Omtale i HA av gårsdagens påskekonsert :-)

pergolesi

Stabat Mater: Cantarelle og Mjøsmusikk musiserer seg inn i den stille uken. Et passe stort ensemble, som fikk fram mange nyanser i det kjente verket.Foto: Paula Bjertnes

Stabat Mater: Hymnen som hører palmehelgen til

Fullt av nyanser

For fjortende gang ble Stabat Mater framført i Ringsaker kirke, denne gangen i en meget lidenskapelig versjon. Ringsaker

Paula Bjertnes

Etter et par år med Brunettis utgave var turen tilbake til Pergolesis versjon fra cirka 1735. Fortolkingen som Cantarelle gjorde sammen med Mjøsmusikk falt godt i smak hos publikum, og med rette.
Dyktig musisering
Mjøsmusikk besto denne gangen kun av seks musikere: Olaf Aasen, Lars Strømmen, Johannes Skyberg, Kristina Renolen, Eilert Kolberg og Roger Andreassen. Disse var meget samspilte, og hadde godt grep om det sammensatte verket. For det er så mye mer enn Marias smerter som kommer fram gjennom musikken.
Mange nyanser kom fram: både det lidenskapelige, det rytmiske og av og til ble det til en nesten dansende framføring. Med både forsiktige og tydelige buestrøk kom motsetningene til syne.
Utfyllende solister
Kveldens solister har sunget sammen ved mange anledninger før, noe som høres godt i duettene. Forskjellen kommer fram i solopartiene, hvor det var Anna Sundström Otervik som denne gangen viste mest autoritet i stemmebruk og framføring. Andre verset ble sunget såpass kraftig og følelsesladet at sorgen skar i hjertet til alle som var til stede. Det var umulig å ikke bli berørt av det sterke budskapet.
Denne gangen var det Anna Gunnarsson som hadde mest varme og trøst i stemmen. Slik sørget de to solistene for en god balanse mellom følelsene.
hører til kirkerommet
Det var imponerende å høre vokalensemblet, som sang både tydelig og kraftfullt. De vakre kvinnestemmene er som laget for Ringsaker kirke. Ved siden av å fylle ut kveldens solister, framførte ensemblet noen andre verk som inngang til kveldens hovedverk. Javier Bustos «Salve Regina» har mange utfordringer, og selv om innsatsene kunne ha vært mer presise, så var damene enormt flinke til å holde energien oppe. Ikke bare var det eldre kirkelig musikk, det var også plass til et verk av Carl Nielsen, romantisk framført av Mjøsmusikk. Organist Roger Andreassen introduserte Max Regers «Benedictus», et spennende stykke musikk som slutter så varsomt.
Med slik variasjon ble det riktig høytid og en passende inngang til den stille uken.

(31.03.2012 kl. 05:01)

Miserere mei, Deus

Komponert av Allegri, ca 1630. Dette verket ble voktet som en hemmelighet i Vatikanet – og ble framført utelukkende der, på onsdag og fredag i den stille uke.  Det eksisterte visstnok tre autoriserte kopier av notene, og straffen for tyveri var ekskommunikasjon – utstøtelse av kirken.

I 1770 besøkte den fjorten år gamle Mozart Roma, og hørte dette verket under onsdagsmessen i det Sixtinske kapell. Han skrev det ned etter hukommelsen, og besøkte kirken igjen på fredag og rettet opp noen mindre feil… Han publiserte verket, og fikk faktisk skryt av paven. Restriksjonene ble lempet på etter det.

Nå til dags kan vi alle heldigvis høre denne vakre musikken.

