Årets nyttårsbetraktning

Kjerringa er på overtid. Jeg fylte 67 år i året som gikk, og trodde jeg hadde lagt den perfekte plan for overgangen til pensjonisttilværerelsen. Gradvis nedtrapping over 2-3 år, og en strålende arvtaker var planlagt. Men det knirker i alle deler av helsevesenet for tida. Folk jobber seg ihjel alle plasser. Hvordan ble det sånn? Hvor gikk det galt? Selv jeg føler meg mer stresset enn før, til tross for at jeg har kjent mange av pasientene mine i flere tiår, og har ikke behov for fullstendig oppdatering hver gang jeg ser dem. Så nå står jeg fortsatt alene med praksisen – riktignok med en midlertidig vikar på tapetet, men den dagen jeg sier opp, står mine kolleger der – muligens overlatt til tilfeldig forbipasserende folk fra vikarbyrå. Det har jo lenge vært sånn – helt fra fastlegeordningen ble innført – at utkantkommuner slet med å tilsette fastleger, og dyre vikarbyråløsninger har ikke vært uvanlig. Og det er jo slik, at å jobbe for et vikarbyrå, tjene store penger, og ikke ha ansvar for noe som helst, nytt vikariat om få måneder – har vært tiltrekkende for mange.

Det står ikke bedre til på sykehusene. Der er det mangel på folk i alle skikt – unntatt turnuslegene – de står i kø for å slippe inn – og de stakkarne som er der jobber seg helseløse. Maiken var et trist eksempel – men det later jo ikke til at noe kommer til å skje. Mens private tilbud som lover scanning av hele din helt symptomfrie kropp, i fall du skulle ha noen skjulte sykdommer – averterer hissig på nett. Jeg rapporterer alle disse annonsene som svindel. For det er det de er. Her er det noe helt fundamentalt feil som er ute og går, og jeg tenker at det er ikke minst på grunn av at nå er det økonomiske og ikke faglige hensyn som rår grunnen. Takk til foretaksmodellen og den totalt feilslåtte ide om at nasjonale behov som helsevesenet og utdanning kan styres som om det var private foretak som først og fremst baserer seg på å tjene penger. Hvor dum er det egentlig mulig å bli? Selv for politikere?

Beklager et hissig utbrudd. Nyttår bør vel heller brukes til å kjenne på hva man er takknemlig for, og i så måte har jeg mer å takke for enn de fleste. Alle mine nærmeste er friske og ingen av dem hater meg. Så vidt jeg vet, da. Lille Henry kom til verden i juni – nå har vi seks barnebarn. Det er ikke lite å takke for. Jonas – vårt eldste barnebarn – ble16 i juni, men feiringen ble utsatt på grunn av lillebrors ankomst. Han er blitt en flott ung mann, og like høflig som da han var 7,hehe,. Godt oppdratt.

I juli hadde mossa og jeg en svært interessant tur til Sandva. Jeg hadde aldri vært der, og vi hadde jo dobbelt flaks som møtte eierne.

I august hadde vi en liten ferietur til København, men de to yngste døtre og deres partnere. Det var en kort, men svært hyggelig tur. En annen ting å være takknemlig for, er utvilsomt at alle våre døtre har slått seg sammen med kjekke karer – ingen slabbedasker i sikte. Takk og pris.

På høsten ble det sopp og pusekatter. Laila er ram til å finne kantareller, vi fant til og med noen svarte trompetsopp. Men jeg sier ikke hvor. Rakk også en snartur til Tyrkia for en ukes gjennomtrengende latskap. Takk til Åsne og Kjersti for hyggelig selskap.

Pusene liver opp.

I november så vi årets forestilling fra Ringsakeroperaen.

I desember har jeg sydd. Bråinnkjøpt julegave til meg selv var ny overlock. Så mye hjemmesydde julegaver herfra i år.

Årets julemorgenkonsert var også en stor glede. Det er alltid fullt, alltid stemningsfullt, og i år var vi ni Cantareller med et ganske ambisiøst program, så vi var redde for at noen skulle bli sjuke – vi hadde ingen å avse på noen stemmer. Men det gikk bra, gitt. Throw Open Your Shutters!

