Månedlige arkiver: september 2014

Takk for turen!

Publisert av
1

Koselig ettermiddagstur i soppskogen. Og jamen var vi heldige. Vi fant:

Kantarell:

Dette er en av de aller sikreste soppene å plukke. Kjennes på fargen og rillene som løper nedover stilken. Vanskelig å forveksle med noe annet, og har ingen farlige dobbeltgjengere. Veldig god matsopp!

Piggsopp:

Både den rødgule:

og den hvite:

Disse er også regnet blant de sikre soppene. Piggene er umiskjennelige, og de kan ikke forveksles med noe farlig. Alle lyse piggsopper er spiselige og gode. Vi så også granskjellpigg:

Den er ikke god, men ikke farlig. Men ikke noe man forveksler med de andre piggsoppene?

Fåresopp så vi også:

Den er hvitlig, med porer under. Fast i kjøttet. Blir gul ved oppvarming. Jeg er ikke så glad i den, kan brukes til blandingssopp. Lett å kjenne igjen.

Vi fant også en steinsopp – dessverre markspist:

Dette er den klassiske steinsoppen, den vi fant var en rødbrun type. De er like gode. Steinsoppen kjennes ved lyst rørlag under hatten, blir grønt med tiden. Tjukk stilk med lyst nettingmønster på stilken, særlig øverst. Ved overskjæring blir den lilla-aktig under hattehuden. Kan forveksles med gallerørsopp:

Denne er ikke farlig, bare vond. Her er årenettet på stilken grovere og mørkt. Rørene blir rosaaktige med tiden, ikke grønne.

 

Også fant vi traktkantareller:

Disse kan variere ganske mye i fargen og fasongen, men det sikre kjennetegnet er rillene som går et stykke ned over stilken. Det er egentlig ikke mulig å forveksle disse med noe annet heller – men grunnen til at man må se seg for er at disse gjerne vokser i store klynger og gjerne i selskap med en av våre aller farligste sopper: spiss giftslørsopp. Naboskapet kan være tett:

Det er ikke vanskelig å se at dette er to forskjellige typer sopp, man må bare passe på å se etter. Giftslørsoppen har skiver, ikke riller – og de går ikke ned på stilken. Stilken er også annerledes.

 

Tur til Bratislava, del 3

Publisert av
Svar

Siste dagen i Bratislava skulle vi hjem, men ikke før seint på ettermiddagen, så vi dro for å se Devín Castle. Her finnes bosetninger fra yngre steinalder, og kastellet ble ombygd og utbygd inntil det ble ødelagt av Napoleon i 1809. Det er et historisk monument som bør  bevares, men nå er øvre del av borgen avstengt fordi restaureringen er stoppet opp pga manglende bevilgninger siden 2010. Vi får håpe verden ser verdien av sin historie. Det var en fin tur. Vi tok bussen – enkelt og effektivt i Bratislava. Hadde egentlig ønsket å ta båt tilbake, men det passet ikke med tidene – færre avganger nå som det ikke lenger er høysesong. Men vi hadde en fin spasertur rundt borgruinen. 20140920_123814 20140920_123817 20140920_124029 20140920_124045 20140920_124105 20140920_124235 20140920_124242 20140920_124349 20140920_124457 20140920_124830 20140920_124841 20140920_124853

 

 

Stedet er åpenbart yndet for  bryllupsfotografering, som man kan se.  (alle bilder er klikkbare) Dette var helt klart verd turen, og lett å komme til med buss. Vi hadde tenkt å ta båt tilbake, men det passet dårlig så sent i sesongen. Vi fikk likevel med oss en minneverdig måltid. Vi dalte ned på en lokal kro – hvor vi så det satt mange folk og de hadde med seg bikkjene sine (!). Dette er andebrystet jeg fikk servert. Det var KJEMPEGODT. Og lekker presentert.

20140920_140222

 

Vi måtte sette oss på bussen tilbake til Bratislava, men har allerede fantasier om neste ferie. Bratislava er et knutepunkt. Herfra kan du komme hvor du vil- i Europa. Og det er en fin by i seg selv. Reis dit!

