Hollandaise på en tirsdag og litt mimring over gammel yndlingskokebok

Grunnen til at jeg har gått helt av skaftet med matinnlegg her i bloggen (det gir seg nok snart…), er at jeg etter mange år på nytt har overtatt middagslagingen i heimen. Med et klart nyttårsforsett om sunnere og rimeligere mat, og mindre kasting av bedervede greier. Mannfolket overtok for mange år siden, fordi han var først hjemme, og når jeg endelig kom med maten var det mange grinete og sultne unger, for ikke å snakke om hvor grinete og sulten mor var. Nå er vi bare tre hjemme til vanlig, og Kjersti er som regel den seineste, så jeg kan lage mat i ro og mak.

I dag var det laksefilet, og siden den var på tilbud til 39 kroner, og jeg har ny og fancy Bamix, så tenkte jeg å lage hollandaisen selv. Det har jeg ikke gjort på år og dag (fy skam), kun pulver har det vært her i heimen…

Men jeg har lært to ting.

Det går ikke å gjøre det på denne måten:

I alle fall ikke med bare 2-3 egg. Da jeg helte smøret oppi der, ble det alt for varmt, egget koagulerte og det hele skilte seg grundig. Ny porsjon. Samme framgangsmåte, men jeg helte det klarete smøret oppi litt etter litt, MENS jeg vispet. Funka suverent. Tilsett sitronsaft, cayennepepper eller hva du måtte ønske – jeg hadde også oppi litt matfløte, for sausen ble VELDIG tykk (og veldig fet…)

Det andre trikset jeg lærte var den enkleste måten å skille egg. Vask hendene. Knekk egget og slipp det opp i den ene hånden. Eggehviten renner ut mellom fingrene! Mye lettere enn å kvelve den fram og tilbake i de spisse eggeskallene som gjerne punkterer plommen. Eureka!

Laksefileten ble bestrødd med rikelig av Brimis fiskekrydder og stekt på svak varme i panne med lokk. Kokte poteter og tzatziki (enkel type med kun litt hvitløk og sitron…) formedelst rester av creme fraiche i kjøleskapet. Så det ble nok ernæringsmessig litt mye fett i denne middagen, men vi får ta det igjen utover uka….

Så var det mimringen da.

Hollandaise er den femte av de klassiske sausene – introdusert av Auguste Escoffier. Som skrev en av mine eldste yndlingskokebøker: The complete Guide to the Art of Modern Cookery. Oversatt utgave, den franske hadde jeg nok ikke klart å fordøye.

Så sist jeg lagde Hollandaise var det med vannbad og visp – det funker unektelig lettere med Bamix.

Frø

image

Er nok fortsatt mer i kulinarisk- enn hagemodus. Har i dag fått følgende frø:
Purpurbasilicum
Småbladet basilicum
Sukkerert
Koriander
Grasløk
Paprika
Bifftomat
Kruspersille
Kirsebærtomat

Men det skal spire og gro, får vi håpe. Og i år håper jeg ikke drivhuset ramler ned.

Les videre

Sjokoladekake

Har aldri vært blant mine glansnumre. Jeg blogga en for en tid tilbake, men den slo heller ikke helt an. I dag prøvde jeg en ny. Cafe Stings sjokoladekake, som visstnok er viden kjent i Stavanger. Den virker særs lovende. Som man ser på bildet mitt…

sjokolade

 

så er glasuren litt for flytende. Jeg juksa nemlig, og brukte matfløte i stedet for kremfløte. Skal ikke gjøre det neste gang. Ellers er denne slik jeg synes sjokoladekake skal være. (Saftig og god og med godt og ikke altfor søtt fyll)

Jeg har også en ganske god oppskrift på amerikanske brownies – men det blir noe litt annet igjen.

Har drept Nigellas kake….

Vertinneplikter i dag, har laget Kulajda, som slo godt an. (etter oppfordring fra mannfolket som ønsket seg et lag i potetens tegn). Han har invitert alle på kirkekontoret til omvisning på brenneriet og mat i heimen. Og til dessert lagde jeg Nigellas kake – i silikonform. Ikke gjør det. Den sitter fast som bare fy når den er dynket med sitronlake, og gikk mer eller mindre i oppløsning da jeg forsøkte å få den ut av formen. Vi gjorde den kjapt om til dessert, smaken er jo like god. Ellers gjorde jeg en liten vri som jeg tror er positiv. I stedet for å varme opp sitronsaften, rørte jeg bare sukkeret ut (litt mindre enn angitt) og tilsatte en dash Grand Marnier. Sitronene er friskere om de ikke varmes opp. Det ble veldig godt, men var ikke mulig å lirke ut av silikonformen. Enten bør den nok lages i vanlig springform hvor man kan skjære den løs, eller så er det jo fullt mulig å kvelve kaken på et fat først, og helle over laken DERETTER. Det siste er kanskje det letteste. Man lærer av sine erfaringer 🙂
PS.
Jeg kjører stavmikseren i suppa etter at potetene er kokt møre. Synes det er greit at den er ganske glatt.