Helt på tampen av året har vi også vært i operaen for å høre vår gode venn Bernt Ola synge rollen som Jupiter i Orfeus i Underverdenen. For anledning med 6 m lang penis, og kastrert på slutten av operaen. Må si meg enig med kritikerne i NRK og Aftenposten. Flotte sangprestasjoner, glimrende orkester – men kjære vene. Kutt ned sludderet til det halve. Det var morsomt i starten, men etter hvert blir man jo bare lei. Tullpikk er vel bare forbokstaven.

Juletur til Praha, del 2

Vi gikk på asiatisk restaurant – den har fått mye skryt for god mat. Maten var framifrå, men servitøren var nok uerfaren. Vi bestilte edamame på deling til forrett, men fikk reker innbakt i stekte nudler. De var kjempegode, så vi klagde ikke, men det var jo ikke noe for Kjersti. Til hovedrett fikk vi det vi hadde bestilt, Kjersti spiste noen japanske nudler med tofu – som var gode, jeg fikk smake. Jeg gikk for trauste pad thai med kylling – som også var god, men porsjonen var gigantisk, så jeg måtte jo sette igjen det meste. Vi måtte etterlyse ølet også. Antar servitøren var fersk, hun var veldig søt og høflig da. Vi trilla stappmette hjem.

Siste dagen i Praha var jeg klar for å raide stoffbutikken, så vi bestemte oss for å ta frokosten på Vaclavplassen Jeg hadde sett meg ut Le Peonia . Det var sannelig verd besøket. Rosa var jo bare forbokstaven. Blomster overalt, et hvitt klaver i hjørnet som spilte julemusikk av seg selv. God stemning og god service. Vi startet med en mimosa – hjelper utvilsomt på stemningen. Jeg fortsatte med eggerøre med bacon og asparges. De hadde ikke asparges, ble vi fortalt men greit nok. Kjersti gikk for croissant med stracciatelle og ost. Det var visst riktig god. Jeg var ikke helt fornøyd. Baconet var bleikt. Jeg liker det sprøtt, eller i det minste brunet. Eggerøren var kornete og tørr. Men det var en koselig og veldig særpreget plass, så om kokken får et lite kurs i Heston Blumenthals metode for eggerøre, blir det topp. Deretter dro jeg til stoffbutikken. Fikk ikke alt jeg hadde ønska meg, men en del. Så nå skal det bli sying fram mot jul, så sant jeg får noen andre til å vaske i huset. Kjersti strikka på cafeen og koste seg med mer kaffe.

Mer shopping på Palladium, som er blitt vårt faste shoppingsted i Praha. Vi starta med en tenkepause på kafeen i underetasjen, hvor vi hadde stor moro av servitørroboten. Den var søt. Jeg tok desverre ikke noe bilde av den. Begrenset shopping i år, neste stopp var nasjonalmuseet – hvor ingen av oss har vært til tross for årlige besøk i Praha siden 2012. Det er DIGERT. Og ganske forvirrende. Men vi hadde sett oss ut en begrenset del av utstillingen – gikk for de aller eldste tider, og deretter samlingen av stein og mineraler. Kjersti har fått en ny hobby – steinsamling. Det var interessant.

Været spilte ikke helt på lag denne gangen. Det hadde nå snødd i to døgn, så trikkene hadde problemer. Jeg fikk trøkka meg inn i en trikk, men Kjersti måtte vente, og det kom ingen trikk. Så hun brukte en stund på å komme seg hjem. HUn skulle jo også innom steinbutikken vi har oppdaget i nabolaget for å supplere samlingen og kjøpe noen julegaver. Vi rakk operaen med et skrik – eller egentlig ikke. Vi gikk glipp av ouvertyren, men fikk heldigvis slippe inn. Vi så denne operaen av Shostakovitsj. Urframført i 1934, etter sigende til stort bifall, men kort tid seinere mislikt av Stalin og dernest forbudt. Det skal være en satirisk tragedie. Vi syntes den var rar, og skjønte ikke helt greia, men musikken var flott, da. For en gangs skyld, festet jeg meg mer ved orkesteret enn sangerne. Ikke at sangerne var dårlige, det var de så visst ikke, men her var jo ingen kjente arier, og lite iørefallende sang i det hele tatt – men musikken var jo helt genial når det gjaldt å understreke poengene i handlingen. Litt filmmusikk-aktig, kanskje. Dette var vel i lydfilmens barndom.