Her er en temmelig engelsk versjon, framført av King’s College Chapel Choir

Original

The original is written in Latin:

Miserere mei, Deus: secundum magnam misericordiam tuam.
Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.
Amplius lava me ab iniquitate mea: et a peccato meo munda me.
Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.
Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut justificeris in sermonibus tuis, et vincas cum judicaris.
Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.
Ecce enim veritatem dilexisti: incerta et occulta sapientiae tuae manifestasti mihi.
Asperges me hysopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.
Auditui meo dabis gaudium et laetitiam: et exsultabunt ossa humiliata.
Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.
Cor mundum crea in me, Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.
Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.
Redde mihi laetitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.
Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.
Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis meae: et exsultabit lingua mea justitiam tuam.
Domine, labia mea aperies: et os meum annuntiabit laudem tuam.
Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.
Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum, Deus, non despicies.
Benigne fac, Domine, in bona voluntate tua Sion: ut aedificentur muri Ierusalem.
Tunc acceptabis sacrificium justitiae, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.

[edit] English translation

This translation is from the 1662 Book of Common Prayer, and is used in Ivor Atkins’ English edition of the Miserere (published by Novello):

Have mercy upon me, O God, after Thy great goodness
According to the multitude of Thy mercies do away mine offences.
Wash me throughly from my wickedness: and cleanse me from my sin.
For I acknowledge my faults: and my sin is ever before me.
Against Thee only have I sinned, and done this evil in thy sight: that Thou mightest be justified in Thy saying, and clear when Thou art judged.
Behold, I was shapen in wickedness: and in sin hath my mother conceived me.
But lo, Thou requirest truth in the inward parts: and shalt make me to understand wisdom secretly.
Thou shalt purge me with hyssop, and I shall be clean: Thou shalt wash me, and I shall be whiter than snow.
Thou shalt make me hear of joy and gladness: that the bones which Thou hast broken may rejoice.
Turn Thy face from my sins: and put out all my misdeeds.
Make me a clean heart, O God: and renew a right spirit within me.
Cast me not away from Thy presence: and take not Thy Holy Spirit from me.
O give me the comfort of Thy help again: and stablish me with Thy free Spirit.
Then shall I teach Thy ways unto the wicked: and sinners shall be converted unto Thee.
Deliver me from blood-guiltiness, O God, Thou that art the God of my health: and my tongue shall sing of Thy righteousness.
Thou shalt open my lips, O Lord: and my mouth shall shew Thy praise.
For Thou desirest no sacrifice, else would I give it Thee: but Thou delightest not in burnt-offerings.
The sacrifice of God is a troubled spirit: a broken and contrite heart, O God, shalt Thou not despise.
O be favourable and gracious unto Sion: build Thou the walls of Jerusalem.
Then shalt Thou be pleased with the sacrifice of righteousness, with the burnt-offerings and oblations: then shall they offer young calves upon Thine altar.

Nå er det tid for denne igjen.

[flowplayer src=’http://www.youtube.com/watch?v=3OPsIl-bfXw&feature=share’]Påske og fastetid er undervurdert. Nå til dags er det jula som gjelder, og ingen trenger å ransake sin sjel. Men det har vi godt av…

STABAT MATER DOLOROSA

Standande i gråt og kvida
Herrens mor ser Sonen lida
høgt på kross og skjemdartre

Skjelvande, til dauden såra
og av sverdet gjennombora
stend ho i sin hjartevé

Ingi sorg er tung som denne,
ingen hev so djupt fått kjenne
liding som Guds fagre mor

Men hjå Sonen vil ho vera
og med honom liding bera
til hans siste sukk på jord

Kan det nokon utan tåre
sjå ho i sin liding såre
bogna under krossen ned ?

Kan det nokon hegda gråten
når han ser ho, jammerbråten,
luta under pinsletre?

All vår synd låg på den eine,
krossen tyngde på den reine,
han som utan synder var.

Bøygd av sorg ho såg han lida
og i dauden einsam strida:
djupt i sjeli sverdet skar.

Kjærleiks kjelde, moder milde,
eg so gjerne gråta ville
attmed krossen hans med deg!

Lat din kjærleik i meg strøyma,
so din son eg kan kje gløyma,
og han kjennast vil med meg.

Sæle mor, vil du det gjera,
at i hjarta eg fær bera
her på jord min Frelsars sår?

Mine synder hev han sona,
lat meg fylgja deg og vona
at til krossen hans eg når.

Lat meg blant hans vener finnast,
all hans ynk og liding minnast
medan eg på jordi fer.

