Kategoriarkiv: livet

Gammel dame, nye eventyr 2

Publisert av
Svar

Jeg har det fint i Haugesund. Leiligheten er gedigen – på linje med den vi hadde i Tallinn under pandemien. Ikke like kjempediger stue, men mye bedre kjøkken. Jeg har så langt klart å komme meg til jobb på diverse sykehjem. Takk til GPS og lite trafikk på vegene – ferietid. Bare trivelige folk jeg har møtt, og arbeidsoppgavene er ikke avskrekkende. Var litt bekymret fordi jeg hadde fått beskjed om at denne jobben også innbefattet en KAD-avdeling, noe jeg har lite erfaring med – men det viste seg å ikke være tilfelle. Det er kun snakk om demensavdelinger og vanlige sykehjemsavdelinger med variert klientell. Datasystemet har vært kranglete, men det er jo ingen sensasjon – men etter litt styr og stress, først og fremst for de ansvarlige sykepleierne, ser det nå ut til å funke. Jeg har fått tilgang til det jeg trenger for å kunne gjøre det jeg skal.

Det regna da jeg dro på jobb i dag, men da jeg var ferdig, klarna det opp – så jeg har gått Kyststien – eller Kvalerunden – både fordi folk sier det er en fin tur, og i håp om å opprettholde litt vandreform så jeg ikke får en ny runde med vondter når jeg igjen starter på pilegrimstur. Kvalerunden er 5.1 km, men jeg gikk nok 2-3 til fordi jeg tok en bytur mens jeg var i farta. Uten sekk, da, og det er jo ikke i nærheten av en pilegrimsetappe, men jeg hadde jo ikke hele dagen heller.

Turen gikk forbi Haraldshaugen – hvor det står et stort, nasjonalt minnesmerke over Harald Hårfagre. Snorre ble i sin tid vist denne plassen som stedet han er gravlagt. Historikerne er i tvil om dette stemmer, men det er nå et gedigent monument. Rett ved siden av står et steinkors – reist i tidlig kristentid. Ett av de eldste som er bevart utenfor Storbritannia. Det knakk en gang på attenhundretallet – og ble reparert – som man tydelig kan se i dag. Men gammalt er det.

Gammel dame, nye eventyr

Publisert av
2

Har tatt på meg sommerjobb for første gang siden studietida. 2 uker som sykehjemslege i Haugesund. Aldri vært i Haugesund, så det skal bli spennende. Nå er jeg her, etter to dager på veien. Orka ikke kjøre hele strekningen i en smell, særlig ikke i denne varmen.. Kjørte først til Fossli Hotell, som jeg ikke ante hadde en spektakulær beliggenhet rett ovenfor Vøringsfossen. Det var en fin tur, og et staselig hotell. Ganske så retro, litt slitt, men god mat og kudos til dem for å holde på stilen.

I dag kjørte jeg resten av veien. Det var til dels litt skummelt – bratt og svingete, smale veier og mye veiarbeid, så det tok sin tid. Mye gærne turister med digre bobiler på veien. Men jeg kom da fram, selv om jeg tror GPSen hadde et lite heteslag på slutten. Men får ta det som et sightseeing i omegnen. Leiligheten er gedigen, DIGER, svært godt utstyrt og ligger sentralt og med utsikt til havna. Så her skal jeg nok overleve 2 uker. Bredbåndet funker dårlig da, så det blir nok dyr mobilregning på meg. Skal høre med husverten etterhvert om det er noe å gjøre med dette. I morgen må jeg faktisk stå opp og komme meg på jobb. En stund siden sist.

Pilegrimsleden dag 15 – plutselig var det slutt.

