og muligheten for enkeltmennesket til å påvirke politikken. Og stadig fokus på hva som kan gjøres for å hjelpe de fattigste ut av fattigdommen. Tradisjonell bistand har hjulpet lite. Hva hjelper? Jeg holder en knapp på mikrofinansiering (Kiva, f.eks) inntil det motsatte er bevist.

Alle ønsker å klare seg selv.

Og innlegget var inspirert av denne TV-serien, som herved anbefales.

Pulled pork – juksegrilling på svarte vinteren.

image

 

Ny dings behørig testet. Pulled pork skal egentlig lages på grill/røykeri – på svak varme over lang tid, gjerne flere dager. Da smaker den skikkelig hickory når den kommer ut, og er en amerikansk BBQ-klassiker. Serveres med coleslaw og hamburgerbrød. Og passende BBQ-saus.

Men mange lager dette sous-vide, det er jo godt egnet til å holde lav temperatur over lang tid. Kjøpte en ferdig vakumpakket svinenakke og googla i vei for å finne passende temp og steketid. Det var ikke lett. Temperaturforslagene varierte fra 58 til 80 grader. Tiden er nok mindre avgjørende, men bør være minst ett døgn. Jeg gikk for 62 grader i 24 timer, siden denne middagen ble planlagt først dagen før den skulle serveres. Kjersti forlater huset i morgen, så da måtte vi jo be besteforeldre på avskjedsmiddag.

Note to self – for en annen gang. Jeg tror det hadde gjort seg med LITT høyere temperatur og enda litt lengre tid i badekaret.

Da jeg fiska kjøttbiten ut, brukte jeg flammekasteren på den for å få den litt brun i kænta. Og det var ingen sak å dra den fra hverandre med to gafler – som er selve opphavet til navnet. Likevel var det noen hinner og fettlag som ikke helt hadde smeltet – det skal de vel helst. Det er derfor jeg tror det hadde gjort seg med enda litt lenger tid og kanskje 64-65 grader. Kjøttet var til dels rosa. Men det gjorde jo ikke så mye, for det fikk en omgang i panna og ble tilsatt kjøttkraften fra posen og rikelig Bull’s Eye Kentucky style BBQ sauce og (hysj!) noen dråper liquid smoke.

image

 

Serveres med hjemmelaget coleslaw og hjemmebakte hamburgerbrød.

image

 

Det var veldig godt, om jeg skal si det selv – men det føltes kanskje litt feil å spise det i januar 😀

Får prøve igjen til sommeren – da kan den få finishen på grillen med innlagt hickoryflis – blir nok mer autentisk da. Kan jo også vurdere å lage sausen selv, men Bull’s Eye var slett ikke vondt.

image

 

Desserten var hvit sjokolademousse med friske bringebær. Ikke vondt det heller.

Årets nyttårsbetraktning.

 

 

Da var også 2013 gått over i historien.

Hva skjedde i år? Kanskje først og fremst at vår yngste datter flyttet hjemmefra. Empty nest syndrome? Vi gjør jo vårt beste for å skjemme bort Idefix, men det er blitt litt rart her, det må man si. Etter så mange år med liv og røre…

Kjerstidrartilbergen

 

Heldigvis hadde vi alle fire hjemme til julemiddag og noen hektiske juledager – og ikke minst verdens aller søteste:

jonasoganna

jonasogannajonasoganna

 

Ellers brukte jeg mye tid i årets første måneder til å grave i slekta, og hadde mange interessante stunder med det, både foran pc’n og i diverse arkiver. Prosjektet pågår fortsatt, om enn noe sporadisk.

I februar hadde jeg min første opplevelse som innvalgt lagrettemedlem/meddommer, men led den tort å bli stemt ut første dag. Det er jeg egentlig glad for, det var en usedvanlig fæl sak, hvor tiltalte i stor utstrekning hadde sørget for bevisene selv ved å filme de forferdelige overgrepene. Glad jeg slapp å se de filmene.

I april tilbragte mannfolket og jeg en uke i Bratislava. Bruk arkivfunksjonen i bloggen om du vil lese reisebrevene. Bratislava er en særdeles sjarmerende by ved Donau, med masse historie å se og oppleve. En tur hit kan anbefales på det sterkeste, også om du tenker at du egentlig vil gå på opera i Wien og spise gulasj i Budapest – begge disse byene er godt innenfor dagsturdistanse, og prisnivået og sjarmen i Bratislava banker begge disse mondene storbyene ned i støvlene etter mine begreper. Vi bodde på Marroll’s Boutique Hotel, en plass som troner på en særdeles velfortjent førsteplass på Tripadvisor, og makan til hotell tror jeg ikke jeg har bodd på.

I mai blogga jeg lite, i juni gjorde jeg noen spede forsøk på å minne meg selv om at dette egentlig er en hageblogg.

I juli blogga jeg bare mat….

Og det fortsatte jeg med i august, da jeg skaffet meg Airfryer – og visstnok inspirerte flere andre til å gjøre det samme…

I september reiste jeg på en ukes ferie i Tyrkia, med mine to yngste døtre.  Det var en deilig tur – vi slappet av så det holdt. Jeg drar gjerne tilbake til Tyrkia, både i håp om å få se litt mer av landets kultur og historie, og har heller ikke noe i mot å besøke det fantastiske hotellet igjen, jeg var særdeles imponert over Turquoise Hotel Resort & Spa. Valgnatta fikk vi med oss på WiFi

I oktober tok matblogginga helt av, jeg blogga ALLE middager den måneden. Hensikten var å inspirere meg selv og andre til å planlegge innkjøp og bruk av rester, slik at minst mulig mat blir kastet, samtidig som kostholdet bør være rimelig variert. Dette kan være en utfordring for små husholdninger bestående av 1-2 mennesker, men i våre dager har vi jo fryser.

Men turen til Vikingskipet på brukt- og antikkmessen var usedvanlig utbytterik i år…

Da året gikk mot slutten, var det selvsagt juleforberedelser som gjaldt.   Kjersti og jeg hadde, i år som i fjor, en flott tur til Praha hvor vi gjorde unna en god del juleshopping. Fikk i tillegg med oss to operaer og en jazzkonsert. Vi kom ikke hjem før 19. desember, så sylte og lefse er kjøpevarer i heimen i år, selv om det er enkelt å lage selv.

Likevel tror jeg dette året har stått i matbloggingens tegn? Årets siste hendelse i så måte, er julegaven fra min kjære far.  Disse har like god kapasistet og nøyaktighet som de langt dyrere du får kjøpt i Norge, og denne kom trygt fra USA i god tid før jul. Så langt har jeg brukt den til å koke egg, lage biff og en torskemiddag. Det siste var så langt det mest vellykkede, men skal definitivt tilberede mer kjøtt på denne måten.

Julegaven fra mine snille døtre har jeg også satt stor pris på og allerede brukt flittig.

Alt i alt må jeg bare si at vi har hatt et velsignet år. Alle i min nærmeste familie er friske og har ikke opplevd store katastrofer i år.  Måtte dette vedvare i 2014. Vi lever i en privilegert avkrok av verden, og bør passe på å ikke glemme det.