Lat meg attmed krossen standa,
tårone med dine blanda
til eg kjem hans hjarta nær!

Møy, du reinaste av alle,
som deg her Guds mor fekk kalle,
vil du høyra bøni mi?

Lat meg her hans liding bera
og i liv og daude vera
med deg i din tunge strid!

Um av såri då eg bløder,
er det livsens flod som fløder
frå hans kross og hjarteblod.

Når eg fær frå jordheims aude,
lat di bøn frå dom og daude
fria meg, ver då meg god!

Kristus, lat på himmelstrender
hennar milde moderhender
retta meg min segerpris!

Ja, når moldi av skal siga,
lat då sjeli upp få stiga
til ditt sæle Paradis!

Amen.

Originalen:

Stabat Mater dolorósa
Juxta Crucem lacrimósa,
Dum pendébat Filius.

Cujus ánimam geméntem,
Contristátam et doléntem,
Pertransivit gladius.

O quam tristis et afflicta
Fuit illa benedicta
Mater Unigéniti!

Quae maerébat, et dolébat,
Pia Mater, dum vidébat
Nati poenas inclyti.

Quis est homo, qui non fleret,
Matrem Christi si vidéret
In tanto supplicio?

Quis non posset contristári,
Christi Matrem contemplári
Doléntem cum Filio?

Pro peccátis suae gentis
Vidit Jesum in torméntis,
Et flagéllis súbditum.

Vidit suum dulcem natum
Moriéndo desolátum,
Dum emisit spíritum.

Eja mater, fons amóris,
Me sentíre vim dolóris
Fac, ut tecum lúgeam.

Fac, ut árdeat cor meum
In amándo Christum Deum,
Ut sibi compláceam.

Sancta Mater, istud agas
Crucifixi fige plagas
Cordi meo válide.

Tui nati vulneráti,
Tam dignáti pro me pati,
Poenas mecum dívide.

Fac me tecum pie flere,
Crucifixo condolére,
Donec ego víxero.

Juxta Crucem tecum stare,
Et me tibi sociáre
In planctu desídero.

Virgo vírginum praeclára,
Mihi jam non sis amára:
Fac me tecum plángere.

Fac, ut portem Christi mortem,
Passiónis fac consórtem,
Et plagas recólere.

Fac me plagis vulnerári,
Fac me Cruce inebriári,
Et cruó re Fílii.

Flammis ne urar succénsus,
Per te, Virgo, sim defénsus
In die judícii.

Christe, cum sit hinc exíre
Da per Matrem me veníre
Ad palmam victóriae.

Quando corpus moriétur,
Fac, ut ánimae donétur
Paradísi glória. Amen.

Det er håp om vår her også….

Etter den spede begynnelse med denne lekre julerosen:

julerose

 

blomstrer det nå også 2 krokus (lilla), 1 marsklosterklokke og Elines blåveis (den hvite utgaven). Her er et bilde av den fra i fjor – foreløpig er det bare en blomst på den i år:

 

Her og her kan du lese om hvordan jeg fikk kloa i denne skatten. Og nå er graven slettet, så hadde ikke jeg reddet denne flotte veisen, så hadde den vært kompost nå.

Skal Breivik intervjues?

Hørte et særdeles interessant program på EKKO på vei til vakt i går. Du kan høre det i podkast her:

http://nl.nrk.no/podkast/aps/20062/nrk_ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2012-0319-1219_6346775650.mp3

 

Svært mange tankevekkende synspunkter. Hva mener du?

