På tur igjen, dag 2

Jeg hadde en litt dårlig natt. Gammal kjerring, uvant seng Men sov litt på morgenkvisten, så vi var klare til å besøke Cobb´s Farmer´s Market da de åpnet klokka ni. Det er et eventyr av en plass.. Hagesenter, kafe og matbutikk med lokal (stort sett) mat. Eget slakteri, fantastisk avdeling med ost og grønnsaker. Så vi har fylt opp kjøleskapet, men vi var sultne og gikk for å spise frokosten der.

Full English breakfast til mannfolket, eggs Benedict til meg. Jeg fikk ikke lov til å ta bilder inne i butikken, men de har et nettsted.

Deretter brukte jeg tid og adrenalin på å forsøke å få tak i mobilbilletter fra Britrail. Det gikk ikke. Har sendt dem en sinna epost. Det var dyrt, når det ikke virker, vil jeg enten ha hjelp til å få det i orden eller pengene tilbake. Det var utrolig kronglete – takke meg til Interrail som funker helt fint på mobil. Vi får se hvordan det går.

Vi gikk til bussholdeplassen for å dra inn til byen. Det er interessante ting å se på veien også, ganske landlig område, selv om det er bare få kilometer fra sentrum. Men Winchester er ingen storby, litt under 50 000 innbyggere.

Du kan bli omvendt og lære fluefiske, eller beundre svanene i brønnkarsefeltene. Det du ser i bakgrunnen er ikke svaner, det er sandsekker. Så jeg nekta først for at det er svaner her. Mannfolket ser bedre enn meg. Disse sandsekkene har unektelig lang hals og rører på seg. Klikk på det første bildet for å se hele teksten. Hehe.

Det gikk greit å komme seg til byen, 2 pund for bussbillett er jo rimelig i forhold til hjemme. Vi gjorde unna noen ærender, man har jo alltid glemt noe, men denne gangen hadde vi huska adaptere til britiske strømkontakter.

Vi gikk også for det rituelle skoinnkjøpet. Mannfolket drar alltid på tur med gyselige og nedslitte sko og lurvete og lefsete sokker. Mistenker at han gjør det kun for å ergre meg, men da må han pent kjøpe seg nye. Det hender at jeg finner sko også, når jeg blir med i skobutikken. Denne gangen er vi begge strålende fornøyde og godt skodd.

Jeg har jo en tendens til å gå for kirke- og konsertsko, og disse er de mest komfortable jeg har funnet noen gang. Syns de er pene også. Mannfolket fikk rabatt og syntes skoene var et betydelig framskritt fra de gamle. Dette bildet er tatt under bordet på IVY restaurant hvor vi spiste en framifrå om enn noe sen lunsj. Mozzarellasalat til forrett og Shepherd´s pie til hovedrett. Regningen var forbløffende liten – de hadde kun tatt betalt for drikke, maten stod på regningen til 0 pund. Noen har åpenbart tasta feil. Det kan hende den beste, vi sa selvsagt fra – regningen var uansett ikke avskrekkende.

Mye rart å se

Deretter rusla vi litt rundt katedralen, hvor vi var med Domkoret i 2015 Denne gangen var vi på Evensong, det er alltid fantastisk. De kan dette med kormusikk her i landet. I dag var det the Lay Clerks som sang, småguttene har åpenbart fri. For første gang – som jeg har sett – var det en kvinnelig alt blant dem. De sang vakkert, og vi gikk oppløftet til bussen hvor vi måtte vente og fryse en stund. Men nå er vi hjemme i Appledown, slapper av og går nok for en tidlig kveld. Hva morgendagens program blir er uvisst, vi får se an været. I dag har det vært så strålende at jeg kjenner at jeg burde smurt ansiktet med solkrem, siden vi har vært ute det meste av dagen.

På tur igjen

Stod opp i purkotten, men rett før vi skulle dra til stasjonen kom melding fra Norwegian om at flyet var kansellert – ny oppdatering kommer. Vi tenkte vi får likevel dra, men da vi stod på perrongen, kom meldingen om at vi kan velge mellom et fly som går 15 min før planlagt avgang, og mellomlander i Stavanger – eller direkte fly kl 13.

Vi gikk for det siste, men så ikke fram til mange timer på Gardermoen, tatt i betraktning hvor uspiselig mat jeg har fått der de siste gangene jeg har passert igjennom. Men skepsisen ble gjort til skamme. Mitt nye Mastercard gir rabatt på Havsalt, så vi spiste frokosten der. Og fikk den attpå til gratis, etter at personalet hadde trøbla mange ganger med å få kassa til å forstå rabatten. Det var til og med godt. Nydelig rekesmørbrød, til forskjell fra det vemmelige vi fikk på Fiskeriet for noen år siden.