Tur til Bratislava, del 2

Publisert av
Svar

På onsdagen mente mannfolket at han hadde en del ugjort i Wien, og det var heller ikke meg i mot med en ny tur dit. Det er en snau time med tog – og en fin togtur er det. Man får jo se litt av landskapet også, ikke bare bygatene i Bratislava. Denne dagen gikk vi hver for oss, jeg dro på jakt etter reisegaver og kikka ellers i butikkene, mens mannfolket grov i notebutikker og antikvariater. Vi møttes til en aperitif i kafeen foran Statsoper, før vi begav oss til lunsj på Le Ciel, som er restauranten på fornemme Grand Hotel – i Kärtnerring. Det ble en opplevelse til å leve lenge på. Været var fortreffelig, så vi satt ute på takterrassen, omgitt av blomster- og urtepotter. Vi hadde bestilt bord, men det viste seg å være helt unødvendig. Det satt et par til der da vi kom – som snart forsvant, så vi ble sittende alene på den flotte terrassen, med en tjener på hver finger – og følte oss rent som kongelige. Til lunsj har de et utvalg retter til fast pris (13 Euro), så man kan sette sammen sin egen meny, og spise så mye eller lite man vil. Vi bestilte til sammen seks retter, og en flaske lokal sekt til å skylle det hele ned. I tillegg får man en «overraskelse» – for vårt vedkommende en kopp med steinsoppconsommé. Nå skjønner jeg hvorfor italienerne er villige til å risikere livet for sine porcini. Dette er bortimot det beste jeg har smakt…20140917_141053

Deretter fikk vi det vi hadde bestilt. Vegetarmat først. Risotto med safran og soltørkede tomater til mannfolket, fritert steinsopp (mer namnam) til meg. Vi delte, da… Dette er risottoen til mannfolket, har ikke tatt noe bilde av steinsoppene mine, var antagelig for opptatt med å spise dem.

20140917_142914

 

Hovedretten var struts «Wellington» til meg og  kalvefilet med gulrotpuré til mannfolket. Jeg likte godt de små smørstekte kantarellene til strutsen. Har aldri spist struts før. Den var godt tilberedt, åpenbart i sous-vide (likt rosa gjennom hele…), men Wellington har de kanskje behandlet med fantasi. Biff Wellington skal være innbakt i butterdeig, med soppfarse mellom kjøtt og deig. Her var soppen strødd rundt og et luftig flak med tertedeig over det hele. Hvilken side stod egentlig Wienerne på da Wellington slo Napoleon ved Waterloo? Og er egentlig Wellington boots oppkalt etter samme fyr? Mannfolket synes kalven på Messina (restauranten på hotellet i Bratislava) var enda bedre, men denne var god…

20140917_144348 20140917_144354Desserten delte vi også på – som kristne det kan seg søma – og bestilte osteutvalg (lokale oster, og vi overlot valget til kelneren, det var usannsynlig godt…) og petits fours.  Disse bildene yter ikke godsakene rettferdighet – begge deler var helt vidunderlige.

20140917_150240 20140917_150245

 

Etter dette kan alle skjønne at vi var litt mette og vel belåtne. Vi bestemte oss for turistløsningen, og kjøpte billett til en guidet rundtur med buss. Det er ingen dårlig løsning i fremmede byer – for å få litt oversikt og for å bestemme seg for hva man vil se. Og er været godt – slik det var denne dagen – er det jo en glede i seg selv å sitte i en åpen buss og bli vist vakre severdigheter.

Torsdagen stod en ny by på programmet – Brno. Dette er Tsjekkias nest største by. Sjarmerende, ikke ulik Praha, men mindre og minus horder av turister. Heller ikke her rakk vi alt vi kunne ha ønsket, og kommer gjerne tilbake. Vi fikk sett St Peter & Paul-katedralen, og de fascinerende kjellerkatakombene under grønnsaktorget i byen.

