Det pågår en svært interessant diskusjon i media om dagen angående den psykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik. Det pågår jo også en diskusjon om diskusjonen, hvor noen mener rapporten er en skandale, mens andre mener legfolk, menigmann og markeringskåte politikere bør ti stille og overlate dette til fagfolkene.

Det er jo uansett fagfolkene og retten som må ta ansvar for den endelige beslutningen angående Breiviks eventuelle tilregnelighet og straffeansvar, men det skader heller ikke at vi andre reflekterer litt over disse spørsmålene. For det er jo ikke slik at det finnes en entydlig test som kan påvise om en person er psykotisk/tilregnelig eller ikke – psykiatrien er i så måte en mindre eksakt og målbar vitenskap enn mye annen medisin. Selv om man også innenfor psykiatrien i de seinere åra holder seg med stadig flere tester og scoringer på alt mulig, er det meste av dette uansett spørsmål om kommunikasjon og fortolkning.

Og i siste instans noen helt grunnleggende, eksistensielle spørsmål.
Hva er ondskap?
Hva er fri vilje?

Visste Breivik hva han gjorde da han plasserte bomben, og begikk massakren? Forstod han konsekvensene, eller gjorde han dette fordi han var syk og ikke hadde noe annet valg?

Den delen av de sakkyndiges rapport som er offentliggjort kan du lese her.

Og her er noen faglige innvendiger mot rapporten.

Det er bra at det også kommer en faglig diskusjon om dette. Da jeg først leste rapporten, må jeg si at jeg tenkte akkkurat det samme som Arne Thorvik om de fleste av de punktene han tar opp. Nå er jeg riktignok ikke psykiater, bare en landsens doktor – men jeg har da sett noen psykotiske pasienter opp gjennom årene. Det er også klart at det er vanskelig å uttale seg om en pasient man ikke har sett eller snakket med, men jeg synes også begrunnelsene fra de sakkyndige er påfallende tynne i en del tilfeller, særlig til å ende med en såvidt «tung» psykiatrisk diagnose. Hvis det å flytte hjem til mamma og la henne lage mat og vaske mens man selv spiller dataspill (eller finner bombeoppskrifter….)- selv om man er over 20 år-, er total funksjonssvikt – da er det sannelig mange unge menn med dårlig funksjon i vårt samfunn…
Det virker også som om det først og fremst er Breiviks politiske meninger som tolkes som vrangforestillinger, og da er man ute på farlig grunn. Redsel for smitte og edderkopper vitner heller ikke om tung psykose. De fleste med diagnosen paranoid schizofreni har «bisarre vrangforestillinger» – dvs. hinsides enhver tenkelig realisme. De tror at de påvirkes av Satan, skapninger fra verdensrommet, det er giftgass i lufteventilene – eller at naboen vil drepe dem (i sistnevnte tilfeller bør man vel forsikre seg om at dette faktisk ikke er sant…). Her er jeg igjen enig med Thorvik i at Breiviks ideer ikke er bisarre nok.
Thorviks parallell til Quisling er særdeles interessant. Det virker jo som om disse to terroristene har svært mye til felles, også personlighetsmessig. Den viktigste forskjellen er vel at Quisling hadde flere tilhengere, i en tid hvor ekstreme holdninger var mer gjengs enn i dag. Den gangen var det vel svært få som ikke mente det var riktig at Quisling ble skutt.
De færreste vil vel mene at Breivik bør bli det. Dette skyldes nok også en endring av holdninger i samfunnet. Den gangen var man nok mer tilbøyelig til å definere slike terrorhandlinger som onde, og gi gjerningsmannen et personlig ansvar. I våre dager er vi mer tilbøyelige til å definere slike handlinger som syke.
Er de det?
Er Breivik syk eller ond?
Han sier selv at de sakkyndige har misforstått og feilsitert ham, og at han har sagt en del ting for å provosere. Og at han er tilfreds med rapporten fordi den gir «nye muligheter». Nye muligheter for å komme ut i samfunnet igjen om relativt kort tid for å videreføre sine planer?
Man bør være meget sikker på at han ikke har klart å manipulere seg til dette. Er mannen syk, bør han selvsagt få behandling, men det viktigste av alt er vel å beskytte samfunnet mot sånne folk.
Jeg er spent på både utfallet og den videre diskusjonen.

En svensk professor og forsker på psykoser uttaler seg i dag.

Jeg tror ikke man kommer utenom at Breivik bør vurderes av flere sakkyndige. Og forslaget om at det også bør oppnevnes folk med ekspertise på ekstreme politiske grupperinger synes jeg er meget godt. De psykiatriske sakkyndige har jo ingen kompetanse på dette, og har ganske enkelt sett bort fra denne muligheten.