Testmiddag med ny stekeovn og platetopp.

image

Rotgrønnsaker som ble dampkokt i ovnen. Veldig godt. Det var ikke så helt greit å få til samarbeidet med skinkesteken og potetene under. SKinkesteken dampet jeg først i 20 minutter på sterk varme, da det anbefales for sprø svor. Deretter stod den på vanlig over- og undervarme på 125 grader til kjernetemperatur 68 grader, bortsett fra siste halvtimen, da jeg satte på dampen igjen fordi grønnsakene skulle inn. Ut med grønnsakene (folie over), og varmluft og grill på kjøtt og poteteter for å få sprø svor og brune poteter. Til slutt satte jeg inn alt på damp 80 grader for å holde seg varmt til det skulle spises  (unntatt kjøttet som fikk hvile mens vi spiste suppen)

 

image

image

bordet

image

hjemmelagde baguetter. Foreløpig er gjærbaksten det jeg er aller mest imponert over. Selv om disse var best ALDELES nylagde. Men det er vel all gjærbakst..

image

Begynnelsen på hvitløksuppen som jeg klarte å spolere totalt sist. Denne gangen ble den som den skulle, og ble servert med parmesan og hjemmelagde baguetter.

Karamellpuddingen kokte jeg i går. Det er jo en av de vanskeligste tingene med ny ovn, og jeg har tabba meg ut før og servert utflytende karamellpudding i juleselskap. Derfor prøvekjøring i dag. Puddingen ble tilnærmet perfekt. Kunne nok fått en halvtime til, men 120 grader i vannbad funka bra.

Konklusjonen så langt: Damp er hiven. Særlig til gjærbakst og grønnsaker, og jeg mistenker at det også er svært bra til “holde varm” uten at maten blir tørr og stusslig. Min stekeovn fra IKEA er nok ikke av de mest avanserte – den koster jo også tredjeparten av hva andre stekeovner med damp gjør. Den har ingen mulighet for å fininnstille dampingen eller kombinere med andre ting, den har ETT program for damp, og det er det. Men jeg tror jeg kommer til å få stor glede av dampen, og kanskje jeg går for en av de mer avanserte NESTE gang. Hvis jeg fortsatt holder koken.

Den store platetoppen er jeg også særdeles fornøyd med. Den blir jo en integrert del av benken på en helt annen måte enn tidligere komfyr, så på en måte har jeg plutselig fått mye mer benkeplass. Og den er jo fenomenal å bake og kjevle på. Jeg har oppdaget at den har egne stekeprogrammer – slik at jeg bare kan legge kjøtt- eller fiskebiten i panna og la platetoppen gjøre resten, men det tror jeg ikke at jeg kommer til å bruke så mye…Ellers ble den jo bare brukt til å lage saus og koke suppe på til denne middagen, så det var ikke så mye den fikk kjørt seg. Det kommer etterhvert.

Man får gå tur i Moskogen mens den fortsatt er der.

Jeg kjenner at jeg blir virkelig rasende over forslaget om å bygge storsykehus i Moskogen. Ringsaker kommune mangler ikke akkurat arealer. Og måten det er gjort på – ikke et ord om saken offentlig før det skal dyttes gjennom i formannskapet allerede neste uke. Vi stakkars stemmekveg skal med andre ord ikke få anledning til å protestere før saken er vedtatt og gravemaskinene står der. Makta rår. Men vi får se. Vi er mange som er sinte.

 

Jeg er så gammel at jeg har slåss for Moskogen flere ganger. Skolevegen min gikk her hvor du ser det første bildet begynner, og den gangen var Moskogen større. Men makta rådde da og. Og arbesplasser var viktigere enn alt annet, så stadig nye jafser av skogen ble tatt til industriområde, og de grusomste fabrikkhaller ble bygd. De står der og skjemmer ut bybildet den dag i dag – som tomme skall. For arbesplassene forsvant, men skogen var ødelagt for alltid.