Ingen mener noe, i alle fall ikke her i bloggen. Jeg synes dette er vanskelig. Ytringsfrihet er et svært viktig prinsipp. Også folk som har begått avskyelige handlinger, eller har meninger de fleste av oss andre mener er helt grusomme – har lov til å gi uttrykk for sine tanker. I dette programmet blir det argumentert ganske kraftig for en stor grad av offentlighet – og at også rettssaken bør overføres i TV. En rettssak er i prinsippet offentlig, hvem som helst kan møte opp i rettssalen for å forvisse seg om at alt går rett og riktig for seg, som seg hør og bør i et demokrati. Pressen er til stede, og kan referere det som foregår – kun dersom dommeren har tungtveiende grunner til å lukke dørene, sendes pressen og publikum på dør. I USA overføres rettssaker i TV, og er blitt god underholdning, jfr Judge Judy og for ikke å snakke om rettssaken mot OJ Simpson. Det er vel først og fremst en viss avsmak for at rettssystemet skal gjøres til underholdning som gjør at vi er tilbakeholdne her i landet.
Media spør seg selv om de er “mikrofonstativ” for Breivik, og hjelper ham til å oppnå akkurat det han har gitt uttrykk for at han ønsker – nemlig publisitet i etterkant og spredning av sitt budskap. De etterlatte, overlevende og pårørende fra terroraksjonen har litt forskjellige meninger, men mange ønsker å tie ham i hjel, unngå å nevne navnet hans – og gi ham minst mulig oppmerksomhet. Det er først og fremst hensynet til disse som er argumentet mot at Breivik får gi intervjuer eller at rettssaken gjøres mer offentlig enn den allerede er. Den skal jo overføres via lukket nett til rettssaler over hele landet, slik at flest mulig av de berørte kan få ta del om de ønsker det. Så hvorfor ikke på TV- slik at vi alle kan følge med? For vi er jo på sett og vis alle berørt av dette.

Dette er svært vanskelige spørsmål. Det kan jo være bra – som en av deltakerne i radioprogrammet sa – at vi alle får mulighet til å gjøre oss opp en mening om hva slags person dette er. Virker han tilregnelig, hvordan er han egentlig? Jeg har en mistanke om at akkurat i dette tilfellet, kan det kanskje være bra. Det virker jo som om Breivik var en sær einstøing som isolerte seg på gutterommet. Frimurerlosjen – som åpenbart ønsker sin del av PR-kaka – går ut og karakteriserer ham som “pinglete”. Det kan kanskje være bra for de som nå ser ham som et truende monster, får se den andre siden også.

Men det kan jo tenkes andre forbrytere seinere – som har vært på mediakurs og som vil takle medieeksponeringen suverent, og vinne mange tilhengere med sin opptreden?
Jeg er sannelig i tvil om hva jeg mener om dette, både prinsippielt og i forhold til denne konkrete saken.

Messias

Så var dagen endelig kommet – som vi har jobbet så lenge for. Vi har framført Messias i Ringsaker kirke. Det var en utrolig opplevelse fra ende til annen, så nå er jeg ganske sliten. Det vil jeg tro en del andre er også Smilefjes Og skal vi dømme etter jublen fra publikum til slutt, så var det ganske vellykket. De bare spratt opp unisont – etter siste amen, og maken til leven har jeg aldri hørt i Ringsaker kirke Smilefjes med åpen munn

Eventuelt kan det ha noe med at vårt publikum er godt oppdratt. Det er en uskikk med klapping underveis i en kirkekonsert. Så de hadde holdt seg lenge, folk satt pent og stille, og klappet kun ved pause og til slutt. Med ett unntak:

Denne ble sunget av Trond Halstein Moe, ledsaget av Maren Tjernsli på trompet (og resten av orkesteret, selvsagt). Da kunne ikke publikum dy seg. Vel fortjent applaus for begge – det var fantastisk å høre på. Selv om jeg aldri har sett for meg at dommedagstrompeten skal blåses av en liten, lys, søt ung dame Smilefjes med åpen munn 

Denne arien har jeg egentlig aldri festet meg ved, det er først og fremst tenorarien i starten, og de mer kjente kvinneariene jeg forbinder med Messias. Men denne er jo flott! Og var desidert ett av kveldens høydepunkter.

Koret gjorde heller ikke skam på seg, tror jeg – og det var flere folk som kom bort og sa at koret, og særlig damene var spesielt bra. Vi tar til oss alt sånt, vettu – selv om det er helheten som teller i et sånt foretagende, her bør jo alt være på plass.