Publisert av
Svar

Overnattet som sagt på Fokstugu. Ikke spesielt imponert over denne plassen. Men det skyldes muligens at jeg er en bortskjemt luksuspilegrim. Hvis du kommer hit med egen mat i sekken og er forberedt på å lage den selv, så er kjøkkenet de stiller til disposisjon helt ok. Jeg har ikke prioritert å bære mat, utover kjeks, nøtter og energibarer, fordi det er lettere for meg å spise dette enn brødskiver underveis. Jeg har derfor satt pris på å få god mat servert når jeg kommer fram til kveldens hvilested. På Fokstugu får du ikke dette. De har en kiosk som er åpen til kl 18, med en svært begrenset utvalg av varer, og ganske høye priser. Det eneste som lignet på middag var to typer posesuppe, og frossen pytt i panne. Begge deler i porsjoner til 3-4 personer, så det er litt dumt for en enslig pilegrim. Jeg fikk dog kjøpt et enkelt egg, og gikk for pytt i panne. Ble jo mett på et vis, men, særlig godt var det ikke. Standarden kan vel ellers sammenlignes med Dale-Gudbrand, der jeg betalte nøyaktig halvparten for samme standard overnatting, på et antagelig like sagnomsust sted. Der kunne jeg gå og spise i hotellavdelingen, og fikk biff og rødvin, samt en lekker hotellfrokost, og var ennå ikke oppe i samme pris som jeg betalte på Fokstugu. Vi får håpe det ikke skyldes at de bemanner Guds Huset (ja! De skriver det sånn!) med prest hele sommeren. Presten var ikke å se eller høre. De har morgenbønn kl 08, aftenbønn halv ni – i et mørkt og stusslig hus bak et hjørne. På begge tidspunkter hvilte jeg mine slitne bein på senga, og hørte heller aldri noe til den berømmelige angelusringingen. Hvis presten får betalt for dette, syns jeg faktisk de burde stikke innom og si hei til pilegrimene og i alle fall signalisere at de kan prates med. Hvis de gjør dette frivillig og på dugnad og kun får gratis opphold, gjør de selvsagt hva de vil utenom pålagte bønnetider. Men for egen del ville jeg heller hatt bedre matttilbud.

Frokosten er samme problem – i kiosken får du kjøpt store pakker med rundstykker du kan varme opp, hele liter med melk og juice, men enkeltvise egg og porsjonspakninger med smør og pålegg. Det ble litt upraktisk. Jeg gikk for en yoghurt og satte min lit til at de lovet drop-in lunsj på Furuhaugli.

Det viste seg dessverre ikke å stemme. Jeg trøsta meg med en øl, og kjøpte kaffe og vaffel – det stagget vel den verste sulten. Og la i vei mot Hagesæter etter å ha hvilt skankene en stund.

Men etter en stund skjønte jeg at jeg hadde gått feil. Pilegrimsappen viste at jeg var et stykke fra leden, så jeg prøvde å komme meg i riktig retning, sjekka posisjonen stadig vekk – inntil jeg oppdaget at mobilen var vekk.

Da er man ille ute i våre dager. I gamledager hadde man kart og kompass. Det hadde ikke jeg – selv om jeg faktisk kan bruke det. Jeg bestemte meg for å gå tilbake til Furuhaugli – selv om jeg nok var omtrent halvveis – men denne vegen kjente jeg jo. Det var jo bare å komme seg hjem. Snille mannen som driver dette stedet kjørte meg til Dombås, med god margin til toget, så jeg rakk å kjøpe ny mobil – og nå er jeg hjemme. Det blir ingen bilder fra dagens tur, folkens, de ligger i et myrhull på Dovre.

Pilegrimsleden dag 14

Publisert av
Svar

Denne dagen startet med en nydelig frokost på Budsjord. Deretter var det pakking av sekk før man tok fatt på dagens etappe. Første del av etappen kalles Hardbakken. Det er fordi dette er en lang og til dels bratt oppstigning, men det var ingen klamring i stupbratte fjellsider eller balansering på smale hyller så det gikk helt fint. Det var varmt men man får jo bare passe på å ta pauser og drikke rikelig med vann. Utsikten ble stadig mer imponerende, og Når jeg først kom opp på fjellplatået ble det lettere å gå selv om det var vått enkelte partier. Veien gikk gjennom Dovre nasjonalpark Så ingen moskus men det var interessante blomster å se. Blant annet tettegras – som er den blå jeg har tatt bilde av. Det er en av de få kjøttetende planter i Norge. Den fanger fluer på sine klebrige blader og spiser dem. Jeg heia på den. Fluene var plagsomme. Ved allemannsrøysa var det mange som hadde valgt å ta dagens rast. Jeg hadde allerede kastet min stein og mine synder på elva ved Varphaugen. Dessuten er jeg utvilsomt en ganske privilegert person, jeg kan ikke komme på noe i livet mitt som virkelig oppleves som en byrde slik jeg har det nå. Jeg gikk derfor for en mer allmenn variant – tre lokale steiner. Kasta dem på røysa og ba en liten bønn om at Netanyahu, Putin og Trump må få som fortjent. Håper ikke det er en alt for ukristelig ting å be om. Deretter gikk det stort sett nedover og ble stadig våtere, men det var ikke veldig langt til Fokstugu. Her er det ikke på langt nær så fint som på Budsjord, Det er ingen matservering kun et svært sparsomt utvalg av tørr mat og få kjøpt i en kiosk til en stiv pris. Gikk for pytt i panne til middag Det var ganske stusselig. Frokosten blir antagelig enda stussligere, Det er ca 8 km til et sted hvor de serverer lunsj. Været er strålende i dag også jeg må huske på å smøre meg med solkrem det glemte jeg i går.

