er italiensk og betyr visstnok sneglehus. Det er en type pasta. Ser om som digre, litt forvridde makaroni. Googla noen oppskrifter på dette i dag. Og gikk hjem og lagde denne til middag:

Dvs dette er før den ble stekt. Dette er ikke kjapp mat. Kok pastaen først. Jeg skylte den deretter under kaldt vann, både for at det skulle gå an å ta i den, og for at den ikke skulle klistre seg sammen. Bamixet ett beger cottage cheese (fant ikke ricotta, får være grenser for hva man tror butikkene skal ha I Moelv?) , ett egg og litt pepper. Rørte inn noen finhakkede pølsebiter (chorizo). I den fine, ildfaste formen la jeg først et lag ruccola, deretter det som var igjen av sist opptinte hjemmelagde tomatsaus, deretter en og en av pastasneglehusene. Fylte dem med sprøyte med ostegreiene.  En pølse til i skiver, småtomater og litt revet parmesan på toppen. Og de lumaconiene som jeg ikke hadde nok fyll til…. (hør her, første gang jeg prøver…) Siden dette ikke på noe sett eller vis var drukna i saus, var jeg redd pastaen skulle bli tørr, og valgte å dampe dette i ovnen. Det ble faktisk riktig godt. Mer parmesan på toppen ved servering.

Siden jeg har ny, fancy grill, så griller jeg flest mulig middager så lenge været er tjenlig. Laksefilet og småpoteter fikk samme behandling: Rullet/penslet I en blanding av grov sennep, olje, dill og yoghurt. Satt på grillen med indirekte varme til passe ferdig. Servert med en enkel salat. Kjempegodt!

har jeg hatt før, og gitt opp. Kjøpte en rund utgave av arten, med tilhørende trespade til å sveive pizzaen inn i ovnen med. Det fikk jeg ikke til. Pizzaen ble en skrukkete lefse i det den gikk fra spaden til steinen. Ga opp, og gav den bort til Eirin- som tipset meg om at trikset var å ha et bakepapir under, noe som letter overføringen og som nappes ut når pizzaen har stekt noen få minutter. Da gjør pizzasteinen sakene sine slik at pizzabunnen blir sprø. Så siden jeg akkurat har kjøpt meg en fancy ny grill, har jeg i dag også investert i Weber pizzastein, og laget fredagspizzaen på torsdag.

Det funka kjempebra. Tror nok at jeg skal la grillen bli enda litt varmere neste gang. Investerte i tipo-mel på CC Gjøvik. Bunnen ble tynn og fin, fyllet som vanlig. Og denne pizzasteinen kommer med et genialt brett – som man kan legge pizzaen på (med bakepapir under) når man danderer den. Da er det ingen sak å legge den på den glovarme pizzasteinen. Og heller ingen sak å ta den av igjen, og pizzaen serveres på stålbrettet etterpå – og man kan steke en pizza til på steinen mens folk spiser den første, dersom det er behov for det. God investering.

Dette er dagens middag. En framgangsmåte som er gull verd når man kommer sliten hjem fra jobb. Dump alle ingrediensene i en langpanne, sett på damp i 20 min  mens du flater ut på sofaen. Ferdig. Har man kokte poteter fra middagen for et par dager siden, er også potetmosen ved siden av ferdig på to minutter.

Dagens dampet ble usedvanlig god om jeg skal si det selv. Ørretfilet uten skinn og bein. Dryppes med limesaft, chilisaus og akasiehonning. Litt salt, mandelflak. Rundt om kring legges dagens grønnsaker. Blomkålbuketter, sukkererter, vårløk og paprika i dette tilfellet. Inn i ovnen. Dampes 15-20 min på ca 180 grader,

Nommenom.

Jeg er glad jeg sikra meg en dampovn før IKEA sluttet å selge dem. Så vidt jeg kan se fins det bare svindyre utgaver fra andre merker på markedet nå. Jeg hadde ikke kjøpt det uten å ha erfaring med en rimeligere utgave først. Denne har bare «damp» eller «ikke damp» – ikke noe fancy innstillinger med prosent damp og sånt – og det er vel like greit for en nybegynner uti dampkjøkkenets finesser. Men jeg kan lære, og er ikke fremmed for tanken på en mer avansert ovn når denne oppgir ånden. Den virker imidlertid solid og god. Pålitelig og steker jevnt. Så jeg satser på å beholde den en stund, og begriper ikke hvorfor IKEA gav opp denne. Kanskje det var bare jeg som kjøpte den?

Dette måltidet ble verd å blogge. Ytrefilet av svin, og poteter. Begge deler fikk en omgang med marinade laget av sennep, olivenolje og akasiehonning. Potetene i ovnen, fileten på grillen, først på god varme, deretter minimalt. Med steketermometer. Laget salat av tomat, agurk, vårløk, oliven og fetaost. Litt salt og god olivenolje på den. Lurte på om maten trengte saus, men Kjersti kom hjem og mente at den definitivt trengte fløtesaus med pepper. Det gjorde den. Nammenammenam.

Jeg er glad i indiskinspirert mat. Sånn gjorde jeg det i dag:

Sett over risen. Varm alle krydderne du skal bruke forsiktig i tørr panne. Jeg brukte karri (madras hot), chili, gurkemeie, ingefær, koriander og tandoori spice mix (juks…). Når det lukter godt, tilsett olje og/eller smør. Stek alle ingredienser i rekkefølge etter hvor lang steketid som trengs. Her var det: strimler av lammefilet marinert i hvitløk, rødløk, blomkålbuketter, vårløk, paprika og eple. Hell over en boks/kartong med kokosmelk og litt matyoghurt. Smak, tilsett salt og eventuelle ekstra krydder etter smak.
Nanbrød er godt til. Chutney er også godt, men jeg synes det er like godt å tilsette noe frukt i selve karriretten. Eple i dag, sist jeg lagde noe sånt brukte jeg mango. Yum.

Er nå fortært. Vi var strålende fornøyd med været. Vi droppet den sedvanlige hageinspeksjonen – her er det altfor mye ugras.
Men forretten var jeg rimelig godt fornøyd med. Spansk melon med chorizopølse, melbatoast med roquefort og syltetøy, og med lodderogn og rømme. Og et fat med krabbeklør som jeg ikke hadde bilde av.

Utseendet bedrar litt når det gjelder hovedretten. Mannfolket mente at dette var tidenes beste paella, men jeg var ikke helt fornøyd selv. Den hadde trengt noen minutter til i ovnen. Men det fikk den jo mellom første og andre servering. Og da vet jeg det til neste år – har skiftet ut stekeovnen, som jeg har blogga en del om.

Puddingen led også bittelitt under det, det gikk et lite ras i det ene hjørnet – den burde ha vært ørlite stivere. Men som bordkavaleren min sa da jeg kommenterte raset (vertinner bør ikke kommentere sånt): slapp av, ingen ble drept.

Det var i alle fall en koselig kveld, og ingen gikk hjem før langt ut i de små timer, så da må de vel ha hatt det trivelig.