Nok en svensketur

Knipleforeningen i Norge holdt knipletreff på Eda i helgen. De nyfrelste kniplere Solveig og Hilde var ikke vonde å be, og kombinerte med en helgetur over grensa. Vi leide denne hyggelige hytta:

20170923_14014120978343.jpg Som ligger et godt stykke utenfor folkeskikken, men hadde alle bekvemmeligheter (unntatt internett). Her koste vi oss med cava og kniplinger

20170922_2043091530594129.jpg 20170922_204240650482616.jpg

Og gikk en sopptur i nærområdet. For et mangfold av sopp! Vi fant kantarell, traktkantarell, blå ridderhatt, steinsopp, champignon, piggsopp, stor parasollsopp og ganske mye annet som fikk stå i fred.

20170923_160626854266026.jpg 20170923_161344272050738.jpg

Så det ble en nydelig middag med sopp og Solveigs elgkarbonader. Det har sine fordeler å dra på tur med en kvalifisert kokk 🙂

Søndagen var det knipletreff, kjempekoselig

20170924_145141.jpg

Hjemtur

Alle gode ting har en ende. Noen flere bilder av huset 20170903_091622.jpg 20170903_091615.jpg 20170831_230308.jpg 20170901_170209.jpg 20170831_225035.jpg

 

Vi kunne ikke bodd bedre, og vertinnen var strålende.

Med elbil må man ta pauser på turen. Første lade- og lunsjstopp Karlskoga:

IMG_0275.jpg

Her får Elvira sitt i bakgrunnen, mens jeg koser meg med ferskt brød og godt pålegg. Vi delte bord med en hyggelig, svensk familie som var ute på turorientering.

Neste stopp Arvika. Der var hurtigladeren fortsatt ute av drift, og vi hadde ikke nok strøm til å komme oss helt til Kongsvinger. Men det fantes et semihurtig lader – ved siden av denne særdeles vakre parken. Vi tenkte å spise middag, men stedet vi hadde sett oss ut var stengt, det er nok et sommersted nede ved havnen – og med september er sesongen slutt.

20170903_161127.jpg 20170903_161047.jpg 20170903_161135.jpg 20170903_161235656085004.jpg

 

Så vi kjørte videre til Charlottenberg. Shoppingsenteret har også en semihurtig lader, så Elvira stod der mens vi shoppa litt og spiste middag på ny, asiatisk restaurant som de har fått der. Veldig god mat, usannsynlig store porsjoner. Vi satt der til stengetid…

Kongsvinger har fått ny hurtigladestasjon, så der ble kaffen inntatt – men sannelig måtte vi ha fem minutter på hurtigladeren i Brumunddal for å være sikre på å komme oss helt hjem. Det er Solveig sin skyld, hun kjøpte to tonn sukker i Sverige

Lørdag i Vadstena

Lørdagen var begivenhetsrik. På morgenen tittet jeg for moro skyld inn på Blocket.se og fant en dame som  skulle selge 2 knipleputer pluss masse utstyr. I Linköping! Det var jo rett i nabolaget. Jeg sendte melding og gjorde en avtale om kjøp.

Deretter bar det inn til Vadstena igjen, denne gang i bil. Solveig skulle klage på noe hun hadde kjøpt i spetsbutikken – jeg vet ikke helt hva det var, men det viste seg at hele leveringen var defekt, så Solveig fikk ikke bare pengene tilbake, men ekstra tråd som kompensasjon for dårlig levering. Snakk om service. Jeg spurte om prisen på spoleapparat, og det var noe rimeligere enn husfliden, men dyrere enn vevbutikken på nett i Norge. Men damen fikk et lurt glimt i øyet, gikk på bakrommet og hentet et spoleapparat av den typen som ikke lages lenger og som er til kniplepinner. Se det, lar seg høre. Prisen var det heller ikke noe å si på. Dobbelt kupp!

Dagens plan var å besøke spetsmuseet, men vi hadde fortsatt noe tid til det åpnet, så vi besøkte kirken. Den er svært vakker, og vi beundret kniplingene på alteret. 20170902_1232221294094380.jpg

Hovedalteret i Vadstena er ganske så likt det i Ringsaker, hvor de har bedt meg om å lage en alterduk. Akkurat det tror jeg leveringstiden blir lang på. En ting er å lage en duk til sakristiet som kun er synlig for få – hovedalteret er noe annet.

