Exit – en utmerket leder som burde leses av flere.

Charlotte Haug har skrevet en glimrende leder i Tidsskrift for den norske legeforening. Håper flere leser den, dette er noe som flere burde tenke over, og det har nok relevans også utenfor sykehusene.

Det aller viktigste:

Men det må tenkes helt nytt rundt hva styring av helsevesenet innebærer (1). Statlig planstyring, kortsiktig økonomisk tankegang og stadig voksende direktorater og direktørsjikt får kanskje folk til å arbeide raskere ved et samlebånd, men får ikke kompetente fagfolk til å prestere bedre og riktigere. Den største trusselen mot et offentlig, solidarisk finansiert helsevesen er ikke private alternativer – hovedtrusselen er et offentlig helsevesen som forvitrer. Ikke av mangel på penger, men av mangel på respekt for hvor viktig personlig engasjement, faglig selvrespekt og vilje til å ta selvstendig ansvar er for å få en helsetjeneste av god kvalitet. Mangelen på anerkjennelse av kompetanse og verdsettelse av den enkeltes innsats er mye farligere enn mangel på penger.

Middag for menn…

Etter så mange gode råd på forumet, med oppskrifter og det hele, har jeg lovet å blogge middagen. Den skal finne sted på fredag, men jeg har startet forberedelsene i dag, onsdag. Eller i går rettere sagt – med innkjøp på vinmonopolet av følgende:

  • 2 flasker Solier Jovee musiserende vin 😉
  • 1 flaske la Frontera Amontillado Dry til suppen
  • 2 flasker Trimbach Riesling til laksen
  • 4 flasker Allesverloren Tinta Barocca til lammet

Og det får sannelig klare seg…I dag har jeg handla masse rotgrønnsaker, tenker det blir den verste jobben å kutte opp alle de.

Og så skal jeg koke pærer etter Sonys angivelse som skal få stå og godgjøre seg til fredag. Har ikke hørt noe fra slakteren som lovet

 

å skaffe meg lammefilet, men de har på CC Gjøvik, har jeg sett. Ellers har jeg vært i skauen igjen da – og funnet tilbehør. Sprøstekte traktkantareller og rørt tyttebær bør bli bra.     

Pærer, som nå ligger i glass med Amaretto og koser seg….

Borddekking er påbegynt. Kutting av alle grønnsakene er den verste og kjedeligste jobben, men nå er den gjort. Gulrøtter, neper, sellerirot, kålrot og sjalottlauk… Kjøttet marineres i rødvin med rikelig tilsetning av hakket timian og hvitløk. Spørs om ikke alle disse karene må sove på sofaen i natt når de kommer hjem til sine elskede…

Urtesmør med hvitløk og timian er også gjort i stand og ligger på kjølerommet.

Jeg fikk ikke tatt så mange bilder som jeg kanskje burde under selve festen, da jeg naturlig nok var opptatt med annet.

Vi serverte et glass Solier-Jové til folk etterhvert som de kom.

Forretten var svart trompetsoppsuppe.  De som har lest tidligere soppinnlegg i bloggen, vet at mannfolket og jeg kom over en bra forekomst av disse i år, og en middag for musikere synes jeg jo var rett anledning til å servere dem. Jeg brukte samme oppskrift som traktkantarellsuppen. Det fungerte meget bra, suppa ble veldig god (selvskryt skal man som kjent lytte til…), og den ble penere å se på enn traktantarellsuppen. Den blir litt brunrosa i fargen pga tomatpureen og fløten, og de svarte trompetsoppene dannet en nydelig kontrast. Dessverre tok jeg ikke noe bilde av suppen.

Deretter serverte jeg laksecarpaccio etter oppskriften til Hærland og Hellstrøm. Min ble litt annerledes. Jeg kjøpte Salma-laks, det tror jeg er lurt når man skal servere den rå, selv om den er dyr. Løyrom fant jeg ikke, men brukte svart lodderogn. Druekjerneolje fant jeg heller ikke. Brukte avocadoolje. Det ga majonesen et grønnskjær og et hint av avocado som jeg synes var spennende. Karse var heller ikke å oppdrive noe sted, så jeg brukte blomkarse – smaken er jo ikke så forskjellig, og jeg syns det var fin pynt. Min carpaccio så slik ut:

Hovedretten var det såpass mye arbeid med mens det stod på, at det ble dårlig med knipsing, de få bildene jeg tok er ikke av en slik kvalitet at de er noe å legge ut. Men jeg serverte lammefilet med rotgrønnsaker, sennepsbakte poteter, sprøstekt traktkantarell og rørte tyttebær. Jeg gjorde det på denne måten:

3-4 ss dijonsennep spes og røres med 2-3 dl god olivenolje. Små amandinepoteter rulles godt inn i dette og bakes hele i langpanne i ovnen.

Rotgrønnsakene (jeg brukte gulrøtter, sellerirot, kålrot og sjalottløk som beskrevet over) Kokte dem i appelsinjuice og litt olje i en bred, flat gryte, strødde på litt salt og sukker til slutt. Det ble veldig godt, og jeg traff med timingen – de ble akkurat al dente. Traktkantarellene ble brunet i meierismør på relativt sterk varme. De største revet opp, de minste hele. Ikke noe fiksfakserier med disse.

