For mitt vedkommende startet dagen med litt shopping, mannfolket besøkte kirker. Jeg var ganske fortvilt på vegen fra båten til hotellet. Selv om Danmark er flatt, var det stekende sol og jeg hadde en tung sekk på ryggen. Gjennomsvett og vondt i nakken var jo bare forbokstaven. Men nå er problemet løst for turen tilbake:
Deretter hadde vi avtalt å møtes på Torvehallerne til lunsj, men det viste seg å være en dårlig ide. Der var det en trengsel uten like. Selv om vi er fullvaksinerte, syntes vi ikke det var så trivelig. Ikke rart at smittetallene stiger i Danmark. Vi dro derfor til Gråbrødretorv i stedet, og inntok våre smørrebrød på vår gamle favoritt Peder Oxe.
Deretter var det tid for nok en tur i Tivoli. Der er det vakkert. Det er også det eneste stedet vi har måttet vise koronasertifikat for å slippe inn, bortsett fra på båten.
Så var det tid for en siesta før kveldens høydepukt – middag på Den Lille Fede. Dette har vært en lat storspiserferie. Det er mye god mat i Danmark.
Den Lille Fede er en restaurant med ungdommelig betjening og høyt tempo. Dvs. betjeningen har høyt tempo. Gjestene koser seg og spiser så fort eller sakte de vil. Menyen er fast, fem eller sju retter, med eller uten vin til. Vi har gått herfra to ganger før, mette og fornøyde.
Vi startet med ertesuppe, med reker. Den var utrolig frisk og god. Deretter var det ceviche av kamskjell, med kaviar hvis du betalte ekstra…Så spiste mannfolket hvit asparges med blåskjellsaus, og deretter grillet spansk skinke med maisflak og maisstuing. Jeg fikk smake, det var nok kveldens desiderte smaksbombe. Hovedrett til begge. Nyretapp (høres ekkelt ut, men det er visstnok den beste delen av biffen som slakteren gjerne beholder selv) med brenneneslepure og nydelig saus.Så kom en slags innbakt ostebolle (som jeg har angrepet før jeg tok bilde) angivelig med kirsebærsaus. Jeg fant to halve kirsebær men ingen saus, og bollen var deigete og ikke spesielt god. Til slutt var det rullekake med basilikumis, jordbær og vaniljesaus. Rullekaken var tørr, jeg har aldri skjønt hva basilikum har i dessert å gjøre, det var IKKE godt. Jordbær og vaniljesaus er jo alltid godt nå i jordbærsesongen. Til denne servertes en svært parfymert og søt musserende vin, den lot vi også stå. Så totalt sett ikke helt fornøyde denne gangen, men vi hadde en trivelig stund og det meste var godt.
Nå pakker vi, og rekker neppe stort mer enn en rusletur før det er på tide å sykle ut til Nordhavnen. Været er like fint, og lugaren like luksuriøs, så vi satser på en behagelig hjemtur.
