Månedlige arkiver: desember 2011

Romjulsmiddag

Publisert av
Svar

image

image

Hadde sterke planer om å blogge middagen i dag – men er som vanlig elendig på å ta bilder. Det mest fotogene var selvsagt desserten, og den ble det ikke noe bilde av.  Men vi serverte den sedvanlige traktkantarellsuppen. (Oppskrift her) Hovedretten var elgkarbonader, siden min gavmilde svigerinne har etterlatt seg 1,4 kg elgkarbonadedeig her. Brukte denne oppskriften, men tilsatte litt ekstra krydder.  Min mor mente karbonader skulle krydres med allehånde, nellik og ingefær, og det er jeg igrunnen enig i.

Det øverste bildet er naturligvis karbonadene under utarbeidelse. Det kryptiske bildet under er julens restepoteter, som er skrelt og malt på kjøttkvern. Lagde potetmos etter Lenes angivelse, og hjemmelaget potetmos er jo bare noe helt annet enn poseguffe. Vi merket oss det i Praha for noen uker siden også. Siden jeg ikke har noen potetstapper (selv om jeg er helt sikker på det lå igjen en her etter min mor…. må ha kasta den i et anfall av sinnsforvirring), brukte jeg kjøttkvernen. Men det fungerte greit med kjøttkvern, potetmosen ble bra og ikke helt pulverisert som posemos. Det er jo egentlig veldig greit å lage potetmos fra grunnen, og dersom man ikke tar det så nøye at den er helt «most» så kan man sikkert bruke stavmikser eller lignende, og gjøre det like kjapt som med pose. Og har man ferdigkokte restepoteter er det jo ingen sak.

Desserten var Dronning Mauds fromasj. En god og ganske lettlaget dessert – men uhorvelig mektig. Min erfaring er at folk spiser omtrent halvparten av det som er angitt i denne oppskriften, som jeg bruker, bortsett fra at jeg synes det er godt med lag med rørte jordbær i tillegg til fromasj og sjokolade. Og det er en fordel å beregne denne nøyaktig – for den holder seg IKKE. Neste dag er den helt uspiselig.

 

Julegaver

Publisert av
Svar

image

Har fått Birger Sivertsen og Arne Brimis bok Hverdagskost og festmat langs primstaven i julegave. Samt flott stekepanne fra Le Creuset. Mulig jeg må melde overgang til matbloggerne?

Jeg fikk dessuten en elektrisk potetskreller av min kjære bror. Det kan umulig ha noe med å gjøre at det er hans faste jobb å skrelle poteter til hele slekta på første juledag? Han slapp i år, vi serverte mandelpoteter med skallet på. Og hadde rikelig med skåler til avfall, det ble jo mye bein av pinnekjøttet også.

Gundads kyllingleverpostei

Publisert av
Svar

 

er veldig god. Skal lage den til jul i år og, og kopierer oppskriften her:

 

Kyllingleverpostei/rillette

400 g (ein pakke) kyllinglever

100 g finhakka bacon

1 mellomstor, finhakka løk

3 soltørka tomatar

3 ss mjukt smør

1 ts timian eller provencekrydder

1,5 dl fløte

Ei klype kajennepeppar

Salt og peppar

Ein pose aspikpulver

Vatn

Lag aspiken slik det står på posen, og set den til kjøling. Legg dei soltørka tomatane i kokande vatn. Tin kyllinglevra. Fres løken og baconen med litt av smøret i ei stor steikepanne. Ha i urtekrydderet. Legg i kyllinglevra, og la den steike i 5-10 minutt, til den er gjennomsteikt. Det er veldig viktig, skjer kvar leverbit i to, og steik den litt til viss den ikkje er ferdig.

Hakk dei soltørka tomatane fint, og ha dei i panna. Hell over fløten, og la det heile surre nokre minutt til. Avkjøl det heile litt. Mos alt i matmølle med det mjuke smøret, og smak til med salt, peppar og kajenne.