Pilegrimsleden dag 13

Publisert av
Svar

Den 13 vandringsdagen ble kanskje den beste hittil. Svært lite halsbrekkende klatring og balansering på smale hyller. Det meste av turen gikk på fin sti og kjerreveier, noe dog på asfalt. Spektakulær utsikt over dalen og utsiden til snødekte fjelltopper i det fjerne. Stadig mindre fjerne egentlig. Leden gikk også gjennom Dovre sentrum hvor jeg stoppet på Jetta cafe og jeg begynte å bli ganske så sulten. Jeg spurte mannen bak disken om han visste om kirka var åpen. Ja sa han Men da må du gå nå for den stenger klokka 4:00. Tror jeg. Klokka var 3:00 så jeg satte igjen sekken i kafeen og skyndte meg opp til kirka. Den var ganske riktig åpen en time til. Dette er en særdeles særpreget kirke. En korskirke oppført i tømmer men dekket av store skiferplater. Flott interiør med mye treskjæring. Er fra 1736- Altertavlen er enda eldre, den er skåret til en tidligere kirke. Det var noe forvirrende opplysninger om orgelet i kirka brosjyren de hadde fikk de ikke noe orgel før på 50-tallet. Det høres litt rart ut. Jeg har satt mannfolket på saken så vi får vel snart korrekte opplysninger. Tilbake på kafeen serverte de middagsbuffet som så ut til å være populær også blant lokalbefolkningen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spise så mye men det var lite å velge i ellers. La deretter i vei med nye krefter og friskt mot i retning Budsjord. Var ikke så langt igjen men ganske mye oppoverbakke. Jeg kom til budsjord på slaget klokken 6:00, da hadde folk allerede satt seg til bords, men jeg ble vist opp til mitt prinsesseværelse på loftet i en annen stue. Kongesuiten er nok ved siden av der er det enda flottere enn på mitt rom og bilde av svært mange kongelige fra de siste 100 år. Det er bare jeg som bor i dette fornemme huset og jeg har baderommet for meg selv. Tross for maten på Dovre hadde jeg plass til litt pilegrimsuppe og det var hyggelig å prate med mange andre pilegrimer fra forskjellige land som satt ved samme langbord. Planen videre er å komme i alle fall et stykke over fjellet. Jeg tok kontakt med fokkstugu i går, og der var det sånn her de hadde kun et rom igjen og det er nok et av de dyreste. Da regner jeg med det er et av de fineste også så det går bra. Så får vi se hva som skjer videre Det ser ut som det kan bli vanskelig å finne overnatting for det siste stykket over Dovre Så det er mulig jeg hopper over det med god samvittighet. Begynner å få litt hjemlengsel også har vært borte nå i snart 14 dager

