Nytt kjøleskap

Dyr høst, bra jeg ikke er pensjonist riktig ennå. Sliping av trapp var mer enn påkrevd. Det ble fint. Kjølerommet konka ut – nytt aggregat var dyrt, men snekkeren som monterer får en hjemmesydd busserull – med noen rokkeringer i regnskapet. Husets ørtifjarten lysrør av den gamle sorten som ikke lenger er lovlige, trenger utskifting. Det håper jeg skjer snart før det er helt mørkt her.

For å toppe serien, slutta kjøleskapet å virke. Dessverre er det erfaringsmessig minst like dyrt å reparere ti år gamle (eller mer ) hvitevarer som å kjøpe nytt. Så jeg bestilte nytt. Jeg, mitt fe, tenkte størrelse på kjøleskap er standard, og bestilte ett med god miljømerking og effektivt strømforbruk. Siden jeg ikke hadde lyst til å bære det selv, bestilte jeg innbæring – og utbæring av gammelt kjøleskap. Dette ble besørget av to sterke, unge menn.

Men det nye kjøleskapet var betydelig høyere enn det gamle. Det gikk ikke inn gjennom kjøkkeninngangen, det fikk heller ikke plass der det gamle hadde stått. Følte meg mildt sagt dum, men forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg skrudde ned overskapet som hadde stått over det gamle kjøleskapet. De greiene vi oppbevarer der oppe blir ytterst sjelden brukt, så kvitta meg med det meste. Verre var det at det var ingen vegg bak skapet, bare et hull. Men spikra fast dekorplaten som hadde sittet på skapet over hullet – så nå ser det sånn noenlunde ut.

Verre var det å få kjøleskapet inn på kjøkkenet. Bemanningen i heimen er en svekling og en kløne, så jeg bad mannfolket skaffe en person til – fortrinnsvis sterk og med praktisk sans. Han fant en veldig god nabo – takk til deg! – og ved forente anstrengelser, fikk vi kjøleskapet gjennom den litt for lave døra, og plassert på rett sted.

Deretter var det bursdagsmiddag for tante Bodil – som alltid er veldig flink til å påskjønne andres bursdager med gaver, kake og gratulasjoner. Hun ønsket seg moussaka, så det ble det, i veggis – og vanlig versjon.

Men slitin kjerring er vel bare forbokstaven, så mye fysisk arbeid er ikke dagligdags for meg. Men vel fornøyd med både kjøleskapet og familieselskapet. Håper det blir en stund til noe mer ryker her. Resten av helga tilbringes på kniplekurs – det er i det minste ikke fysisk tungt 🙂

Fæbrikstad

Takk for gaven! Har vært på grønn festival i dag. Fikk med meg Solveig, vi pleier jo å dra på brukt- og antikkmesse – som er neste helg, men neste helg skal vi på kniplekurs, så dette var jo en god erstatning. Dette var gøy, men VELDIG folksomt, enda mer enn brukt- og antikkmessene pleier å være.

For en tid siden gikk det også ut et bud om at man kunne melde seg som syhjelper. Jeg slengte inn en litt halvhjertet søknad. Jeg liker jo å spre syglede, men er glad jeg ikke ble antatt. For det første hadde jeg jo allerede billett til evenementet, for det andre så det slitsomt ut. Var en horde med folk som satt på rekke og rad og skulle sy en skjorte. De som sydde hadde det sikkert gøy, men de som skulle hjelpe tror jeg hadde det slitsomt.

Jeg hadde sett litt feil på åpningstiden, så vi var litt tidlig ute. Det gjorde ingenting å stå ute litt og vente i det nydelige været, og vi fikk oppleve at Jenny &co kom marsjerende inn ledsaget av en gjeng trommende damer. Hamar damekorps?? Det var gøy.- Det var ikke Hamar Damekorps, det var Lillehamringer.

Vi fikk oss litt mat og kaffe før vi tok oss en runde blant utstillerne. Det var salg av brukte klær og oppkjøp av rester fra konkursbo og lignende – til svært varierende priser. Jeg kjøpte vintage veske.

Den var jo helt Downton Abbey . Håndsydd perlebroderi. Den ser tilnærmet ubrukt ut, og damen skulle ha 100 kr for den! Det har ramla ut noen krystaller på beslaget, får besøke Swarowski-butikken i Praha. Denne skal jeg bruke når jeg skal være fin dame i operaen.

Solveig fant bomullsvattering til quilteprosjektene sine. Jeg kjøpte verdens søteste stoff som jeg skal lage julegaver av, så det legger jeg ikke ut bilde av. Pluss en del stoffrester fra Selfmade, som skal bli for i julegavene. På vei ut, kikka vi mer på de som solgte vintage og brukte klær. Jeg fant en ullkåpe i en aldeles nydelig rødfarge, den satt som den skulle være sydd til meg. Den hadde original prislapp på, så den var nok ikke brukt. Utsalgspris 1800 kr, de skulle ha 1200 på denne standen. Jeg hadde valgets kvaler, kåpa var nydelig, men jeg kjøpte jo en enda nydeligere i vår. Hvor mange ullkåper trenger egentlig en gammal kjerring? Jeg lot den være.

Prisverdig tiltak. Klesindustrien står for en stor del av verdens forurensning. Klær og klesvask står for mye utslipp av mikroplast. Men det kan vel alltid bli for mye av det gode – sømprosjektene hoper seg opp her. Bra jeg snart er pensjonist.