Ha leverposteien i pene skåler, og hell over aspik som du har smelta i kokande vatn etter oppskrifta på pakken. Legg knust, rosa peppar, persilleblad, laurbærblad og kva du elles vil pynte med i aspiken. Når det første laget med aspik har stivna, slår du på litt meir, slik at pynten og vert dekka.

Server på godt brød med sure agurkar, raudbeter og gjerne litt meir aspik som du hakkar eller skjer i skiver. Posteien held seg i 5-6 dagar i kjøleskapet. Dekk den til med plast.

Fordommer fordummer…

Publisert av
2

Jeg blogger svært sjelden pasienthistorier her i bloggen min. Grunnen til det er naturligvis at jeg bor på et lite sted, slik at dersom jeg forteller konkrete pasienthistorier, kan det godt hende at noen gjenkjenner dem – og det vil være et brudd på taushetsplikten.

Men i dag føler jeg for å gjøre det, fordi denne er ganske lærerik. Den stammer dessuten fra legevakta, som har et nedslagsområde på over 50 000 personer pluss tilreisende turister, så da blir gjenkjenningspotensialet mindre.

Nattvakter er bortimot det verste jeg vet, begynner å føle meg litt for gammel til det. Heldigvis er de ikke hyppige. Denne nattvakten var midt i uka, jeg hadde et berettiget håp om at julebordsesongen med tilhørende fyll og bråk ikke hadde helt startet ennå. Sykepleieren som satt på telefonen denne natta er dyktig og erfaren. Så jeg så for meg en rolig natt. Det var vel egentlig ikke så verst. Men når man må stå opp med 1-2 timers mellomrom gjennom hele natta, blir det slitsomt, selv om det ikke er MYE å gjøre. Man blir vel egentlig nesten enda trøttere enn om man jobber flettene av seg hele natta.

Den siste oppringningen kom på morgenkvisten – bare halvannen time igjen av hele vakta. Og sykepleieren syntes nok han hadde vekt meg ofte, og var nærmest litt unnskyldende for å ha sluppet inn en pasient med et angstanfall – som allerede hadde god oppfølging i psykiatrien, faktisk en avtale med sin behandler samme dag. Kunne sikkert holdt ut noen timer til? Og hva kan egentlig legevakta gjøre med angstanfall? Fint lite. Litt medisiner i ekstreme tilfeller, men slike ting krever jo oppfølging over tid. På legevakta ender sånt ofte med frustrasjoner – pasienten føler at h*n ikke får noe hjelp, og legen føler at h*n bruker masse tid på en pasient som settingen egentlig ikke er egnet for.

Men jeg stod nå opp, og kalte pasienten inn på kontoret.  Etter min erfaring er den beste måten å takle slike ting på å forsøke å få pasienten til å fortelle mest mulig om hva som er plagsomt, og ikke minst hva h*n er bekymret for – og hva de håper jeg skal kunne gjøre med dette. Denne pasienten var mest opptatt av en følelse av uro i brystet. Det er det jo mange angstpasienter som har, og mange av dem har stadige panikkanfall ved tanken på at det kan være noe feil med hjertet. Så jeg bad pasienten ta av seg, sjekket blodtrykk, hjerte og lunger mens jeg prøvde å se så beroligende ut som det er mulig i purkotten etter en mildt sagt slitsom natt . Og se det. Pasienten hadde en svært uregelmessig puls. EKG viste en rytmeforstyrrelse – og pasienten ble lagt inn for behandling av dette. Ikke farlig, men helt sikkert plagsomt.

Moralen er: Også angstpasienter kan noen ganger ha hjerteproblemer. Men fordommene er kanskje heller ikke helt urimelige, for vi ser jo selvsagt minst 20 pasienter med tilsvarende plager hvor intet galt er å finne med hjerte og indre organer for hver gang vi opplever noe sånt som dette. Men det var jo bra denne pasienten kom til legevakta. Stetoskopet og EKG-apparatet sitter langt inne hos psykiaterne.