Utformingen av duken er også en utfordring. Formen på alteret er helt lik i begge kirker, og alterskapene er begge lagd i Belgia på omtrent samme tid, men ikke av samme mester. Det gjør at alteret ikke kan ha en vanlig, rektangulær duk, fordi alterskapet står litt innpå alterbordet. Men her hadde de jo løst problemet på en genial måte.  Her har de nok faktisk tre duker – og den øverste- som blir mest slitt og trenger oftest vask – er helt uten kniplinger eller annen pynt. Dette skal jeg vise lederen for Ringsaker kirkes venner som jeg skal møte om et par dager. Jeg vil svært gjerne kniple til kirken, men trenger nok ganske mye mer øvelse før jeg kan starte et slikt prosjekt.

Spetsmuseet var også en opplevelse.

IMG_8011.jpg IMG_9381-1.jpg

Den kniplede hatten er ikke fra spetsmuseet, da – den så vi i biblioteket, som vi også stakk innom i påvente av at spetsmuseet skulle åpne. Damen som var i ferd med å lage en kniplingsutstilling i en monter, og velvillig viste oss hatten, fortalte at damen som hadde kniplet den brukte den i et bryllup – og det begynte å regne. Da kan enhver tenke seg hvordan det gikk med den stivede hatten… Kniplingene i spetsmuseet var jo bare ikke til å tro. Og dette satt de og kniplet – med dårlig arbeidslys og uten arbeidsbeskrivelse. Hatten av – med eller uten stivelse.

Deretter dro vi til Linköping og traff en svært så hyggelig familie. Mor i huset solgte sin mors knipleutstyr – hun tenkte ikke begynne å kniple selv. Så jeg reiste hjem med to knipleputer, masse tråd og en DIGER bunke med mønster. Solveig fikk også noen – jeg hadde jo noen av dem fra før. Når det regner på presten, etc…Far i huset var også særdeles hyggelig, hjalp oss å bære ned og tilbød seg til og med å vise oss “Gamle Linköping”. En samling hus av byens eldste, satt sammen til et miljø – ikke ulikt Maihaugen. Deriblant en kniplebutikk som det også var interessant å se – selv om vi kom rett før stengetid.

Deretter dro vi hjem til vårt gedigne hus.

20170902_1811431986859211.jpg Den største stuen måtte jo bli kniplestue. Vi fant et bord med passende høyde, og her er fem knipleputer fordelt utover 😀

20170902_20345633801576.jpg

Spisestuen var det heller ikke noe å si på. Jeg mente det var min tur til å lage middag, men Solveig tok ikke sjansen på det, så vi kjøpte sushi i Linköping. Det passer jo fint til cava 🙂

Framme i Vadstena og klare til å kose oss.

Etter en god frokost, fant vi sykler i uthuset og trillet inn til Vadstena. Sykkelsetene var ikke helt justert etter våre rumper og bein, men Solveig overtalte en snill mann i en jernvarehandel til å komme ut med unbrakonøkkel og fikse det for oss. Vi tråkka inn til sentrum, parkerte syklene og brukte masse penger i butikken til Svenska Spetsar. Ruslet videre gjennom byen og kom fram til klosteret akkurat da dagens omvisning startet.  Meget entusiastisk guide – dyktig og kunnskapsrik. Lurvete bilde. Jeg har jo vært her før, men det ble noe annet med god formidling.

Deretter var klokka blitt halv tre, så vi var kjempesultne og tørste.

Solveig fant en kniplepute i en bruktbutikk, så hun hadde mer å dra på enn meg på veien hjem. Ellers skyldes nok avstanden helst kryssing av trafikkert vei og bildeknipsing, hehe

IMG_1158.jpg

Deretter var det tid for cavaknipling i solveggen. Til middag spiste vi Solveigs medbragte elgkarbonader. Det var godt.

I dag står spetsmuseet på programmet, samt en tur til Linköping hvor det er er flere knyppeldynor å få kjøpt 🙂