Pilegrimsleden dag 12

Publisert av
Svar

Da er det tid for å blogge den 12 dagen av pilegrimsvandringen. Ja det er ikke vandret i alle 12 dager, det har vært noen ekstra overnattinger for restitusjon og avslapning. Det tror jeg har vært fornuftig Jeg er tross alt en utrent gammel dame som fikk gnagsår første dag. Det som er verst for føttene er lange strekninger på asfalt. Denne vandringsdagen hadde jeg derfor bestemt meg for å jukse litt å ta bussen fra Otta til nordSel Kirke og gå derfra. Bussen skulle gå fem på 12 så jeg tenkte å være der sånn på slutten av dagens gudstjeneste og kanskje få et Glimt inn i kirken. Det fikk jeg ikke, for det kom ingen buss, Så jeg gikk til slutt for å ta en taxi. Denne måtte jeg også vente på for han hadde legevaktskjøring. Dessuten fortalte han meg at denne bussruten jeg skulle ta til dels var nedlagt men at man kunne få taxi for buss hvis man bestiller dagen før. Hadde jeg visst det hadde jeg kommet igang mye tidligere og mye billigere. Men men Shit Happens. Været var  fint og i nord-sel var det vakkert. Utenfor kirka står en statue av Kristin lavlandsdatter men jeg tok ikke noe bilde av denne for den var omgitt av et stillas og så skulle sikkert settes i stand på noen måte.

Jeg begynner å bli litt lei av å klamre meg fast til de stupbratte åssidene i Gudbrandsdalen og var veldig glad av denne vandringen er startet på en behagelig kjerrevei.

Prillarguri står stadig og blåser i Otta sentrum. Ved Nord-Sel kirke er det også et gravminne over briter som falt i 1940

Et stykke innenfor nord-sel kirke kommer jeg forbi tatianas systue. Må være en dame med god fantasi. Jeg tok bilde av figurene ved inngangen

Dersom jeg trodde det var slutt på bratte opp og nedstigninger og på å klamre seg fast i skumle fjellskrenter så tok jeg feil. Denne etappen medfører en god del slik klatring. Jeg vil ikke si at jeg har en voldsom høydeskrekk men på denne turen har jeg følt meg usikker flere ganger, og har tenkt Hva om det går et ras, hva om jeg sklir eller snubler. Jeg er særdeles glad for at jeg valgte å kjøpe meg gåstaver de er uvurderlige både når det gjelder å holde balansen og å avlaste rygg og knær i opp og nedoverbakker. Her kommer et bilde hvor man Kanskje kan få et visst inntrykk av hvordan det er

Her balanserer man på den hylla som du ser over tunnellen, gå skrått oppover mot høyre. Den er ikke bred. Så klyver du ned den bratte trappa til høyre, og da var det heldigvis slutt på denslags akrobatikk for i dag. Jeg tør jo ikke se på annet enn hvor jeg setter føttene, og det går saaakte. Kan ikke skjønne at middelalderens pilegrimer gikk på sånne steder, særlig ikke de som bar på syke og vanføre.

Resten av turen var langt mer behagelig.

Selv om jeg Nå har det langt bedre både hva gnagsår og hofter angår var  jeg sliten i beina og glad da jeg fikk Dovreskogen gjestegård i sikte. I likhet med Vertshuset Sinclair  på Kvam tror jeg denne plassen har vært igjennom forandring og en utvikling de senere årene. Begge har ganske dårlige omtaler fra årene 21 22 og rundt der, bedre i det siste. Begge deler tror jeg skyldes nye drivere. Jeg har hatt det svært så fint her på Dovreskogen Gjestegård. Rommet er stort og fint med eget bad og dusj. Vender mot baksiden av huset Så ingen støy heller. Jeg har fått en god middag og en strålende frokost. Det gir inntrykk av å være en mann og kone bedrift, Jeg håper virkelig de får det til å gå og ikke jobber vettet av seg. Det var en del folk her som spiste middag i går og det er også noen andre overnattingsgjester så vi får håpe det beste.

Men nå blir det verre. Jeg innså på et tidspunkt at jeg ikke kommer til å komme fram til Nidaros på den tiden Jeg har til rådighet. Derfor tenkte jeg å avslutte på Dombås, bare for å oppdage at Pilegrimsleden går jo ikke til Dombås. Hva gjør man da? Jeg kan ta bussen herfra til Dombås og tog hjem. Jeg kan gå til neste overnattingssted som er Budsjord, men derfra tror jeg det er mindre enkelt å komme seg til Dombås. Jeg satte meg derfor ned for å prøve å finne ut Hvor lang tid det vil ta meg å komme til Oppdal. 6 dager sier planleggeren. Det er også fluktmuligheter underveis, dovrebanen stopper også på Kongsvoll og Hjerkinn. Bestilt overnatting på Budsjord i kveld. Var det ganske fullt den dyreste luksus overnattingen igjen. Som om det plager meg hehe.