Dødskvalitet

Jeg er så frekk og freidig at jeg uten videre låner kollega Fugellis tittel. Han har skrevet det hittil beste innlegget (etter mine begreper), i den debatten om døden som Kjetil Bjørnstad dro i gang.  Mens GD-journalist Einar Odden går i rette med Bjørnstad og hevder at han mangler kunnskap.

Som i de fleste tilfeller, tror jeg sannheten ligger et sted i mellom. I min snart 30-årige legegjerning, har jeg fulgt mange pasienter det siste stykket, og snakket med mange fortvilte pårørende. Både ved brå dødsfall og ved mer forventede. De som kommer brått, er selvsagt de verste for pårørende, selv om de fleste av oss – dersom vi blir spurt om hvordan vi ønsker å dø – svarer at vi håper det går fort.

Det er nok ikke et veldig gjennomtenkt svar, det reflekterer nok heller det faktum at de færreste av oss liker å se det faktum i øynene at vi alle skal dø. En viss tid til å “beskikke sitt bo” og ta noen samtaler med sine nærmeste er meningsfylt og bra. Det gir både den som skal dø og de pårørende en sjanse til å forberede det uavvendelige. I Norge er det svært få som dør hjemme, sammenlignet med andre land. Mange flere dør i sykehus og på sykehjem. Det tror jeg ikke er særlig heldig. Det bidrar til å gjøre døden til et fremmed og institusjonalisert begrep – til en ulykke som kunne vært unngått dersom noen hadde gjort en bedre jobb.

Jeg tror ikke særlig mange gamle mennesker sulter og tørster ihjel på våre institusjoner, selv om det sikkert forekommer at noen kunne fått bedre stell og pleie. Det er sant at når døden nærmer seg, slutter de fleste å spise, og etter hvert også å drikke. Dette kan være skremmende for pårørende – særlig de som ikke har fulgt den gamle daglig, og sett utviklingen. Jeg har selv blitt tatt grundig fatt av slike pårørende som mener at “noe må gjøres”, intravenøs nærings- og væsketilførsel må vi da i det minste sette inn når den døende ikke lenger får i seg mat og drikke selv. Med tid og ro, og en god dialog, løser dette seg som regel – men ikke alltid. I de fleste tilfeller er flere nåler og slanger for en døende pasient mer til skade enn gagn. Væske og næring gagner ikke en kropp som uansett er i ferd med å dø. Det handler ofte om at pårørende ikke har akseptert at pasienten faktisk er døende, og fortsatt klamrer seg til et håp om helbredelse.

Men det er også kommet alarmerende rapporter om at stadig flere dør alene i Norge. Jeg har vært vant til at både på sykehus og sykehjem rekvireres fastvakt til døende pasienter. Dvs. det er alltid en person inne hos dem, som er vant til å følge døende. Jeg leser at dette er noe som er rammet av budsjettkutt, og det er i så fall en skam. Selv pasienter som oppleves som lite kontaktbare kan som regel merke om de er alene eller ikke.

Les kollega Fugellis artikkel. Flere burde få reise hjem når det ikke lenger er behandling å tilby.  Så sant de har en familie som er villig til å stille opp. NAV burde i stor grad legge til rette for at folk kan ta fri med full kompensasjon for å være hos sine nærmeste de siste ukene. For selv om hjemmesykepleien bidrar med mye, er det nærvær av de nærmeste som teller mest, det er i alle fall min erfaring. Jeg har opplevd mange flotte pårørende som har gitt sine nærmeste en verdig død, og sånne folk bør få all mulig støtte. Hjemmesykepleien må være tilgjengelig, fastlegen må være tilgjengelig og man må ha fri retur til sykehuset dersom helt uforutsette ting oppstår.  Tryggheten teller mest.

Gundads nyttårsmeme….

1) VAD GJORDE DU FÖR TIO ÅR SEDAN? Krangla med tollvesenet? Ganske godt dokumentert.

2) VAD GJORDE DU FÖR ETT ÅR SEDAN?

Omtrent det samme som jeg gjør nå, og blogga om Marie Amelie

3) FEM SNACKS DU GILLAR: Hmm. Nøtter og frukt? Det er ikke fem. Popcorn er heller ikke verst.

4) FEM SÅNGER DU KAN HELA TEXTEN TILL: Kan det meste av det vi har framført mer enn 2-3 ganger i noen av de korene jeg er med i…

5) FEM SAKER DU SKULLE GÖRA OM DU BLEV MÅNGMILJONÄR: Betale all gjeld, sette av litt til mine gamle dager og fordele resten til boligfond for barna mine?

6) FEM DÅLIGA VANOR: Jeg legger meg også for sent og trener for lite, men heldigvis ser jeg ikke på dårlige tv-serier. Vet ikke helt?

7) FEM SAKER DU GILLAR ATT GÖRA: Å synge, å lage mat, grave i hagen, ha gjester, gå i kirken og jeg er så heldig at jeg som regel liker å gå på jobb hver dag.