De kunne jo vurdere å rive noen av disse, dersom de absolutt må ha sykehuset midt i Moelv…

For noen år siden brukte kommunen mine skattepenger til å kjøpe en diger tomt på Rudshøgda – nettopp med tanke på å bygge sykehus. Den ligger der også til spott og spe – og det verste av det hele er at grunnen til at forslaget om å rasere den eneste bynære strandsona som er igjen rundt Mjøsa i det hele tatt ble påtenkt, er en slags politisk hestehandel. Rudshøgda ligger noen få kilometer lengre fra Opplandsgrensa – så man tenker seg nok at opplendingene heller går for rasering av stranda. Vi får bare håpe det finnes noen med litt sans for naturvern også i Oppland – dere er velkomne hit til badeplassene – dere som har fått hele stranda rasert av E6.

Og jeg lurer på hvor man tenker seg at de som skal jobbe på dette sykehuset skal bo? Dette vil jo i stor grad være velutdannede folk med varierte fritidsinteresser. De som er uforbederlig urbane vil nok velge en av de virkelige mjøsbyene uansett – men de som liker friluftsliv og kort veg til stranda ville nok gjerne valgt Moelv. Bare at nå skal de bygge sykehus på friområdene og selv om de lover at det skal være igjen en tarm av en strand – tror du det blir noe koselig å sitte der når nærmeste nabo er innkjøringa til sykehuset og helikopterlandingsplassen? Du kan jo prøve å sette deg på stranda på Biri nedafor E6’en en halvtimes tid, så får du prøve hvordan det er.

Hvis du også mener at dette er GALSKAP – skriv under her;
VI SOM VIL BEVARE MOSKOGEN – Underskriftskampanje

 

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

 

 

image

Kjøkkenstyr…

image

 

image

image

image

Min 8 år gamle induksjonskomfyr begynte å skrante skikkelig. Ovnsdøra hang og slang, platetoppen ga fra seg lyder som om den tenkte å ta av øyeblikkelig, og uforståelige feilmeldinger med tilhørende utkobling på de mest ubeleilige steder. Med andre ord, ikke noe å satse på å lage julemat i eller på. Nå til dags er det åpenbart separat stekeovn og platetopp som gjelder, og det kan jo være ganske praktisk – ikke minst kan man skifte dem ut hver for seg. Så jeg har montert kjøkken i hele dag. Jonas hjalp meg  å sette sammen ovnskapet for noen dager siden, men i dag har alt kommet på plass. Stekeovn med dampfunksjon fra IKEA og Siemens platetopp med 5 plater. Dvs egentlig fire, den ene er en varmeplate. Som dere ser, har jeg tabba meg ut og bestilt feil benkeplate, men den nye var jo mye finere, så jeg tenker å bytte ut den gamle. Den nye er litt bredere også, og står egentlig bedre i stil til bjørkeskapene. Nå gjelder det bare å øve litt så jeg blir kjent med redskapen før julematen setter inn for fullt. Kjersti og Eskild lagde pizza i vidunderet i dag. Hun var ytterst skeptisk, da bruksanvisningen sa at også pizza skal tilberedes med damp, men hun var overveldet over resultatet. Og den ser veldig fin ut. Bunnen hevet seg mye mer enn jeg er vant til, det blir vel en smakssak. Men jeg gleder meg til å prøve boller og brød med damp. Og den store, fine platetoppen er jo utmerket også som kjevleunderlag. Foreløpig har jeg ikke verken kokt eller stekt noen ting på den, men det kommer i helga…

Og i alle fall er jeg skikkelig støl. Uvant kroppsarbe…

Oppdatering

image

Hatt besøk av verdens søteste i helga. Jonas var flink og hjalp mormor med å montere innbyggingsskap for stekeovn. Mannfolket har nemlig vært på IKEA og handla benkeplate, stekeovn og skap. Og kom hjem med ALT SAMMEN. Vanligvis er jo IKEA noe av et mareritt, men de har sannelig kommet seg når det gjelder data. Jeg kunne sjekke på forhånd at alt fantes på varehuset, og sende med nøye spesifisert handleliste. Så her skal det bli kjøkkenfornyelser. Den gamle komfyren skal ut. Nå blir det integrert stekeovn med damp og platetopp med fem plater. Dvs fire + en “holde varm” plate. Det skal bli stas til julemiddagen, tenker jeg. Kommer til å ommøblere litt også, slik at jeg slipper å bestille elektriker for å montere en ekstra kontakt. Stekeovnen kan jo bare stå der det er kontakt fra før 🙂
Ellers var det ingen suksess med bissevoven og barnebarna. Særlig Anna var i utgangspunktet skeptisk. Og når hun hylte og løp, trodde jo Idefix at det var en morsom lek. Forhåpentlig blir det bedre når de verste valpefaktene er over.
Større suksess var det imidlertid at Idefix fikk hilse på en snill puddeldame i nabolaget. De kom riktig så godt overens. Skader nok ikke at han blir kjent med andre hunder i nabolaget mens han er liten valp. Mindre sjans for konflikter enn om vi venter til han blir stor, tenker jeg.