Sarah Bernhardt

Dette er en ganske lekker og eksklusiv kake – en saftig makronbunn, en fin krusedull med sjokoladesmørkrem, deretter dyppes hele stasen i sjokolade. Jeg fant en oppskrift i boka Gundad frista meg til å kjøpe:


Men helt fornøyd er jeg ikke med oppskriften:
Makronbunner:
200 g malte mandler
200 g sukker
2 eggehviter.

Det står ingenting om hvor mange kaker det blir, det står ingenting om hvorvidt eggehvitene skal vispes.
Og 2 eggehviter var ikke nok hos meg – det ble bare pulver helt til jeg tilsatte en tredje (etter sammenlikning med andre oppskrifter på nett)
Stekes i 20 minutter på 150 grader. Det ble for lite. Jeg økte til 170, og de måtte stå litt lenger.
Men da ble de til gjengjeld perfekte. Akkurat passe seige.

Fyllet var imidlertid bra, og akkurat passe til antall kaker:
200 g smør (jeg brukte usaltet)
200 g melis
3 eggeplommer
1 ts vaniljesukker
1/2 plate smeltet kokesjokolade

Glasur:
100 g kokosfett
100 g mørk sjokolade, gjerne 70 %

Dette ble ALTFOR mye. Jeg har igjen til flere runder med kaker, men regner med det er greit – den kan sikkert smeltes på nytt. Og kakene fikk bein å gå på. Yngste englebarn sier hun kommer til å spise alle innen i morgen, og musikere og solister som fikk disse i kaffepausen under øvingen til Messias i kirken i dag var også begeistret.

Og skal jeg skryte, så synes jeg i alle fall at NOEN av mine kaker ble minst like pene som bildet i boka…

image

mens andre så mer ut som hundelort, men de smakte jo like bra

image

PS
Jeg dobla porsjonen og det ble 30-40 kaker.

Mer om mat i hverdagen

Det later til at jeg har inspirert en og annen på bloggen og på Facebook, med mine iherdige matbloggposter etter nyttår.  Det er jeg glad for. Samtidig kommer det avisoppslag som dette. Vi vet jo det, at til tross for lavkarbobølgen (som muligens ikke er så sunn som mange vil ha det til…) – står det dårlig til med kostholdet hos mange. Det går veldig mye i hel- og halvfabrikata, noe som sjelden gir et veldig sunt resultat. Det er utrolig hva ting er tilsatt når man først begynner å kikke etter.

Vi hadde allergiske barn, og da de var helt små, ble det laget mye mat fra grunnen også her i heimen. Det dabbet av etter hvert – og den som vil kan prøve å lage mat til en familie med fire unger uten at minst en begynner å surve ved middagsbordet.

Mengden og utvalget av “ferdigmat” i butikkene har mildt sagt eksplodert siden det – så det er ikke rart kanskje, at folk faller for ting det bare er å varme opp, særlig når de har liten tid og lite kunnskaper om matlaging.

Men det fins da lyspunkter. Internett og mobil-apper er jo fulle av inspirasjon. Både RIMI og REMA har i alle fall helt ok mobil-apper som foreslår ukemenyer, komplett med oppskrift og handlelister – på stort sett helt ok mat, inkludert grønnsaker. Veldig bra! Jeg har lasta inn begge, men bruker dem sjelden.

På nett finnes også liknende tjenester – for eksempel denne. Her er det mange gode oppskrifter på god og variert mat.

I min ungdom hadde min mor det for seg – som jeg har blogga før – at jeg burde gå på husmorskolen. Det ble ufred i heimen av det forslaget, men jeg gikk på et kurs hos veiledningstjenesten i heimstell, og er veldig glad for det i dag. Vi lærte noen grunnleggende ting som alle burde kunne. Men hva er det egentlig de lærer på skolekjøkkenet nå til dags – som alle mine unger har hatt? Taco og pizza? Skulle ikke forundre meg.