Pilegrimsleden dag 11

Publisert av
Svar

Etappen fra Varphaugen til Otta blir nok turens korteste. Den var på et sted mellom 8 og 9 km. Og det var bra, så langt vært den første og eneste regnværsdagen. Jeg la i vei med to lag ull og en skalljakke men ble fort klam for det var ganske bra temperatur. Jeg fant etter hvert ut at jeg ble omtrent like våt enten jeg gikk for et lag med ull eller mer eller mindre vanntett jakke. Det regnet ikke voldsomt, men det var et jevnt duskregn hele tiden, bortsett fra Akkurat da jeg var på det høyeste utsiktspunktet. Værgudene var på min side, så da holdt det opp å regne en liten stund og skylaget sprakk opp så jeg kunne nyte utsikten. Det var ganske bratt opp og ned i dag også, men det gikk fint. Både gnagsåret og den vonde muskelen i hoften har visst bestemt seg for å slutte å plage meg. Først da jeg kom på gangbrua inn til Otta sentrum kjente jeg at nå var jeg virkelig gjennomvåt. Men det gjorde ingenting for nå var det bare et par hundre meter igjen til huset til min snille kusine og hennes mann. Der var det varm dusj og kaldt øl og en oppvartning uten like. Om jeg hadde grunn til å klage på maten i går så var det andre boller her i heimen kan man si. Her var det elgkarboder til middag, jordbær til dessert og reker og hvitvin til kvelds. Tusen takk for meg!

Pilegrimsleden dag 10

Publisert av
Svar

Dette ble den beste vandredagen så langt. Det var fint nydelig solskinn men ikke altfor varmt og en luftig bris som kjøle ned. Jeg startet igjen dagen på ødegårdens bakeri. Deretter bar det i vei dagen opp og ned i åssidene. Verken gnagsårene eller hoftene meldte seg på som unødig plagsomme så jeg hadde en bra dag på vandring. Men en ting forundrer meg. Jeg kan ikke forstå at middelalderens pilegrimer klatret opp og ned kroglete tråkk på denne måten? De gikk vel etter det som på den tiden var etablert som veier. Nåtidens pilegrimsled gjør også til dels det Det går noen steder langs tjodvegen eller Kongevegen. Den går ofte litt oppe i lia, noen ganger ganske langt oppe. Jeg vil tro Dette var av sikkerhetshensyn. Det er lettere å se fienden Hvis han kommer nedenfra. Så jeg forstår ikke poenget med all denne klatringen opp og ned, men man kommer da i det minste i bedre form. Jeg kom fram til Varphaugen tidligere enn jeg hadde regnet med. Jeg hadde håpet å kunne sove ute i hengekøye men det var meldt regn ved firetiden i natt og jeg har ingen tarp. å våkne 4 av regn i hengekøya var jeg lite lysten på. Har derfor tilbrakt natten i en stusselig campinghytte. Men det var ikke den største skuffelsen. Varphaugen tilbyr hjemmelaget mat som må bestilles dagen før. Bestilte derfor Og så fram til god, hjemmelaget om enn kanskje noe traust middagsmat. Til en pris av 350 kroner burde maten være ganske god. Det var den dessverre ikke. Et stykke fritert fisk slengt på toppen av en stabel pommes frites som var så overstekt at den var tørr og hard. Ingen grønnsaker ikke noe krydder, en skål majones ved siden av. Helt klart ikke hjemmelaget. Desserten var ikke bedre, Et knøtt lite stykke Tørr kake ubestemmelig type, en liten klatt krem som definitivt ikke hadde hørt om kremfløte og et halvt jordbær. Heldigvis kom min egen pilegrimsservice med snacks og forfriskninger Så jeg var ikke helt utsultet da jeg gikk og la meg. Sto opp til regnvær i dag og tenkte at frokosten kan de umulig ha klart å ødelegge. Pålegg og brødskiver liksom? Men man kan prøve så godt man kan. Overkokte egg, tynn kaffe, ingen friske grønnsaker her heller. Med unntak av noen halve agurkskiver som lå og fløt i vann uvisst av Hvilken grunn. Plassen ligger fint til, folk skryter av raftingen, men skal du bo her – lag maten selv.

