Ringsaker kirke har en juletradisjon som i år ble gjentatt for 32. gang. Morgenkonserten – klokka 08 samles bygdas sang- og musikkliv til en times konsert, sangerne og musikernes gave til bygdefolket. Ingen inngangspenger, ingen får noe honorar for medvirkningen – men det har gjerne vært tatt opp en kollekt til et godt formål ved utgangen. Dekning av faktiske utgifter, innsamling til gode formål – i år til inntekt for nytt orgel i kirken.
Konserten startet fordi Per Granberg, en markant skikkelse i kommunens kultur- og politiske liv, hadde ønsket seg en konsert i gave til sin 60-årsdag, og den ble arrangert av mannfolket, og Næren mannskor. Den første konserten var et privat foretagende, kun for inviterte gjester – men senere har konserten blitt en årlig foreteelse, åpen for alle som står opp i purkotten. For ti år siden innledet NRK Oppland en tradisjon med å overføre konserten i radio. Den gikk på lokalradioen i seks år, og EN gang på NRK 1. Men så solgte de bussen sin, Tore Skille som var primus motor i dette foretagendet gikk av med pensjon, og vi regnet ikke med å bli overført i eteren noe mer. Inntil mannfolket fikk en telefon fra NRK da vi satt på jernbanestasjonen i Wien på årets interrailtur. Så i år var vi sannelig både på radio og TV. Årets konsert var som nevnt den 32. i rekken – så tradisjonen er solid, men selv ble jeg ikke involvert i dette før i 1997. Jeg så ikke poenget med å stå opp så tidig på julaften – for å si det mildt. Det hadde pleid å være med noen ungjenter fra Brøttum, som stod på galleriet og sang diskanter og desslike. Men som det gjerne går, de vokser opp og flytter hjemmefra – så mannfolket spurte meg, kan ikke du samle sammen noen damer som kan synge på konserten. Det gjorde jeg, og det gav mersmak for ganske mange av de medvirkende. Vokalensemblet Cantarelle ble stiftet, under ledelse av Gerd Rindal. Det er vel en av de bedre tingene jeg har gjort i mitt liv. Vokalensemblet lever i beste velgående, ledes nå av Anna Sundström Otervik, og medvirket ved årets julekonsert som vanlig. Vi har også hatt prosjekter ledet av Heidi Granlund, Tove Sundborg og Marit Tøndel Bodsberg. Vi har sågar klart oss uten leder ved et par anledninger. NRK har konserten liggende ute.
Her sitter vi litt adspredte og nervøse før det braker løs
Siden jeg nå har vært 11 ganger i Praha (og håper å komme dit igjen), begynner jeg så smått å føle meg kvalifisert til å sammefatte en liste med tips, til å huske på for meg selv, og kanskje til glede for noen andre.
Hvor skal du bo? Praha har rikelig med innkvarteringsmuligheter i alle prisklasser, jevnt over billigere enn hjemme. Jeg har alltid bodd på Mala Strana-siden av elven. Det er mange gode grunner til det. Det er roligere enn inne i gamlebyen, hvor det alltid er horder av turister til alle døgnets tider, likevel er det bare en idyllisk spasertur over Karlsbroen (på bildet), inn til alle turistfellene, hvis du er på jakt etter dem.
Jeg har bodd på Archibald at the Charles Bridge, Biskopsky Dúm og de siste gangene på Hotel Roma. Alle er koselige, ligger i gamle, historiske hus, og har god service. Når jeg likevel har landet på Roma som fast holdepunkt, er grunne til dette at rommene har en imponerende størrelse, du får svært mye for pengene, frokosten er god, de har egen skyttelbuss til flyplassen, og det er trikkestopp rett utenfor døren. Skal du shoppe, går 15-trikken fra Roma til shoppingsenteret Palladium – dør til dør. Det oppdaget vi først nå, på den 11. turen til Praha, har knota på metroen tidligere, to overganger.
