Stabat Mater: Cantarelle og Mjøsmusikk musiserer seg inn i den stille uken. Et passe stort ensemble, som fikk fram mange nyanser i det kjente verket.Foto: Paula Bjertnes
Stabat Mater: Hymnen som hører palmehelgen til
Fullt av nyanser
For fjortende gang ble Stabat Mater framført i Ringsaker kirke, denne gangen i en meget lidenskapelig versjon. Ringsaker
Etter et par år med Brunettis utgave var turen tilbake til Pergolesis versjon fra cirka 1735. Fortolkingen som Cantarelle gjorde sammen med Mjøsmusikk falt godt i smak hos publikum, og med rette.
Dyktig musisering
Mjøsmusikk besto denne gangen kun av seks musikere: Olaf Aasen, Lars Strømmen, Johannes Skyberg, Kristina Renolen, Eilert Kolberg og Roger Andreassen. Disse var meget samspilte, og hadde godt grep om det sammensatte verket. For det er så mye mer enn Marias smerter som kommer fram gjennom musikken.
Mange nyanser kom fram: både det lidenskapelige, det rytmiske og av og til ble det til en nesten dansende framføring. Med både forsiktige og tydelige buestrøk kom motsetningene til syne.
Utfyllende solister
Kveldens solister har sunget sammen ved mange anledninger før, noe som høres godt i duettene. Forskjellen kommer fram i solopartiene, hvor det var Anna Sundström Otervik som denne gangen viste mest autoritet i stemmebruk og framføring. Andre verset ble sunget såpass kraftig og følelsesladet at sorgen skar i hjertet til alle som var til stede. Det var umulig å ikke bli berørt av det sterke budskapet.
Denne gangen var det Anna Gunnarsson som hadde mest varme og trøst i stemmen. Slik sørget de to solistene for en god balanse mellom følelsene.
hører til kirkerommet
Det var imponerende å høre vokalensemblet, som sang både tydelig og kraftfullt. De vakre kvinnestemmene er som laget for Ringsaker kirke. Ved siden av å fylle ut kveldens solister, framførte ensemblet noen andre verk som inngang til kveldens hovedverk. Javier Bustos «Salve Regina» har mange utfordringer, og selv om innsatsene kunne ha vært mer presise, så var damene enormt flinke til å holde energien oppe. Ikke bare var det eldre kirkelig musikk, det var også plass til et verk av Carl Nielsen, romantisk framført av Mjøsmusikk. Organist Roger Andreassen introduserte Max Regers «Benedictus», et spennende stykke musikk som slutter så varsomt.
Med slik variasjon ble det riktig høytid og en passende inngang til den stille uken.
(31.03.2012 kl. 05:01)
Spotify er fantastisk! Nå hører jeg på Salve Regina av Busto. Ikke bare enkel, den. Flotte harmoniske spenninger!
Gratulerer med god omtale. Det er aldri noen som skriver et ord når vi har konsert, så dere er nok flinkere enn oss, eller har et mer trofast publikum, kanskje? 🙂
Salve Regina er ikke på langt nær så enkel som notebildet ser ut, nei – det er noen ganske tjukke akkorder her – så det tar litt tid å få det inn i hodet. I alle fall for meg. Og vi er jo mer og mindre alene om stemmen mange steder på denne.
På bildet står jeg derimot og synger altstemme på Pergolesi.
Lokalavisene er stort sett flinke til å anmelde konsertene våre. Vi er veldig aktive med å sende dem forhåndsstoff, det trekker jo også folk når et tiltak er omtalt i avisa på forhånd. Vi hadde ca 80 tilhørere i går, fornøyd med det. Dette begynner jo å bli et ganske innarbeidet foretak, det er som sagt 14. gang vi har disse pasjonskonsertene.
Vi fikk etter hvert omtale i både GD og RB også – all ære til lokalavisene for å følge opp kulturen.