Så kanskje moralen heller er at dersom man har fordommer, er det klokeste å holde dem for seg selv?

Breivik og psykiaterne

Publisert av
2

Det pågår en svært interessant diskusjon i media om dagen angående den psykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik. Det pågår jo også en diskusjon om diskusjonen, hvor noen mener rapporten er en skandale, mens andre mener legfolk, menigmann og markeringskåte politikere bør ti stille og overlate dette til fagfolkene.

Det er jo uansett fagfolkene og retten som må ta ansvar for den endelige beslutningen angående Breiviks eventuelle tilregnelighet og straffeansvar, men det skader heller ikke at vi andre reflekterer litt over disse spørsmålene. For det er jo ikke slik at det finnes en entydlig test som kan påvise om en person er psykotisk/tilregnelig eller ikke – psykiatrien er i så måte en mindre eksakt og målbar vitenskap enn mye annen medisin. Selv om man også innenfor psykiatrien i de seinere åra holder seg med stadig flere tester og scoringer på alt mulig, er det meste av dette uansett spørsmål om kommunikasjon og fortolkning.

Og i siste instans noen helt grunnleggende, eksistensielle spørsmål.
Hva er ondskap?
Hva er fri vilje?

Visste Breivik hva han gjorde da han plasserte bomben, og begikk massakren? Forstod han konsekvensene, eller gjorde han dette fordi han var syk og ikke hadde noe annet valg?

Den delen av de sakkyndiges rapport som er offentliggjort kan du lese her.

Og her er noen faglige innvendiger mot rapporten.

Det er bra at det også kommer en faglig diskusjon om dette. Da jeg først leste rapporten, må jeg si at jeg tenkte akkkurat det samme som Arne Thorvik om de fleste av de punktene han tar opp. Nå er jeg riktignok ikke psykiater, bare en landsens doktor – men jeg har da sett noen psykotiske pasienter opp gjennom årene. Det er også klart at det er vanskelig å uttale seg om en pasient man ikke har sett eller snakket med, men jeg synes også begrunnelsene fra de sakkyndige er påfallende tynne i en del tilfeller, særlig til å ende med en såvidt «tung» psykiatrisk diagnose. Hvis det å flytte hjem til mamma og la henne lage mat og vaske mens man selv spiller dataspill (eller finner bombeoppskrifter….)- selv om man er over 20 år-, er total funksjonssvikt – da er det sannelig mange unge menn med dårlig funksjon i vårt samfunn…
Det virker også som om det først og fremst er Breiviks politiske meninger som tolkes som vrangforestillinger, og da er man ute på farlig grunn. Redsel for smitte og edderkopper vitner heller ikke om tung psykose. De fleste med diagnosen paranoid schizofreni har «bisarre vrangforestillinger» – dvs. hinsides enhver tenkelig realisme. De tror at de påvirkes av Satan, skapninger fra verdensrommet, det er giftgass i lufteventilene – eller at naboen vil drepe dem (i sistnevnte tilfeller bør man vel forsikre seg om at dette faktisk ikke er sant…). Her er jeg igjen enig med Thorvik i at Breiviks ideer ikke er bisarre nok.
Thorviks parallell til Quisling er særdeles interessant. Det virker jo som om disse to terroristene har svært mye til felles, også personlighetsmessig. Den viktigste forskjellen er vel at Quisling hadde flere tilhengere, i en tid hvor ekstreme holdninger var mer gjengs enn i dag. Den gangen var det vel svært få som ikke mente det var riktig at Quisling ble skutt.
De færreste vil vel mene at Breivik bør bli det. Dette skyldes nok også en endring av holdninger i samfunnet. Den gangen var man nok mer tilbøyelig til å definere slike terrorhandlinger som onde, og gi gjerningsmannen et personlig ansvar. I våre dager er vi mer tilbøyelige til å definere slike handlinger som syke.
Er de det?
Er Breivik syk eller ond?
Han sier selv at de sakkyndige har misforstått og feilsitert ham, og at han har sagt en del ting for å provosere. Og at han er tilfreds med rapporten fordi den gir «nye muligheter». Nye muligheter for å komme ut i samfunnet igjen om relativt kort tid for å videreføre sine planer?
Man bør være meget sikker på at han ikke har klart å manipulere seg til dette. Er mannen syk, bør han selvsagt få behandling, men det viktigste av alt er vel å beskytte samfunnet mot sånne folk.
Jeg er spent på både utfallet og den videre diskusjonen.

