På tur igjen – hjemvei

Ikke så mye å blogge om, fra Dresden stort sett transportetapper på ganske fulle tog. Dresden – Hamburg, ganske mange timer. Vi gjorde ikke stort annet i Hamburg enn å tusle til et ganske nødtørftig overnattingssted, valgt først og fremst for umiddelbar nærhet til stasjonen. VI stod opp i purkotten, av flere grunner. For det første ville vi ta et tidlig tog, så vi kunne få en aften i Tivoli – og for det andre for å rekke å spise noe på jernbanestasjonen og proviantere for turen- i følger luringene på Togferie-gruppa på facebook er det lite mat å få på dette toget. Det viste seg å stemme. Kaffe og kakao var eneste tilbud. Så takk til dere som advarte oss. Fullt ble det og, så vi var glade vi hadde reserverte plasser.

I København var været nydelig, vi hadde en rolig aften i Tivoli, og dagen etter en rusletur til Torvehallerne (som ligger rett ved hotellet), hvor mannfolket fikk kjøpt seg gåserilette, og vi fikk litt flere bobler i sola.

Vi hadde snobbet oss med Commodore-lugar på båten. Det synes jeg er verd pengene. Du kan gå ombord før alle andre, får en nydelig frokost inkludert i billetten og bedre plass og kjøleskap på lugaren. Hadde vi enda sluppet ut før alle andre også – makan til kø har jeg aldri opplevd. Glad vi ikke var blant de som hadde 4 timer til å se Oslo på Minicruise – eller skulle rekke noe.

Koselig stund i sola med Kjersti, nå er det blitt vår her hjemme også. Så nå er vi hjemme igjen. Borte bra, men hjemme best? Gleder meg i alle fall til å sove i egen seng.

Så har vi lært noe? Absolutt. Dette var en mer avslappende ferie enn interrail. Selv om man legger inn pauser på flere dager, blir det mye pakking og reising på interrail. Nå hadde vi et fast holdepunkt i 2 uker, og tok dagsturer derfra. Det tror jeg kanskje passer oss minst like bra. Har man først funnet et fint sted – som for eksempel Bratislava – hvor det er mye fint å se og mange muligheter for dagsturer og overnattingsturer, så er det kjempefint. Man trenger ikke pakke hele kofferten, kun det man trenger for 1-2 dager. Vi juksa og fløy til Wien denne gangen, kun en kort busstur derfra til Bratislava. Likevel hadde vi tenkt å komme oss hjem med tog. Det var en til dels frustrerende opplevelse. Etter råd fra erfarne togfolk, gikk vi ikke for interrail denne gangen, men det skulle jeg ønske jeg hadde gjort. Det var et svare strev med å få bestilt billettene, selv om alt ordna seg. Hadde jeg planlagt dette før vi dro, hadde det sikkert gått lettere, men denne gangen var planen å ta hjemturen på sparket. Hadde vi hatt en interrailbillett med 4-5 reisedager, hadde det nok gått greiere. Noe å ta med seg til neste tur, om det blir noen. Men for all del, det gikk helt greit, og særlig hadde vi et fint opphold i Dresden på veien hjem. Værgudene har vært snille med oss, vi har ikke hatt noen uhell, sykdom eller større problemer underveis. Leiligheten i Bratislava var kjempefin, det var koselig å møte min sangerbroder Are som også var i Bratislava på kortur.

Takk for nå, til de som måtte ha fulgt oss på turen. Skriv gjerne en kommentar 🙂

På tur igjen – Dresden

Første etappe på hjemveien var tog fra Bratislava til Dresden. Det skulle vise seg kronglete å bestille på nett, DB sa at det skulle jeg tenkt på for 8 virkedager siden, ÖBB skulle ha dobbel pris pluss 12 EUR i bestillingsgebyr. Gode råd var dyre, bokstavelig talt. Jeg gikk for å gjøre det på gamlemåten, kjøpte billettene på stasjonen i Bratislava, når vi likevel var der dagen før. De skulle bare ha 10 EUR mer enn DBs billigste tilbud, så da ble jeg så fornøyd at jeg gikk for første klasse.

Vi stod tidlig opp, ryddet og rengjorde leiligheten etter beste evne, og forlot Bratislava for denne gangen. Det ble en ganske komfortabel, om enn lang – togtur til Dresden, mye fint å se fra togvinduet og fin restaurantvogn med god mat.

Likevel var jeg ganske sliten da vi kom fram til Intercityhotel Dresden, og gjorde ikke stort annet enn å stupe i seng. Hotellet er fint. Komfortabelt rom, fint bad, kjøleskap til egne ting – og kort vei til stasjonen – rett over gata. Litt mer stil en fjorårets fengsels-chic, tror ikke prisen var mye verre. For andre gang har jeg tilbragt 1. mai i tidligere Øst-Europa. Militærparadenes tid er forbi. Her var det dampskipsparade på elva, konvoi av gamle Trabanter, masse folk ute, marked og tivoli på plassen foran Frauenkirche. Men AfD var ute og demonstrerte. Huff.

Som vanlig gikk vi på orgelandakt i Frauenkirche klokka 12 – få med deg det om du er i Dresden. Sein lunsj på Sophienkellers uteservering, før vi dro til hotellet og skiftet til kveldens operaforestilling.

La Sonnambula av Bellini. Aldri hørt den før. Den ble visstnok til på et tidspunkt da søvngjengeri var på moten som tema for teater og opera. Ingen kjente arier, men flott musikk, og maken til virtuose sangprestasjoner har jeg aldri hørt. Tenoren var endatil hanket inn for anledningen, pga sykdom. Og det var ikke lett å finne noen som hadde denne rollen inne, denne operaen framføres ikke ofte. Det kan jeg skjønne, skal jo litt av noen sangere til. En strålende aften! Selv om vi måtte gå hjem i regnet. Det regnet ikke så hardt, da, og tenmperaturen var behagelig. I dag blir det nok en transportetappe – til Hamburg, hvor vi neppe rekker så mye annet enn å sove. . Nok en gang: klikkbare bilder som kan blas gjennom