og det på så lovlig vis som det er mulig. På kirkekontoret fikk jeg opplyst at det ikke var noen festere til det gravstedet. Ved hjelp av min kjære mann fikk vi tydet skriften på steinen, og han som vet alt om alle folk kunne fortelle at de to søstrene som var gravlagt her var ungkarskvinner. Og døde på førtitallet. Kirketjeneren kunne fortelle at det aldri var noen og besøkte det gravstedet, jeg kunne bare grave – og han skulle ta på seg skylda hvis noen spurte. Så nå vokser det to biter av hvit og rødlilla blåveis i hagen min 🙂
hildegoghagen
Om hagen og litt av hvert annet
Gubben, så heldig du var der! Og med god samvittighet attpåtil… 😀
Så bra! Gratulerer med de legalt nyervervede!
Håh! 😀 grattis!
Bilde?
Tøft! Gratulerer med ny-ervervelsene. Jeg vil også se bilde 🙂
Og så kan du jo kalle nyerverelsene opp igjen etter søstrene
Det har jeg allerede gjort. Disse heter bare Elines blåveis.
Der gjorde du de -veisene en stor tjeneste. Tenker de to søstrene sitter et eller annet sted og nikker helt enig! Fint at du har navnet dem og skrevet ned historien. 🙂
Tilbaketråkk: Konsert « hildegoghagen
Tilbaketråkk: Det er håp om vår her også…. | hildegoghagen
Tilbaketråkk: Vårblomster | hildegoghagen