Hvordan komme seg fra flyplassen til hotellet? Det er litt tungvint med offentlig transport, med mindre du skal bo rett ved jernbanestasjonen eller i nærheten av der den offisielle skyttelbussen stopper. Ellers involverer det minst ett bytte av transportmiddel, så jeg har alltid gått for taxi. Koster 2-300 NOk, ikke ille for 3 personer og 4 kofferter… Bestill en offisiell taxi i en av de to bodene på flyplassen, Praha har i alle fall tidligere vært plaget med en del pirattaxier som lever av å loppe turister.
Benytt samtidig sjansen til å skaffe deg en (fler)dagsbillett til offentlig transport, som man kan kjøpe i en automat i ankomsthallen. Kjekt å ha. Offentlig transport i Praha er grei og rimelig, veldig enkelt å komme seg rundt.
Hva skal du se og gjøre? Det er jo et spørsmål om personlige interesser, naturligvis. Men her er noen av mine høydepunkter. Jeg pleier å si at i Praha trenger man ikke å gjøre noe, det er så vakkert der at det holder å gå rundt og glo. Er du der på våren/forsommeren, gå en tur i Petrin-åsen. Taubanen opp til toppen er en severdighet i seg selv, dagsbilletten gjelder også på denne. Så kan du spasere ned igjen. Vakker vårblomstring. På toppen er en rosehage, jeg har ikke sett denne i fullt flor ennå.
Borgområdet er også vakkert, også her er det en vakker hage på baksiden. Selve borgområdet har mange fantastiske attraksjoner. Katedralen og det gylne smug er de mest kjente, men få med deg Lobkowitz-palasset. Denne utstillingen har jeg sett flere ganger, og det er stadig fascinerende. Det er en utstilling av en del av en families eiendeler – fra fjortenhundretallet og framover. Familiefaren som kommenterer på den engelske versjonen av guiden åpner med å si at vår familie mistet alt – to ganger – og fikk det tilbake. Først ble alt de eide konfiskert av Nazistene, og returnert etter krigen. Deretter av kommunistene – og returnert etter murens fall. Pater familias er oppvokst i Boston. Det er også en kafeteria i huset, hvor man kan sitte på terrassen og skue utover hele byen og fordøye inntrykkene.
Det er absolutt verd å få med seg en guidet tur i byen, dersom man ikke selv er et vandrende historieleksikon. Praha har vært i sentrum for Europas begivenheter i århundrer.
Vi har vært flere ganger på tur med Prague on Segway, både fordi det er kjempemoro å kjøre Segway og fordi disse guidene var utrolig kunnskapsrike. De arrangerte turer kun for 2 personer (eller et mindre sluttet selskap), så man fikk med seg alt og kunne spørre av hjertens lyst. Nå er Segway forbudt i byen, dessverre. Men forståelig, det grodde opp masse selskaper som trillet lange følger på 6-10 personer, til plage for fotgjengere og andre trafikanter, og bidro til å gi Segway et gedigent harry-turist-stempel.
Men man kan gå på beina og få med seg enda mer av detaljert historie. The Naked Tour guide anbefales på det varmeste. Svært kunnskapsrik guide.
Om du er glad i musikk slik som meg, har Praha svært mye å by på. Du kan knapt gå to meter før du blir forsøkt solgt konsertbilletter – folk går lite i kirken i denne byen, men det holdes desto flere kirkekonserter i de mange flotte kirkene. Ofte av typen «classical greatest hits», som spilles om igjen og om igjen med tanke på turister. Jeg har ikke oppsøkt noen av dem, men kvaliteten er sikkert grei nok. Men man kan jo like gjerne slå følge med de innfødte. Praha har tre operascener. Stavovské divadlo (The Estates Theatre) er den eldste i byen, her uroppførte Mozart sin Don Giovanni. På siste tur var vi her og hørte Tryllefløyten. Den ble også spilt her ett år etter urpremieren i Wien. Man føler seg på historisk grunn. Denne gangen hadde vi billetter i parkett, og det anbefales for akustikken sin del. Státní Opera er statsoperaen som navnet sier, den største og mest prangende. Den jeg liker best er Národní divadlo – nasjonalteateret. Bygd for en stor del for innsamlede midler, som en protest mot tysk språk og innflytelse, det tsjekkiske språket og kulturen ble nærmest reddet gjennom en bevisst aksjon. Huset sto ferdig i 1881 og har en dramatisk historie. Nå til dags er administrasjonen felles.