Fristende greier?

Pilegrimsleden dag 8

Publisert av
Svar

Gårsdagen var veldig varm. Det var jeg ikke helt forberedt på, og hadde pakket regntøy men ikke solkrem i den håndbagasjen jeg hadde tenkt å bære på. Bestilte bagasjetransport fram til Kvam. Det var jeg glad for, for det ble en ganske så slitsom dag selv om jeg ikke hadde mye å bære på. Opp og nedstigninger men også en del partier med fin sti og behagelig vandring. Jeg var ikke forberedt på å møte en sjiraff i Gudbrandsdalen. De siste kilometerne inn mot Kvam gikk langs landeveien, Da var jeg ganske bekymret for å bli solbrent men det ser ut til å ha gått bra. Heller ikke i natt tok jeg sjansen på å sove ute i hengekøya, da det var meldt høljregn og tordenbyger. Fant fram til Kirketeigen Camping hvor jeg hadde bestilt et rom. Bagasjen var ankommet, ikke nok med det, de snille folka på hotellet på Vinstra hadde sendt med stavene mine som jeg hadde glemt på rommet, og en pose med godteri. Tusen takk!

Rommet her er ganske nødtørftig men helt greit og det er ikke særlig mange andre som bor her. Dusj og bad i gangen men det er ingen kø. Rusla til Kiwi for å kjøpe noe kaldt drikke, og spise middag på det som tidligere var Vertshuset Sinclair rett over gata. Denne restauranten har gjenoppstått etter å ha vært stengt noen år. Tidligere lå den jo rett ved E6, nå er veien flyttet til andre siden av elva, så trafikken er nok sterkt redusert. Men ny eier har overtatt, Maten var god Så jeg håper de klarer seg. I dag er planen å besøke kirken som er ganske ny den brant under krigen og ble gjenoppbygd på 50-tallet. Det finnes også en krigsminnesamling her som Jeg tenker å få med meg.

Pilegrimsleden dag 7

Publisert av
Svar

Denne dagen har vært en rolig hviledag på Vinstra. Gnagsåret blusset opp igjen og hoftene er støle. Tenkte det ville gjøre seg med en dag hvor jeg bare kunne rusle rundt uten mange kilo på ryggen. Takket være en snill kirketjener ble jeg sluppet inn i Sødorp kirke som egentlig ikke er åpen for publikum. Den er fra 1750 og har trearbeider av Kristen Listad. Han var godt kjent i sin tid og har dekorert mange kirker i dalen. De fleste av bildene jeg har tatt i dag er fra denne kirken og jeg vil anbefale å lese om den på Wikipedia. Noen av treskjæringene, særlig både kruisifikset og Prekestolen kan jo minne om min hjemmelige Ringsaker kirke. Prekestolen er det ikke Kristen Lystad som har skåret Jeg husker ikke navnet på han som gjorde det. Den botferdige sakkeus på inngangsdøren synes jeg var et godt valg og mange har bemerket bildet jeg delte på Facebook i dag. Ellers må jeg si at jeg har vært ganske forferdet. Hotellet er bra Rommet er komfortabelt og maten er svært god. Men Vinstra har gjennomgått en forvandling. Før lå sentrum på Østsiden av elva, det ble bestemt at dette skulle flyttes til vestsiden. Jeg vet ikke helt hva Årsaken er eller når dette skjedde men jeg fant faktisk fram planen som ble lagt for dette. Det stod at man skal skape et levende sentrum og legge til rette for gående og syklende. Det som har skjedd er at man har laget en amerikansk trafikkmaskin hvor intetsigende kjedebutikker ligger på rekke og rad i gigantiske stygge klossformede bygninger med svære parkeringsplasser utenfor. Jeg så ingen andre enn meg selv som brukte gang og sykkelstien. Det er ufattelig at denne type rasering kan gå an i vår tid, men det er vel penger som rår dessverre. Mannfolket sa at Vinstra er en fin plass Det kan jeg ikke si at jeg har sett noe til. Det var sikkert en fin plass på 70-tallet da han var her. Kirken var fin, da. De hadde bedre vett på 1700-tallet. De har klart seg langt bedre på Ringebu, spør du meg. Men det er det neppe noen som gjør.

Skikkelig koselige butikker her…