Lang var den også, så det var seint innen vi kom hjem. VI rydda og vaska opp og pakka, siden vi skulle tidlig opp. Jeg klarte å slå av vekkerklokka og forsove meg, så da KJersti kom og sa at nå må vi dra om åtte minutter, ble jeg litt stressa. Men vi kom oss til flyplassen i rimelig tid. Det hadde slutta å snø, Kjersti oppklarte adressemisforståelsen med sjåføren uten noe felles språk, bra jobba. Vi rakk en matbit og litt kaffe på flyplassen, og flyturen gikk greit. Men så var det slutt på ferien.

Jeg tenkte jeg var heldig som kunne kjøpe billett på et tog som var litt forsinket, så det ikke var problem å rekke det. Kjøpte billett og plassbillett- men det var ikke mulig å komme inn på toget. Folk stod allerede som sild i tønne, det var ikke mulig å trøkke en person til inn gjennom den døra, og å finne min bestilte og betalte plass var jo bare å glemme, jeg hadde en koffert, en sekk, en veske og en bærepose å dra på. Konduktøren sa det kommer et nytt tog om 20 minutter, så jeg tenkte jeg venter heller på det. Men det kom jo ikke. Appen viste at det var halvannen time til neste tog. Følte for å kjefte på både den ene og den andre, men kjøpte ny billett og hang i ventehallen halvannen time. Neste tog var også fullt, men ikke SÅ fullt. Noe må gjøres med denne helgetrafikken på toget. I Moelv var det fjorten minusgrader, og ingen taxi å oppdrive. Heldig jeg som har en 93 år gammel far som kommer og kjører meg hjem.

Dårlig avslutning, men kjempefin tur.

Kjølerom

Kjølerommet her i huset har gjort årelang tjeneste og fungert bra. Men golvet har hatt sine svakheter. Reparert for noen år siden av min far og samboer, men nå hadde sponplatene åpenbart råtnet igjen, og det begynte å komme mus opp gjennom golvet. Ikke trivelig. Så vi rev ut alt. Stakkars mannfolket datt gjennom stubbloftet og ned i krypkjelleren, ble hengende fast i ett bein, og jeg var redd jeg måtte ringe brannvesenet for å få ham opp igjen, men det gikk bra- med forente anstrengelser og gardintrapp.

Grunnarbeidet hadde vi en utmerket fagmann til, så i løpet av en snau arbeidsdag, var det perfekt sponplategolv på plass, over nytt stubbloft og ny isolasjon. Tjærepapp, ingen plast, snekkeren mente det var en vesentlig årsak til elendigheta. Han er betrodd jobben med å restaurere bygdas snart 1000 år gamle kirke, så jeg antar han vet hva han driver med. .

Sparkling, maling, golvbelegg og hyllemontering ble min jobb. Du slette tid så støl jeg ble, men er ganske fornøyd med resultatet. Planlegger å stifte fast voksduk på hyllene, så de blir lettere å holde rene. Hyllis fra IKEA passet på millimeteren inn der vi hadde revet de gamle hyllene. Nå mangler jeg bare noen trådkurver som kan henge under hyllene – det har de også på IKEA, fint til grønnsaker og sånn. Blir jo mindre julemat enn vanlig i år, men kjølerom er kjekt å ha.