Det er ingen sak å sitte hjemme og bestemme seg for hva man vi se og høre, man kan printe ut e-billetter eller få billettene levert til sitt hotell. Begge deler fungerer utmerket. Den tsjekkiske filharmonien holder til i Rudolfinum, også et praktfullt bygg hvor det er mye fint å få med seg.
Praha er også kjent som en jazzby. For å få med deg fin jazz, trenger du stort sett bare gå en tur over Karlsbroen. Så sant været ikke er helt ufyselig, står The Bridge Band her og spiller.
Jazzbåten har vi også god erfaring med (selv om dette naturligvis er en turistfelle). Det finnes også svært mange jazzklubber og kafeer rundt om kring.
Black Light Theatre er også en spesialitet i Praha. Det finnes flere scener som tilbyr dette. Noen kjører samme forestilling år etter år, med tanke på turister, men men har også forestillinger på Nasjonalteaterets nye scene – bedre kvalitet og ikke så rutinepreget…
Hvor og hva skal du spise? Mennesket lever ikke av musikk og kultur alene, mat og øl må også til. Sistnevnte er det rikelig av, og her tror jeg knapt man kan trå feil. Mat er en annen historie. På vårt aller første besøk, dumpet vi bare inn et par steder, og fikk til dels ganske gyselig mat. For eksempel på den restauranten som ligger rett overfor det astronomiske uret – byens mest kjente turistattraksjon. Må jo være byens dyreste adresse, tenkte vi. Maten er sikkert god. Den gang ei. Vi fikk lunken suppe, og prefabrikerte burgere (på det som kaller seg en biffrestaurant!) servert av en sur kelner. Etter et par slike opplevelser, begynte vi å bli fortvilte og finleste Tripadvisor. Her fantes gode råd og bedre mat. Så gjør det, eller hør med lokalkjente. Her er mine beste tips:
Lokál. Gå helst på den originale – i Dlouha, eller Dlouhaaaaa som de skriver. (det betyr lang. Gata er lang, og kafelokalet er kjempelangt) Her serveres tsjekkisk husmannskost, enkel mat, men ærlig tilberedt fra grunnen av uten kunstig smak av noe slag (men du kan få maggi-krydder hvis du spør), og kortreist øl. Til svært rimelig pris. De har åpnet en filial på Mala Strana, men den opprinnelige er best. Selv om potetmosen er best på Mala Strana. Pod Vêzí er også blitt en favoritt. Til tross for beliggenheten rett ved Karlsbroen (riktignok på Mala Strana-siden), har de svært moderate priser, (særlig lunsjtilbudet er bra), nydelig mat og god service. Tri Století er en annen favoritt. Det var her jeg første gang spiste Kulajda og ble vilt begeistret. Siste gang jeg spiste dette her, hadde de imidlertid fjernet kantarellene fra suppa. Fysj og føy for elendighet.
Føler du for å flotte deg en smule, kan jeg anbefale Teraza U Slaté Studné – som ikke betyr til den late student, men derimot Til den GYlne Kilde. Her er prisene nesten som hjemme, men til gjengjeld kan du – når det er godt vær- sitte på terrassen deres og skue ut over alle byens tak, og bli vartet opp etter alle kunstens regler. Anbefales særlig i tilknytning til besøk på borgområdet, de har egen utgang bak fra terrassen og rett opp til borgen.
Eller Bellevue. Bestill bord og be om vindusbord med utsikt mot elva og borgen.
Og enten du er vegetarianer eller ei, er Lehka Hlava verd et besøk. Nydelig mat! Restauranten er knøttliten og svært populær, bestill bord.
God tur!
