Har ikke fått så mye omtale. Har jo hatt en del planer. Noen av dem er satt ut i livet. Det er jo litt rart, men ganske godt å slippe å henge i klokkestrengen, stå opp når jeg vil, gjøre hva jeg vil og forsøke å legge opp til at i alle fall noe av det er fornuftig.

Hadde en aldeles nydelig tur til Malta – behørig blogget – en del syprosjekter er realisert. Organistgilde i havn, den ukentlige kohortmiddagen går sin gang. Og sist, men langt fra minst – vi har fått et nytt barnebarn – det syvende i rekken. Lille Oline.

Nå står snart tur til Riga for tur. Gleder meg til det. Har også søkt sommerjobb – for første gang siden studietida. Sykehjemslege – ferievikariat – i Haugesund. Der har jeg aldri vært, så det kan jo bli interessant.

Ellers er jeg – som de fleste andre – bekymret for verden. Altfor mange idiotiske gamle gubber i altfor farlige maktposisjoner rundt om. Det er vel ikke så mye man kan gjøre med dette – annet enn å gjøre sin avsky kjent, kjøpe kortreiste produkter og håpe det beste.

Jeg har gjort en større investering. Skandinavisk produsert ny seng. Med elektrisk regulering. Min kjære bror lurte på om jeg var blitt så gammel at jeg trengte sykehusseng. Jeg tenker at jeg er blitt så gammel at jeg fortjener å ha det komfortabelt. Lei av den utrangerte sovesofaen jeg har sovet altfor lenge på. Forhåpentlig klarer vi å få den på plass. Med litt hjelp.

I dag har jeg vært på sopptur. Først i et aldeles forferdelig terreng (skal ikke gå der mer)hvor vi ikke fant en dritt, men deretter fant vi en mye mer idyllisk tursti, hvor vi faktisk også fant det sagnomsuste skarlagen vårbeger. Aldri hørt om, men det har jo tatt helt av i soppgruppene på Facebook. Grunnen til at jeg aldri har hørt om den er nok at den først ble godkjent som matsopp i 2019, og mine soppkunnskaper er i utgangspunktet fra ca 1965. Med litt oppdatering underveis, naturligvis.

Men jeg sier ikke hvor vi gikk. Det var nok litt tidlig, siden vi bare fant disse tre småtassene