20140919_102345 20140919_102603 20140919_103037 20140919_103121 20140919_103221 20140919_103411 20140919_104419 20140919_104437 20140919_104759 20140919_104836 20140919_105105 20140919_105111 20140919_105157 20140919_105538 20140919_124730 20140919_124916 20140919_125448 20140919_125454 20140919_125502 20140919_125521 20140919_125550 20140919_125620 20140919_125641 20140919_125654 20140919_125705 20140919_130250 20140919_130256 20140919_130858 20140919_130906 20140919_130911 20140919_131017

Brno er en fin by, og vi har mer å se der og.

Grunnen til at vi måtte tilbake, var at vi skulle se Nabucco i den gamle operasalen i Bratislava. Denne operasalen er flott, men stolene er vonde å sitte i . De har heller ikke oversettelse til annet enn slovakisk, så skal du hit, bestill losjeplass (der har de ordentlige stoler), og sørg for å sette deg inn i librettoen på forhånd.

 

Tur til Bratislava, del 1

Publisert av
2

(alle bildene er klikkbare) Av gårde med Norwegian – som har kommet seg mht at du ikke må betale ekstra for kofferten  –  champagne kan du også få. 20140913_171644

Vi kom fram i god behold til Bratislava og ble kjapt og greit befordret til Hotel Marrol’s som stadig er fantastisk, men nok har måttet gjøre noen innstramninger. Siden det var kvelden, ble det ikke tid til annet enn en rusletur i nabolaget og en lite minneverdig matbit. Søndagen ble brukt til shopping, og mannfolket fikk seg en veldig fin dress. Bra jeg har med et par nye kjoler for ikke å bli helt utklasset på antrekksfronten. Bratislava er en by hvor de har lagt stor vekt på utsmykning. Bare statuene i byen er verd turen. Her er noen eksempler fra shoppingsenteret.20140914_112939 20140914_112957 20140914_113224 20140914_114348

Lunsjen ble inntatt på Prasna Basta, som denne gangen var en skuffelse. Jeg bestilte svinemedaljonger i senneps/honningsaus – som jeg gjorde sist, og var vilt begeistret for. Denne gangen var kjøttet seigt og sausen for skarp. Mulig de hadde en dårlig dag, eller kjøkkensjefen har sluttet? Middagen ble spist på hotellets restaurant, som denne gangen imponerte langt mer enn sist. Mannfolket spiste kalvefilet med ertepure og trøffelsaus, jeg spiste ravioli med geitost. NAM!

Mandagen ble tilbrakt i Wien. Vi tok hurtigbåten på tidlig formiddag. Det var en fin tur på Donau, selv om været ikke var strålende. Landskapet var vakkert, men litt ensformig, det holder med denne turen en gang. Mulig vi drar tilbake til Wien, men toget bruker under en time, båtturen tar 90 minutter (sikkert kjappere andre veien, siden det er medstrøms).

I Wien besøkte vi Stefansdom, som er i ferd med å bli rengjort/sandblåst og derfor gjorde et langt bedre inntrykk enn sist. Lunsjen ble inntatt rett vis a vis katedralen på et sted vi mistenkte var en turistfelle, men maten var nydelig og rimelig. Mannfolket spiste Tafelspitz, inspirert av brødrene Price, og  skålte for keiseren. Jeg gikk for en mer kontinental ciabatta med kyllingsalat.

Deretter stod Mozarthaus for tur. Kjempeinteressant, særlig for meg med mitt pågående Mozartkick, men alle med minste interesse for kultur og musikk vil ha glede av et besøk. Bilder fra Wien : 20140915_101308 20140915_133019 20140915_133027 20140915_133315

Wienerschnitzel på en lokal kneipe ikke langt fra Volksoper, hvor vi skulle overvære Tryllefløyten. Det ble en stor opplevelse. Særlig scenografien imponerte stort. Liten videosnutt kan finnes her.

20140915_172534 20140915_185428

Ellers har mannfolket vært ute og sikra oss billetter til Nabucco på den operaen som ligger rett rundt hjørnet her, så vi slipper å styrte til toget som vi måtte i Wien. Men vi kom da hjem til Bratislava, om vi enn havna på «feil» side av elva (sånn er det vel i alle byer…) og måtte ta taxi til hotellet.