Praha, juletur 2018

I dag har vi vært på Farmer´s market, mest for å glo. Åsne kjøpte noen kaker som var sterkt anbefalt av folkene bak «Taste of Prague», som nesten like gode som bestemors. Ellers hadde de alt mulig rart av mat, også en østersbar…

Vi stod over både østers og champagne, etter solid frokost på Cesky Stul hvor vi er blitt tilnærmet stamgjester.

Noen slitsomme shoppingtimer på Palladium (lørdag og julerush – og de har alt for få toaletter på det håpløse stedet). Jeg ga opp å stå i den køen, og tusla nedover en gate for å se etter en restaurant hvor jeg kunne kjøpe en kopp kaffe og benytte fasilitetene. Valget falt på Buddha Bar, som er et velkjent (og luksuriøst) hotell med tilhørende bar og restaurant. Der satt det bare noen få folk, så jeg tenkte det neppe var kø, selv om kaffen ville være svinedyr. Spurte forsiktig om det var greit å bare bestille noe å drikke, og fikk til svar av en høflig barkeeper at de skulle riktignok stenge, men dersom jeg bare skulle ha en kopp kaffe eller noe, kunne han fikse det. Så jeg satt i en fredelig krok med en god kaffekopp ledsaget av en liten kake. Da jeg bad om regningen ble jeg bare høflig vinket av – that´s ok… Toalettet var fint også. Tsjekkerne er ellers ikke kjent for veldig god service, men noen steder har de åpenbart vært på kurs, eller skjønt at det lønner seg.

Motsatt den plassen vi ikke skal nevne ved navn hvor vi ventet en evighet både på servering og regning – den eneste gangen personalet fikk farten opp var da vi gav opp og gikk – de lurte på om vi ikke skulle betale. Vi hadde lagt igjen mer enn nok penger for det lille vi hadde fått, så vi gikk med god samvittighet. Og det var ikke det at det var fullt eller travelt, de gadd bare ikke og ville heller skravle med hverandre.

Middagen ble inntatt på trivelige Pod Vezi, et av de stedene vi «alltid» må innom. God mat og gode vegetaralternativer. A la carte-prisene er ikke veldig rimelige for Praha, men lunsjtilbudet gir mye for pengene.

Kjersti og Åsne spiste løksuppe

kanskje ikke verdens mest fotogene rett, men veldig god.

Så hadde vi det kjempetravelt fordi vi skulle i operaen – og dura i vei, bare for å oppdage at operaen er i morgen. Fort gjort å surre med hue sitt med dagene når man er på ferie. Det var jo enda godt vi ikke var en dag for seint ute, og en rolig kveld var vel akkurat det vi trengte.

Praha, juletur 2018

Vi spiste frokost på Cafe Savoy i går. Vi var så seint oppe at det var såvidt det holdt (de slutter med frokostservering halv tolv). French breakfast var god, men kaffen var kald.

Om kvelden var vi i operaen og så Carmen. Losjeplass med litt kink i nakken…

Vi åpnet en flaske lokal sekt for å feire Kjerstis bachelor…

I dag spiste vi frokost på Cesky Stul, som vi egentlig likte bedre enn fornemme Savoy.

 

Deretter dro vi på julemarked på Betlemska. Det er jo her det er ordentlig julemarked, selv om det er mye som bare er utstilling og ikke til salgs. Skuffende lite kniplinger i år.

 

Så var vi på Mucha-museet (nok en gang), dette er Gaugin som spiller på Muchas husorgel med rumpa bar…

Escape-room fikk vi også tid til. Djevelens bibel. Morsomt som alltid, men jeg ergra meg litt over svak belysning, gamle folk kan jo bidra med lite om man ikke ser noe…

Til Praha for sjette gang…

Denne gangen på nytt hotell, imøtesett med en viss skepsis, da det kostet ganske mye mindre enn hotellene vi har bodd på før, og var NESTEN like sentralt (mao fint innenfor gangavstand til det meste). Så langt har det vært en svært så positiv opplevelse. Det virker ganske stort, flott oppusset (dette er også et gammelt hus). Rommet er fint, større enn vi har opplevd før – og jeg bad om å få et rolig rom mat bakgården. Det har vi fått, den inneholder en nydelig liten hage. Siden vi sov lite i natt begge to – og Kjersti lite natta før der også, har vi ikke store ambisjoner i dag. Vi rusla til vårt stamsted Lokal, spiste mat og drakk øl, og tar nå en siesta. Jeg prøver å samle tankene om litt fornuftig planlegging. Shopping, to operaer og kanskje jazzbåt eller en utflukt av noe slag. Men dette hotellet frister til å bestille en annen gang også.