8) FEM SAKER DU ALDRIG SKULLE KLÄ DIG I, ELLER KÖPA: Det er ganske mye mer enn fem ting?
9) FEM FAVORITLEKSAKER: Kindle, mobilen (samsung) Bamix, min nye stekepanne og -enig med Gundad – de beste kjøkkenknivene fra Sabatier
.

10) TIO PERSONER JAG VILL SE GÖRA DEN HÄR UTMANINGEN: Nei, dette må dokke finne ut av sjølve. Syns dokke dette var morsomt, så herm etter meg, då blir eg glad.
Enig med GUnda her og. Vil ikke pålegge noen å følge opp

Unnskyld meg, folkens – må matblogge litt i dag og

I dag fyller yngste englebarn 18 år. Det tyder utvilsomt på at jeg begynner å bli gammel, men det var ikke det jeg skulle blogge om. Hun fikk naturligvis velge middagsmenyen i dag, og ønsket seg Macaroni a la Cæsar, som de serverer på en lokal restaurant. Det går an å hente der, selvsagt, men jeg forsøkte å lage den selv. Det finnes ingenting som heter dette når jeg søker på nettet, bare variasjoner over Cæsarsalat med pasta… Men den retten de serverer på restauranten er pastarør med biffstrimler og en ganske sterk fløtesaus.
Jeg investerte i ekstra mør ytrefilet (det var jo tross alt bursdag), skar opp i tynne strimler. I min fine, nye panne, surret jeg først 2 moste hvitløkfedd og 2 finhakkede chili til blanke og myke. Hadde oppi ytrefileten og brunet raskt. Helte oppi en boks matfløte, litt salt og skrudde ned varmen. Kokte pasta, og forsøkte meg igjen på en gratinert grønnsakform. Brukte gratineringsprogrammet på ovnen denne gangen, og det funka bedre. Paprika, små babygulrøtter og minimais, med litt smør og sitronolje over.
Det ble godt, ja. Godkjent av englebarnet også. Men tok ikke noe bilde…Og selv om jeg har vasket meg på hendene, svir det når jeg gnir meg i øyet…. Chili er sterke saker.

Godnattinnlegg

 

 

Jeg blir bare trist av folk som hevder at de “forsvarer” Gud ved å trakassere/angripe/drepe andre.

Det er så langt fra kristendom – og de fleste andre religioner som det er mulig å komme.

Du skal elske din neste som deg selv, står det i Bibelen.

Den som dreper et uskyldig menneske, har drept hele menneskeheten, står det i Koranen.

Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Congregavit nos in unum Christi amor.
Exultemus, et in ipso jucundemur.
Timeamus, et amemus Deum vivum.
Et ex corde diligamus nos sincero.
Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Simul ergo cum in unum congregamur:
Ne nos mente dividamur, caveamus.
Cessent iurgia maligna, cessent lites.
Et in medio nostri sit Christus Deus.
Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
Simul quoque cum beatis videamus,
Glorianter vultum tuum, Christe Deus:
Gaudium quod est immensum, atque probum,
Saecula per infinita saeculorum. Amen.

 

Der hvor kjærligheten er, der er Gud.

 

 

Blomkål- og brokkolisuppe

image
Nå tror vel folk at jeg har fått helt husmordilla, men jeg må bare blogge litt i dag og. Bildet er forsåvidt ikke særlig relevant, men suppa – den ble GOD. Det man kan si om bildet, er at dette er min 30 år gamle Le Creuset-panne, fra den tida alt skulle være brunt og oransj. Bruner små baconbiter til å dandere på suppa.
En passelig brokkoli, et blomkålhode. Tok noen småstilker til side, delte resten i store biter og kokte i 1,2 lgrønnsakbuljong til passe møre. Fyrte løs med mitt nye leketøy Bamix, tilsatte litt matfløte og ørlite salt. Hadde oppi de små pyntebukettene, og kokte noen få minutter til. Hadde akkurat lest en blogg som anbefalte revet ost i denne type suppe. Hadde ikke noe særlig interessant ost som egnet seg for riving, men slengte oppi ca 2 ss norzola. Det ble knallgodt. Anbefales! Gjerne noe godt brød til, det har ikke jeg.

Chicken curry

image

image

Sånn helt etter fantasien. Og siden det ble ganske godt, er det greit å notere framgangsmåten. Begynte med en finhakket løk, to fedd hvitløk og to finhakkete røde chili som fikk frese litt i olje i panna. Tilsatte krydder: karri, tandori masala, gurkemeie, ingefær, spisskummen. Freste litt videre til det begynte å lukte godt. Kyllingfilet i små biter brunes i samme panne. Tilsatte deretter et par epler i terninger (fortsatt rester) og en paprika. Freste bare litt, helte deretter over rester fra en rømmeboks og en liten boks kokosmelk. 1 ss akasiehonning og litt presset sitronsaft. Kokte inn litt, ikke for mye så eplene og paprikaen blir vasne. Smakte, tilsatte mer krydder. Serverte med ris.