Og et siste tips – dersom du i likhet med meg er så gammel at du trenger progressive briller, kan du spare inn hele turen. De siste brillene jeg kjøpte i Norge kostet meg over 10 000 kr. Så i fjor, da jeg var i Praha både i oktober og desember, stakk jeg innom en optiker på Vaclavplassen i oktober, fikk en synsprøve – og henta brillene i desember. De tilbød seg å sende, så mer enn ett besøk er ikke nødvendig. Det kostet meg ca 4000 kr. og da fikk jeg et par designsolbriller på kjøpet. Sparte med andre ord inn hele turen og vel så det.
Fire dager i Praha går fort. Ikke så mye blogging denne gangen, vi har ikke gjort så mye turistgreier. Shoppa masse, det var noe av hensikten. Men som jeg har sagt og skrevet mange ganger, i Praha trenger man ikke gjøre så mye annet enn å gå rundt og glo.
Om kvelden er det vakkert og stemningsfullt, og på denne tiden er det julemarked.
Vi kom oss aldri på Gerschwinkonsert, dessverre – så vi bestemte oss for å kompensere med jazzbåten.
Det ble en hyggelig og svært lattermild aften. Og jazzbandet var fenomenalt. Pianisten og han som blåste veldig bra på klarinett, sax, fløyte og trompet imponerte mest.
På gjensyn!
Edit: må legge til at jeg først denne gangen har oppdaget 15-trikken, som tar oss fra rett utenfor hotellet til rett utenfor shoppingseneret. I stedet for å gå et godt stykke og stresse med bytte av undergrunnsbane.
Nå har jeg vært dårlig til å blogge, men jeg har altså reist til Praha IGJEN. Denne byen blir man aldri lei, og jeg er glad så lenge jeg har døtre som gidder å være med sin gamle mor på juleshopping i denne fantastiske byen. Så langt har vi ikke shoppa noe særlig, da.
Vi kom i går, og var ganske trøtte da vi ble installert i vår flotte suite på Hotel Roma. Mens vi ventet på at rommet skulle bli klart, gikk vi på creperiet, deretter var det siesta før vi spiste på vårt stamsted Lokal.
I dag har vi hatt en musikalsk overdose. Først var det adventskonsert på Narodni DIvadlo, hvor vi fikk høre noen moderne julesanger for barnekor, og deretter Böhmische Hirtenmesse av Jakup Jan Ryba. Ukjent stoff for oss, mannfolket har lyttet på Youtube og blitt begeistret. Vi satt høyt oppe på en hylle og kjente litt på høydeskrekken, men det var utmerket kor (barn) og solister, orgelet lot nok noe tilbake å ønske, det hadde nok vært bedre å velge en framføring i en kirke av dette verket. El-orgel blir sjelden det samme. Deretter ble det litt shopping, før vi hadde planlagt lunsj på Lehka Hlava, men der var det fullt. Pod Vezi var ingen dårlig erstatning. Vi rakk en ørliten strekk før vi tok en taxi til Estates Theatre for å overvære Tryllefløyten. Denne gangen ingen høydeskrekk, vi hadde flotte plasser i parkett, og både så og hørte godt. En forestilling som var svært forskjellig fra den mannfolket og jeg overvar samme sted i april 2011. Denne gangen hadde man vendt tilbake til røttene i stor grad, kostymene var tradisjonelle og scenografien basert på original libretto og scenetegninger. Mozart var med selv – som kommentator og oversetter. Høres slitsomt ut, men det var ikke det. En god oppsetning synes jeg – damene var best denne gangen også, men intet stygt sagt om kara heller.
Kvelden ble avsluttet med luksusmiddag på Bellevue. Bildet er av Kjerstis mat, rene kunstverket.
Vi fikk ikke vindusbord denne gangen, men du verden for utmerket mat og service.
I morgen er det shopping som gjelder. Jeg har kommet til at dette er mitt tiende besøk i Praha siden det første besøket høsten 2010, eller det ellevte hvis man regner med besøket i sommer, som varte to og en halv time.