Kjøttet brunet jeg i pannen og stekte det deretter ca 10 min i ovnen ved 125 grader. Da gikk tallerknene inn i ovnen også, – denne gangen serverte jeg hovedretten ferdig dandert, med god hjelp av min yngste datter som servitrise. Den ene av gjestene uttrykte sin takknemlighet over dette, og ga til beste en malende beskrivelse av hvor forspist han hadde vært sist han inntok en flere retters middag hjemme hos oss, hehe.  Dessverre tok jeg ikke noe bilde av hovedretten, som sagt – men litt av tilbehøret:

 

Hjemmebakte rundstykker med maldonsalt og oliven – rørte tyttebær.

Desserten kan jeg takke Sony for – både ide og oppskrift. Pærene ble som sagt kokt i sukkerlake på onsdag og lagt ned på to litersglass hvor jeg hadde fordelt en halv flaske amaretto. Kokte vaniljekrem etter oppskrift fra Sony, På fatet la jeg en pære, helte over litt saus fra glasset, en god klatt vaniljekrem, pyntet med bringebær og sjokolade. Det ble sånn:

(se bort fra oppvasken og grytekluten som kom med på bildet….)

Deretter var det kaffe med avec attåt og medbragt Kvæfjordkake fra en av gjestenes frue med hilsen og rose. Takk til Margrete!

Jeg håper og tror at gjestene var mette og vel belåtne da de gikk hjem 🙂

Mer musikk…

Nå er det igjen tiden for overlapping mellom sommer- og vinterhobbyer. I helga skal vokalensemblet Cantarelle synge konsert i Ringsaker kirke. Vi skal blant annet synge Mendelssohns tre motetter for kvinnekor – skrevet til nonnene i Trinita dei Monte i Roma  – det er den kirken/klosteret som ligger på toppen av spansketrappen. Skulle gjerne vært der og sunget disse.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=l-nHI7eOOhA&hl=en&fs=1&]

Musikk

Har ikke skjønt hvordan man deler ting som ligger på Spotify? Er det mulig? Jeg har i alle fall funnet CD’n til min kjære mann og svoger der – så hvis du trenger litt musikk som gir fred i sjelen i dag, og har tilgang til Spotify – søk på Solstemning, så får du opp den ene CD’n deres. Tom Ottar på fløyte og mannfolket på orgel. Dette er jo rene skjære balsam for sjelen – men jeg er kanskje ikke helt upartisk…

Hjelp!

Jeg drepte den for sikkerhets skyld
p230909 15 34

Det skal sies at jeg fant denne klistra oppunder en piggsopp i skogen (2 stk faktisk, jeg kverka begge…) – ikke i hagen.

Ellers hadde jeg en fin skogstur. Det er umåtelige mengder traktkantarell. Jeg plukka litt tyttebær også, bare sånn at det blir litt tilbehør til fredagens forhåpentlig gode middag. Jeg er jo så heldig at jeg skal få lage mat til sju kjekke karer – mer om dette seinere. 😀

Hagen i september

… er finere enn noen gang før i sommer. Og denne helga trenger jeg ikke slå heller, det er blitt såpass seint på høsten at graset ikke vokser så fort lenger. Desto mer tid til å gå omkring å nyte – måtte det vare en stund før hufsa kommer og tar alt sammen.[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=fYRWdaGbd0o]

Skjønner ikke helt hvorfor det står nylig oppdatert desember 2006, men det er vel ikke alt man skal skjønne heller. Disse bildene er knipsa i dag – 18. september 2009.

Har vært ute og planta de siste staudene og rosene som er på vent i dag. Har igjen to tvilsomme klematis og tre bærbusker…

Tid for traktkantarell

Nå har vi såvidt hatt litt nattefrost. Da blir det vel snart slutt på de vanlige kantarellene, men traktantareller har jeg foreløpig bare funnet noen små av. Men en av pasientene fortalte i dag at hun hadde funnet masse, så det er vel på tide å ta en tur for å se ordentlig etter disse. Og se ordentlig etter er ordet. De kan være vanskelig å få øye på der de vokser nede i mose og lyng. Men finner man først en, så har den gjerne mange slektninger i nærheten. Den kan ha inntrengere i nærheten også. Jeg oppdager at jeg har gjort folk urett ved å lure på hvordan det er mulig å forveksle kantarell med spiss giftslørsopp – og det er antagelig heller ikke mulig. Fant igjen en artikkel om dette uhellet, og det var naturligvis TRAKTkantarell familien trodde de hadde plukket. Da blir det straks litt mer forståelig, som dette bildet som jeg har lånt hos NTB viser:

soppHer vokser de sammen, både traktkantareller og spiss giftslørsopp. Fort gjort å raske med seg begge, særlig hvis man plukker traktkantareller med saks i store mengder, som det ofte er mulig å gjøre. Moralen er: se på hver enkelt sopp. Hver eneste en.

Jeg gleder meg til å koke traktkantarellsuppe i år også, og skal gjøre et nytt forsøk på å tørke soppen. Så noen som hadde tørka den på badegolvet med aviser under og laken oppå avisene, soppen oppå der igjen. Så lurt ut.