De mest organiserte planlegger menyen en gang i uka (eller bruker en av nett-tjenestene), handler stort, og har sikkert både nytte og glede av det. Så organisert er ikke jeg blitt ennå. Jeg forsøker hver helg å planlegge menyen, men shoppingen er fortsatt litt sånn fra dag til dag. I dag hadde jeg glemt å kjøpe hønsefond, og siden jeg ikke har kokt kraft på fire høner og har det klart i fryseren, må jeg vente til mannfolket kommer hjem med buljongterning for å lage dagens hønsesuppe:

 

Og dagens hønsesuppe er selvsagt et resultat av gårsdagens Liveche-kylling

Oppskriften på kylling med 40 hvitløksfedd og sitron må du bare prøve, men kjøp Stangekylling eller Livechekylling – ikke de stusslige og dyremishandlede broilerne. Og det er fare for at du har mat hele uka… selv om vi fikk en plutselig middagsgjest i går, er det mer enn halve kyllingen igjen.  Kommer tilbake med bilde og omtale av kyllingsuppen (bildet over har jeg knabba på nettstedet til oppskriften).

Om jeg skal gi noen råd basert på de erfaringene jeg har gjort så langt mtp å få til et noenlunde sunt kosthold til hverdags:

– prøv å ha en viss plan for uka

– hvis du klarer, er det fint å lage dobbelt opp med mat i helga, frys ned, og du har mat de dagene du har det brenntravelt ( i alle fall dersom du husker å ta opp frossenmaten og sette i kjøleskapet om morgenen)

– hvis du glemte det, prøv wok eller fisk (stekt eller kokt) med råkostsalat. Potetmos på pose må være lov i ytterste nødsfall, men det går like kjapt å lage den av gårsdagens kokte poteter (lurt å koke litt ekstra, det blir potetmos, stekte poteter eller innhold i morgendagens grateng eller suppe).

– les bloggen til Gundad for inspirasjon

Her er suppa 🙂
image

Jeg fulgte naturligvis ikke oppskriften til punkt og prikke (det er jo ikke noe gøy). Er ikke veldig glad i ingefær, så det ble litt mindre. Til gjengjeld mer vårløk, mais og masse kylling. Vi har nok suppe et par dager, tror jeg.

Dagens dose opplysning

Når jeg kjører bil, har jeg som regel radioen på P2 (og når jeg slår gras om sommeren…). Der er det mye bra å få med seg. I dag hørte jeg en liten dokumentar om Alan Turing, som jeg skam å melde ikke hadde hørt om før. For de som måtte være like uvitende som meg: Dette var en genial britisk matematiker, født 1912. Det var hans innsats som gjorde at britene under krigen klarte å knekke kodene til den tyske Enigma-maskinen. ( i tillegg til at en underbetalt kontorist hadde solgt bruksanvisningen til en person som rømte til Polen og videre til England).  Turings teorier var nok i stor grad forløperen for moderne datamaskiner.

Og han burde levd lenge nok til å få se dem. Han begikk selvmord i 1954 ved å ta en bit av et eple dyppet i cyanid. Det sies at Apple-logoen er en anerkjennelse av Turing, men i følge Wikipedia-artikkelen har Steve Jobs sagt om dette: “It is not true, but we wish it were”.

Forløperen til selvmordet var at Turing anmeldte et innbrudd i leiligheten sin. Politiet fant ut at Turings elsker var involvert i innbruddet – og på den tiden var homofili verre enn innbrudd. Turing ble dømt for “gross indecency”og behandlet med østrogen (i følge radioprogrammet). Dette gjorde ham impotent og deprimert – og framskyndet utvilsomt hans tragiske død. I tillegg til at han naturligvis ble offentlig skandalisert og mistet sitt arbeid og sine sikkerhetsklareringer – han hadde jo jobbet med topphemmelige saker helt siden krigen.

Det var sannelig godt at ingen oppdaget at han var homofil før etter krigen – ellers skal du se Hitler hadde gått av med seieren. Jeg gremmes.

Han har senere – posthumt – fått en offentlig unnskyldning for den behandlingen han var utsatt for,  men det hjelper jo ikke så mye. Han var knapt 42 år da han døde – tenk hva verden har gått glipp av?