Deretter satte vi kursen for OSL Lounge, som dette kortet også gir adgang til. Usikker på om jeg må betale noe, siden jeg hadde med en ekstra person, men dette var uventet luksus. Ikke minst veldig stille og godt, i motsetning til de fleste andre steder på flyplasser. Gode stoler, lademuligheter, fri tilgang på mat og drikke. Fantastiske greier. Da går det helt fint å vente en stund, strikketøy og mac tilgjengelig, ikkeno stress.

Flyturen gikk greit, da vi endelig kom av sted, men på Gatwick stasjon var det slutt på moroa. Ingen å spørre om noe som helst, Ingen opplysning om tog til Winchester, en haug med billettautomater hvor det stod utplassert noen uniformerte folk som brølte NEXT PLEASE med kommandostemme, så man følte seg mildt sagt ubekvem med å være helt ukjent med disse automatene. Men vi kom oss da på et tog, endelig. Det ble to togbytter, vi fikk hjelp av en hyggelig konduktør, og fikk litt sightseeing langs sørkysten av England. Vel framme i Winchester, tok vi taxi til huset vi har leid, som viser seg å være koselig, godt utstyrt kjøkken og en nydelig bakhage. Vi traff en veldig hyggelig nabo som fortalte oss hvor nærmeste pub er, så vi rusla en kveldstur dit, og fikk oss litt mat og drikke, traff en andefamilie på veien, som jeg prøvde å filme, men det ble mislykka.

Matbutikk er det verre med, men det ligger et Farmer´s marked rett over vegen her, som visstnok er åpent i morgen kl 9, så da er det antagelig håp for noe mat til kjøleskapet.

Huset, og ikke minst hagen er fin. Gedigen komfyr, fem gassbluss og tre stekeovner….

Kveldstur i hagen

Vårmarked i Vikingskipet

En stund siden sist, i fjor passa det ikke, før det var det pandemi. I år var vi sikre på at det var neste helg, men heldigvis sjekka jeg i går, og fant reportasjen i HA om at det hadde vært bra besøkt.

Solveig og jeg heiv oss av gårde i dag. Ingen av oss skulle egentlig kjøpe noe, vi har begge huset fullt av alt for mye saker og ting som det er, men du vet hvordan det går. Dårlig vær, fint for en dag med innesysler. Vi tusla rundt. Jeg så ikke egentlig etter noe spesielt – selv om jeg alltid er ute etter Egersund-serviset jeg samler på og bruker til kaffe når det er mange gjester her som får små kopper. De som drikker mest kaffe får da fortere påfyll.

Men vi gikk jo som vanlig på minst en smell. Solveig er heldigvis flinkere til å prute enn meg, så hun får være med en annen gang også. Det første jeg falt for var en gedigen lysestake i massivt sølv, med en åpenbart interessant historie. Men det ble ikke noe av.

Solveig kjøpte sølv. Jeg kjøpte eggelgass – det har jeg aldri hatt i dette hus, selv om vi flytta inn i 1999. Nå har jeg to typer, den ene ganske basic og rimelig, den andre i presset glass, samme type som en mugge jeg allerede har, og som jeg også kjøpte en liten fløtemugge til, kjempelekre saker. Takk til Solveig for prutinga.

Det ble også solgt en del klær, men mindre enn før, tror jeg faktisk? Det er rart. Det er vel et av de områdene vi for planetens skyld bør satse på mer gjenbruk. Jeg har i hele vinter gått i en brun skinnjakke fra en bra finsk firma, som jeg kjøpte på stedets gjenbruksbutikk for en rimelig sum og har vært svært glad i. I dag fant jeg denne

Går jo bort og fingrer på klærne og sjekker om det er en farge jeg liker. Denne er sort, ser kanskje litt blå ut på bildet. Men stoffet var jo bare til å dø for – helt silkemykt. Drog ut kåpen og prøvde den på, satt perfekt. Den er nok mange år gammel, men ser ikke ut til å ha vært brukt i det hele tatt – eller kun få ganger. Eksklusivt stoff, nydelig søm, de forlangte 400 kr for den, – i vanlig salg kan du nok plusse på en null. Minst.

Maten i VIkingskipet på disse messene har tradisjonelt vært god, selv om jeg tror vi ble litt skuffa sist vi var der. Nå var det Kjøkkenet AS som stod for i alle fall den bua der vi kjøpte mat. Nydelig kyllingwrap. Tror det er lurt å sørge for ordentlig mat. Sultne folk er sure, kjøper mindre og går hjem til seg selv for å få noe ordentlig i magen.

Kjøpte også noe designglass i en serie jeg har fra før, men endte med å stå over den flotte lysestaken. Med litt tungt hjerte. Solveig sa at om den er der neste år og, er det meningen at du skal ha den. Vi får se.