image

image

image

image

image

image

image

Andre dag i Praha

I dag har shopping stått på programmet. Vi har trava mye og besøkt to shoppimgsentre. Julemarkedet i Praha vil jeg si er oppskrytt. Det er masse fin julepynt alle steder, det skal de ha, men alle bodene selger jo bare det vanlige turistjuggelet pluss litt julejuggel.
Men det er jo mye annet fint i de butikkenesom ligger litt utenfor løypa.
Lunsj på Tri stoleti i dag. Det var en skuffelse. Vi spiste gulasj. Kjøttet var trevlete og sausen ikke bedre enn den burde være. Mer shopping og opera i morgen.

image

image

image

image

image

image

Gundads kyllingleverpostei

 

er veldig god. Skal lage den til jul i år og, og kopierer oppskriften her:

 

Kyllingleverpostei/rillette

400 g (ein pakke) kyllinglever

100 g finhakka bacon

1 mellomstor, finhakka løk

3 soltørka tomatar

3 ss mjukt smør

1 ts timian eller provencekrydder

1,5 dl fløte

Ei klype kajennepeppar

Salt og peppar

Ein pose aspikpulver

Vatn

Lag aspiken slik det står på posen, og set den til kjøling. Legg dei soltørka tomatane i kokande vatn. Tin kyllinglevra. Fres løken og baconen med litt av smøret i ei stor steikepanne. Ha i urtekrydderet. Legg i kyllinglevra, og la den steike i 5-10 minutt, til den er gjennomsteikt. Det er veldig viktig, skjer kvar leverbit i to, og steik den litt til viss den ikkje er ferdig.

Hakk dei soltørka tomatane fint, og ha dei i panna. Hell over fløten, og la det heile surre nokre minutt til. Avkjøl det heile litt. Mos alt i matmølle med det mjuke smøret, og smak til med salt, peppar og kajenne.

Ha leverposteien i pene skåler, og hell over aspik som du har smelta i kokande vatn etter oppskrifta på pakken. Legg knust, rosa peppar, persilleblad, laurbærblad og kva du elles vil pynte med i aspiken. Når det første laget med aspik har stivna, slår du på litt meir, slik at pynten og vert dekka.

Server på godt brød med sure agurkar, raudbeter og gjerne litt meir aspik som du hakkar eller skjer i skiver. Posteien held seg i 5-6 dagar i kjøleskapet. Dekk den til med plast.