Tirsdag var det tid for utflukt til Esztergom. Dette er Ungarns tidligere hovedstad og fortsatt hovedsete for den ungarske kirke. Vi var innom her som snarest da vi var på Donaucruise for mange år siden, men rakk ikke å se alt. Det rakk vi ikke denne gangen heller, men vi rakk da en nærmere titt på den usannsynlig flotte katedralen, inklusive krypten og kirkeskattene (særlig imponert over alt det flotte håndarbeidet). Det var stort sett ikke lov å ta bilder inne, men jeg tok da noen ute og nede i krypten. Esztergom ligger kun en kort togtur fra Bratislava – som svært mye annet. Jeg var heldig og fant denne bloggen før avreise. Vi så oss ut opptil flere turer, og gjennomførte minsanten alle, selv om vi kunne ha planlagt litt bedre. For eksempel stått tidligere opp og fått bedre tid i Esztergom. Man tar toget til grensebyen Štúrovo, og går til fots over den vakre broen. Som mannfolket sa: Hvor er det man kan krysse en bro og komme til et annet land? Svinesund, foreslo jeg. Mannfolket fnyste og mente at det telte ikke. Hva finner du der? En Harrybutikk! Langt fra en katedral!

Her er vi fortsatt på vei gjennom Štúrovo, kunne ikke dy oss for disse søte smågrisene….

20140916_140257

 

Bilder fra broen og fra krypten i Stefanskatedralen.

20140916_151334 20140916_151340 20140916_151348 20140916_155329 20140916_155350 20140916_155448 20140916_161748 20140916_163235

 

Det er flere ting vi gjerne skulle sett i Esztergom, men vi måtte rekke toget tilbake igjen. Moralen er – sjekk togtidene dagen før, og stå opp om morran. På den annen side skal man ikke stresse når man er på ferie, og vi kommer gjerne tilbake. Noe skal man ha til gode også?

Vi hadde lomma full av forint fra Ungarnbesøk for svært mange år siden, og dumpet inn på denne restauranten for å ta en øl og bli kvitt noen av dem:

20140916_170838 20140916_174834

Du verden for en positiv overraskelse. Vi bestemte oss for like godt å spise der – det var lunsjtid og vel så det, nesten middagstid. Det var en trivelig restaurant med levende musikk, god service og nydelig mat. Anmeldelse på Tripadvisor.

Tok noen bilder på turen tilbake over broen også. I aftenlyset kan man jo tro på det der med schönen, blauen…

20140916_175209 20140916_175305 20140916_175318 20140916_175329

 

Mat og vin…

Publisert av
Svar

Kjempeavling av druer i drivhuset i år. Vi har plukka 16 kg, og nå står de på badet og gjærer. Regner med å sile og ha på ballong om en dag eller to. Lenge siden jeg har satt noe hjemmelaget vin, dette blir spennende.

Ellers lagde jeg denne  heromdagen, etter å ha hørt Lise på radio mens jeg klippet gras. Hun priste nakkekotelettene og sa noe om at det er fettet det er smak i. Mulig det, men om jeg lager dette en annen gang, kjøper jeg filet. Jeg kan styre meg for kjøtt med slintrer, trevler og fett, i alle fall når det er tilberedt på denne måten. I sous-vide over et par døgn, er det en helt annen sak. Da smelter alle nevnte vederstyggeligheter som dugg for sol, og du sitter igjen med smakfullt og mørt kjøtt. Ellers er jeg helt enig i at kombinasjonen plommer, valnøtter og blåmuggost var fortreffelig, men jeg tror også at neste gang jeg forsøker på dette, skal jeg helle noen dråper balsamico over plommene. Dette ble rett og slett for søtt for meg, og kombinert med kjøtt som man bare delvis kunne spise, var dette ikke den mest vellykte middagen jeg har servert i år. Fortsettelse, forhåpentlig med forbedringer (smaken er som baken, Lise kan ha nakkekotelettene for seg selv, jeg lager heller pulled pork  – tre døgn i sous-vide – av svinenakken) følger om en stund.