En svensk professor og forsker på psykoser uttaler seg i dag.

Jeg tror ikke man kommer utenom at Breivik bør vurderes av flere sakkyndige. Og forslaget om at det også bør oppnevnes folk med ekspertise på ekstreme politiske grupperinger synes jeg er meget godt. De psykiatriske sakkyndige har jo ingen kompetanse på dette, og har ganske enkelt sett bort fra denne muligheten.

Heia Canal Digital

Publisert av
3

I oktober 2010 kom det en entusiastisk selger på døra her, og fortalte at vi skulle få et enestående tilbud. Siden bredbåndet vårt går over gamle telefonkabler, er hastigheten begrenset og ville bli dårligere med tiden. Derfor ville det være veldig lurt for oss å gå over til bredbånd via kabel-TV, for her skulle det legges nye kabler og alt skulle bli så kjapt og fantastisk.

Jeg forklarte at grunnen til at vi hadde byttet fra kabel til parabol, var at jeg gjentatte ganger hadde klart å ødelegge kabelen med jordfreseren – og denslags gjør neppe noe positivt for hastigheten…

Men det trengte jeg ikke bekymre meg om, ble jeg forsikret – for nå ville det komme folk og grave kabelen ned på forsvarlig dybde som en del av avtalen.

Det varte og det rakk, og i slutten av november ble vi oppringt angående en dato for kabelmontering. Da var det for lengst tele, og jeg lurte på om det kanskje ble litt vanskelig å grave kabler nå – men de har vel skikkelig utstyr? Da fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte pent grave selv – de kom bare til å legge kabelen oppå bakken. Jeg ble nokså forbannet over dette, og det ble til at vi skulle vente til våren.

Det var kjipt å bli lurt på denne måten – men vi ble enige om at vi fikk nå bare sørge for å grave kabelen bedre ned enn sist – for det er rett og riktig at den kabelen vi har til bredbåndet er ikke helt stabil. På våren kom et par nye karer, ristet på hodet og sa at dette går jo ikke an. Kabelen kommer jo fra andre siden av vegen. Og dro.

Så hørte vi ikke mer hele sommeren – før jeg ut av det blå ble oppringt i slutten av oktober og spurt om det passet med montering tredje november. Jaja, sa jeg. Og trodde neppe det ble noe denne gangen heller. Det kom en person, la en kabel i hagen, satte fra seg en hvit boks inne i stua og koblet ut parabolen. Og gikk.

Så nå har vi vært uten TV siden tredje november. Det manglet en eske, fikk jeg beskjed om. Vi fikk en eske med den hvite boksen fra Canal Digital første høsten. Siden har det jevnlig kommet hentemeldinger som jeg har ignorert – for det første fordi jeg trodde at jeg allerede hadde fått modemet, (og tatt i betraktning alt det andre rotet, så regnet jeg med at dette var feil) og for det andre fordi jeg hadde begynt å miste troen på hele prosjektet. Jeg ringte montøren, men det var aldeles uråd å få rede på HVA det var i den “esken”. Hva det egentlig var som manglet. Vi har ringt Canal Digital flere ganger –og blir satt over fra den ene til den andre, til man til slutt kommer til en person som ikke skjønner noe som helst, men lover å ordne saken.

Intet skjer.

Bortsett fra at nå har jeg fått to regninger på tilsammen over tre tusen kroner for denne fadesen. Inklusiver kabel-TV abonnement fra 03.11.

Gjett om jeg har skrevet en epost til dem som det lukter svidd av. Fyttirakkern!