Oppjuling…

Nå begynner det å jule seg til – og siden jeg får 12 til bords julaften og 36 første juledag, så burde jeg utvilsomt vært en god husmor uten annet å tenke på, ikke sant? Men fins det noen sånne i vår tid? Neppe. Jeg må jo si at den som har imponert meg mest med husmoderlige, kulinariske sysler i førjulstida utvilsomt er min hagegale venn Arne Forslund Bakken Som jeg aldri har møtt i levende live, men han virker som en hyggelig fyr, og vi har utvilsomt opptil flere felles interesser. Han kokte karamellpudding for en dag eller to siden -og skrev på FB at den bør stå noen dager for at sukkeret skal løse seg ordentlig opp og bli til saus.
Tenk det – sånt skal man høre fra et mannfolk. Jeg har alltid kokt den dagen før med den tanken at den må være fersk – men kan jeg gjøre det noen dager før er det jo strålende 🙂
Da jeg var barn fikk jeg stadig høre fra min mor – at uansett hva slags utdannelse jeg ville ta (for en utdannelse burde kvinner ha «å falle tilbake på», dersom de ikke fant en mann til å forsørge seg…)så burde jeg gå på husmorskolen. Min mor gjorde ikke det, og angret seg veldig. Hun var interessert i mat og ble etter hvert en meget habil kokk, men hun syntes det var vanskelig å gå fra en hverdag som kontorassistent (med middelsskoleeksamen) til husmor – og følte anvar for å servere en skikkelig, minst to retters middag hver dag. Dette skulle jeg slippe, og planen var at jeg skulle tilbringe et år på husmorskolen. Min bror skulle selvsagt ikke det, han skulle bli ingeniør som sin far…
Verden har forandret seg SVÆRT mye de siste 50 år – ikke minst for kvinner. Det kunne ikke falle meg inn å begynne på husmorskolen – hallo? Men dette ble en kilde til konflikt i heimen – så kompromisset ble at jeg begynte på et husmorkurs, eller hva det het?
Den dag i dag har jeg en rød perm, utgitt 1970 av «Veiledningstjenesten i heimstell». 😀 Den er jeg svært glad i – noen av mine beste oppskrifter står i den permen. Blant annet min oppskrift på karamellpudding. Den er ikke så luksuriøs som Arne sin – jeg bruker bare 6-7 egg pr liter helmelk. Men den blir veldig god, da. Og jeg er spent på om sukkeret løser seg bedre opp om det står en dag eller to ekstra. For jeg har lagt merke til at det alltid er en karamellhinne igjen i bunnen av formen når jeg hvelver puddingene. Fint om det blir mer saus 🙂
I dag var jeg ute for å kjøpe julegaver til barnebarna – en gutt på snart 4 og en jente på snart 2. Leketøysmarkedet er sannelig mer kjønnsdelt enn noensinne. Hallo, hvor ble det av likestillingen? Hvorfor må alle leker deles i blått og rosa? Siden ingen av dem kan lese ennå, tilstår jeg at jeg kjøpte lilla fleece til begge to, pluss lego. Duplo til den unge damen, sykebiler til storebror (kanskje han (eller lillesøster) følger i mormors fotspor?)
Men herregud, folk? Skal alle jentebarn bombarderes med rosa barbier og alle guttebarn med voldelige actionhelter? Har de godt av det???? Det virker som det faktisk var mer positiv oppmerksomhet omkring sånt da mine barn var små – og for ikke å snakke om da jeg selv vokste opp på seksti og syttitallet, da kvinnekampen var i sin opprørske tenåringsperiode…
Denne er riktignok fra USA, men er den aldeles utenkelig her i landet? Stakkars gutt, skal han ikke få lov til å kle seg ut som hva han vil når han er fem år og skal på utkledningsparty i barnehagen – uten at både han og mamma skal få gjennomgå? Dette synes jeg er bare tragisk

Det begynner å haste med en juleplan…

Det har vært litt for mye sykdom i familien i det siste, og det later til at mer enn vanlig av julestyret faller på meg. Da gjelder det å legge en plan, og ikke minst ha klare prioriteringer. Har heldigvis hatt vett til å ta meg fri 23., men ideelt sett burde jeg tatt fri hele uka… Men, men. Det blir ingen lefsebaking i år, det er i alle fall sikkert. Kjøpelefse på oss.
I dag blir det baking av croissanter, nedlegging av sild og graving av kjøtt, one down, two to go… Har også pussa litt messing og kobber.
I morgen blir det ikke noe særlig, fordi da er det sang, samme gjelder tirsdag. Onsdag blir det panikkhandling av julegaver, samt syltekoking hvis jeg orker. Torsdag blir det masse å gjøre: Ostekake, rugbrød, surkål, kyllingleverpostei, pynt og stas. Og så må jeg vel vanne ut pinnekjøttet….?
Lurer på om det er mulig å lage kålrabistappen dagen før også? Ellers skal vel det gå på julaften…
PLanen er i alle fall i år som i fjor å sette seg ned og smake på silda sammen med naboene om kvelden. Hmmm, tenkte å smake på posteien også – og da bør den lages på onsdag. 😀