Klenodiet er mitt…

og det på så lovlig vis som det er mulig. På kirkekontoret fikk jeg opplyst at det ikke var noen festere til det gravstedet. Ved hjelp av min kjære mann fikk vi tydet skriften på steinen, og han som vet alt om alle folk kunne fortelle at de to søstrene som var gravlagt her var ungkarskvinner. Og døde på førtitallet. Kirketjeneren kunne fortelle at det aldri var noen og besøkte det gravstedet, jeg kunne bare grave – og han skulle ta på seg skylda hvis noen spurte. Så nå vokser det to biter av hvit og rødlilla blåveis i hagen min 🙂

10 tanker om “Klenodiet er mitt…

  1. Gubben, så heldig du var der! Og med god samvittighet attpåtil… 😀

  2. Der gjorde du de -veisene en stor tjeneste. Tenker de to søstrene sitter et eller annet sted og nikker helt enig! Fint at du har navnet dem og skrevet ned historien. 🙂

  3. Tilbaketråkk: Konsert « hildegoghagen

  4. Tilbaketråkk: Det er håp om vår her også…. | hildegoghagen

  5. Tilbaketråkk: Vårblomster | hildegoghagen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *