Mer om oldefar

Har hatt en interessant dag på byarkivet i Oslo i dag, i et forsøk på å finne ut noe mer om hvor det ble av min oldefar Karelius. Dødsdatoen var funnet i Oslo skifteretts protokoll – 30. mars 1917. Men han var ikke å finne i noen av de digitaliserte kirkebøkene på nettet.
Men på byarkivet har de protokoller. De har Oslo helseråds protokoll over registrerte dødsfall ordnet etter menigheter. Han fantes ikke i Grønlands menighet slik man skulle forvente, så det var ikke annet å gjøre enn å bla gjennom menighetene en for en – det var jo ikke så mye arbeid, siden jeg hadde nøyaktig dødsdato. Fant ham til slutt under Wexels menighet (et underbruk av Grønland). Dødsårsaken er oppgitt til anæmia perniciosa (se under). Dette var jo interessant. Min farmor hadde nemlig også det – en autoimmun sykdom som i noen tilfeller er arvelig. En grei sak å behandle i dag – i 1917 var det en dødsdom. Den første virksomme behandlingen (store doser rå leverekstrakt, yuk) ble oppdaget i 1920.
Den snille arkivdamen fant ut at han var stedt til hvile på Østre Gravlund, og jeg fant begravelsen der – 2. april klokken halv ett. Graven ligger i kvarter D3, linje 4 grav 11. Antagelig slettet. Det står at han døde på sykehus (men ikke hvilket – sykehus2 står det, så vidt jeg kan tyde det). Byarkivet har sykehusjournaler fra kommunale sykehus. De har en fredningstid på 100 år – denne er 98. Men som direkte etterkommer kan man søke om innsyn, så det kommer jeg til å gjøre, dette er jo interessant rent faglig – og det kan være mer å lære om både Karelius og familien ved å lese den.

Jeg fulgte familien litt videre, ved å bla i folketellingene. Den for 1923 ligger på nett. Da bor Karolina i Lakkegata 40 med begge sine barn, og datteren er gift med Julius Pedersen. Sønnen Olof Sverre har sin kone i Fredrikstad, men han må være i Kristiania fordi det ikke er arbeid å finne i Fredrikstad. Det kan ikke ha vært lett. Vi ser av neste folketelling (1925) at kona har kommet etter fra Fredrikstad med to sønner født henholdsvis 1922 og 1923. Og nå er både Olof Sverre og Julius Pedersen arbeidsledige, de eneste som har inntekter er Karolina og datteren Maria Ellevina Bergljot – som begge syr for armeens depot.
I 1928 er Olof Sverre i jobb igjen, og i 1929 er det bare mor Karolina og den nå separerte Maria Ellevina Bergliot som bor i leiligheten. Jeg bad også om å få se folketellingen for 1948, dette er like før Karolina dør. Da står hun oppført som pensjonist og det står at hun har vært syk mer enn tre måneder siste år. Og begge hennes sønnesønner har flyttet inn hos henne, begge har “sjauer” som yrke…Den ene er gift og har flyttet fra Gøteborg, den andre er ugift og har flyttet fra Lille Tøyen – og til farmor i Lakkegata. Det var vel farmor og tante som berga dem gjennom harde tider i tjueåra – godt å se at de tok seg av henne på hennes gamle dager.

Familien flyttet tilbake fra Fredrikstad 1/8 1915

image

 
I 1929 var bare mor og datter igjen
image

 
dødsårsaken til Karelius (min oldefar)ser vi her
image

Og her er enkefru Karoline med datter og svigersønn, sønn, svigerdatter og deres to sønner. Kun bestemor og tante har jobb. Det må ha vært stritt.
image
I 1948 er begge de to sønnesønnene midlertidig bosatt hos Karolina. Da vil jeg tro hun var hjelptrengende, hadde vært mye syk. Snille gutter. Hun eide jo ikke leiligheten, bodde til leie all sin dag, så det var neppe arven de var ute etter…
image

Da jeg kom hjem søkte jeg på DIS gravminner etter de to snille gutta. Og fikk meg en overraskelse…
-Arkivbilder-LowRes-HA-1999-05-05-0-0036

Min far har vært sånn bortimot nabo med et søskenbarn han ikke har ant noe om – og jeg har tremenninger jeg heller ikke har visst om før nå. Jaja, de færreste har oversikt over tremenningene sine, men dette synes jeg uansett var spennende og interessant.

Kirsten Flagstad-festivalkonsert

besøkt av meg sammen med yngste englebarn i går. kjerstiDagens omtale i HA ligger dessverre ikke allment tilgjengelig. Men det var fullt hus i Hamar domkirke, og publikum fikk valuta for pengene. Veldig godt opplagt program (muligens er jeg inhabil, det var mannfolket som hadde lagt programmet). Den første avdelingen bygget godt opp til kveldens hovedverk som var Förklädd Gud – som jeg selv har vært med å synge på Stange VGS sin jubileumskonsert i 2011.

Vi fikk høre mye fint – tror høydepunktene i første avdeling for meg var Karin Boyes Aftonbön og Serenata in Vano av Carl Nielsen  – og solofløytestykket som Tom Ottar spilte, og som jeg har glemt navnet på. Det var vel blåserne som fikk vise seg mest fram under denne konserten – og de gjorde det meget bra, både i første og andre avdeling.

Resitatøren skal jeg forbigå i stillhet – selv om tekstene var gode.

http://www.karinboye.se/om/artiklar/gravskrifter-parnass.shtml

Död amazon ble lest, før hennes vakre aftonbön ble sunget. Karin Boye tok livet av seg i 1941, antagelig fordi hun syntes verden så forferdelig ut på det tidspunkt.

Egil Hovland har satt en vakker melodi til aftenbønnen. Opprinnelig for sang og klaver, men det er komponisten selv som har laget både korversjonen og strykerversjonen. Tanja og Bernt Ola sang vakkert, men jeg holder likevel en knapp på at korversjonen er aller vakrest.

 

 

Og Förklädd Gud er bare et fantastisk verk.

Slektsgransking – oldefaren er sånn bortimot sporet opp

Min far har alltid lurt på hvor det ble av hans morfar. Han var aldri gift med mormor- hun forble ugift hele livet, klarte seg selv, drev egen forretning og oppdro datteren til gagns menneske. Karelius var en kollega som for forbi og etterlot seg et varig minne. I Grueboka står det bare at han var mye i Sverige og i Kristiania. Ett år etter at min farmor ble født, giftet han seg med en svensk dame som bodde i Oslo, og de fikk to barn. Ved folketellingen i 1900 er han registrert som midlertidig boende hjemme på Mellembraathen, mens kona og de to barna har reist til Sverige. Han drar etter, og familien flytter litt rundt i den svenske delen av finnskogen, inntil han drar til USA – til San Francisco – i 1906, med skipet Celtic fra Liverpool. I selskap med en ung nabo som har en tante i San Francisco. Han har masse penger i lomma – 307 pund er mye på den tida.

Hva som skjer i USA har jeg ingen oversikt over, men vi ser av svenske forsamlingsbøker at han returnerer til Sverige i 1910, får med seg datterens konfirmasjon, og tar deretter med seg hele familien til Norge og Kristiania. Det gikk lang tid før jeg faktisk fant dem i Norge, i folketellinga for 1910 kaller han seg K.M. Braathen. Ikke så enkelt å spore opp.

På Byarkivet i Oslo fant jeg ut at familien meldte flytting til Fredrikstad 01.08.1912, ny adresse Trulsegangen 6.

Og der gikk sporet kaldt. Inntil en god hjelper på DIS-forumet fant familien igjen i Kristiania, folketellingen for 1923. Men uten Karelius. Jeg har brukt mye av helga til å grave i skifteprotokoller og kirkebøker. Jeg fant til slutt ut at Karelius døde 30. mars 1917. I skifterettens protokoll står han oppført som forhenværende skreddermester – til tross for at han bare var 48 år. Han står oppført med samme adresse som sin kone – Lakkegata 40 (hvor hun ble boende til sin død ca 1950), til tross for at det bemerkes at de er separerte. Dødsfallet er anmeldt av enken. Men jeg finner ikke begravelse eller bisettelse etter ham i noen av kirkebøkene i Oslo. Hvor var han hen, egentlig? Det står også at han “eide intet”. Det må med andre ord ha gått kraftig nedover med ham. Jeg aner en ganske tragisk historie her, og lurer på hvordan jeg kan finne ut hva som egentlig skjedde.

Tror jeg må tilbake til Byarkivet i Oslo…