I dag er det valpetreff igjen! Og vi har meldt oss på valpekurs på Gjøvik i desember/januar, der kommer nok broren også til å gå. Og nå tror jeg han begynner å bli klar for kurs.

Valpetreff

image

Ulldotten og jeg våget oss til Raufoss på valpetreff, siden vi droppa valpekurset. Tenkte han måtte få treffe noen andre enn den sure pusen – og var egentlig litt bekymret for om han skulle bli livredd i møte med en hall full av mer eller mindre uregjerlige valper. For ikke å snakke om at han liker bare så måtelig å kjøre bil, vi kunne ikke vegen, og anså faren for å påtreffe villtotninger som stor.

Men det gikk over all forventning. Idefix sovna på Mjøsbrua og slutta dermed å bære seg over å sitte i bur, vi hadde GPS og fant vegen uten problem, og totningene var forbløffende siviliserte.
Ellers var det omtrent som å være tilbake i barnehagen eller kanskje heller første dag på skolen? Heldigvis var det ikke min unge som lagde mest bråk – men det var min unge som tissa på golvet 😀

Men han takla det fint – la seg faktisk rett ned mens “tante” snakket sånn i utgangspunktet. Gå pent på venstre side har han ikke særlig snøring på, men han er flink til å sitte på kommando, selv om han blir fort distrahert. Og så traff vi broder’n! Det var nok kveldens høydepunkt, og de hadde det ordentlig gøy en liten stund utenfor, mens mammaer utvekslet erfaringer om avføring og unoter og sånt 🙂
Vi kommer nok til å gjøre turen til Raufoss oftere – tror det var veldig bra for Idefix å treffe noen andre dyr som er litt snillere og greiere enn pusen.

Idefix har nå bodd her i to uker

image

Katten liker ham fortsatt ikke – eier ikke smak den pusen. Han er jo så SØT! På grunn av den sure pusen er han blitt litt forsiktig når det gjelder å nærme seg andre også, selv om han absolutt er positiv og interessert, både overfor folk og dyr. Kanskje like greit, det er sannelig ikke alle som er snille og hyggelige?
Tross alt virker det som det går framover med pusen også. Jeg sa på forhånd at hun kom til å furte i tørkeskapet i tre uker. Hun har furtet i kjelleren, og forlater rommet så snart den krøllete unge mann viser seg. Men hun virker ikke lenger hysterisk livredd, og det har ikke vært noen kilevinker siste uka.
De siste par dagene har vi gått noen ordentlige skogsturer Idefix og jeg. Det er greit å forlate gardsplassen sammen med meg, og han dilter fint etter. Belønner kontakt og nærhet til meg, og har foreløpig gått uten bånd stort sett.
Inne/hjemme trener vi på innkalling, “sitt”, “dekk”, “bli” og i dag begynte Kjersti med target stick (en sleiv fra skuffen får gjøre nytten). Det skjønte han med en gang, han er ikke dum.
Forhåpentlig går det nedover med antall dammer på golvet også. Han later ikke til å se det som nødvendig å si fra at han vil ut. Får prøve å finne en måte å lære inn det også på etterhvert. Kan imidlertid ikke huske at det var noe problem med Bertil, uten at vi gjorde noe særlig annet enn å ha ham ut ofte og skryte når det ble forretninger ute.
Valpekurs har vi utsatt, men planlegger å prøve å komme meg på valpetreff på mandag. Sikkert koselig å treffe noen likesinnede, selv om vi må kjøre til Raufoss. Jeg hadde egentlig satt min lit til naboen, som fikk en Shih Tzu eller hvordan det uttales for litt siden, men den har flytta til Oslo og er bare hjemme av og til.