Planen var å ta nattoget fra Frankfurt til Hamburg, morgentoget fra Hamburg til København og båten hjem igjen.

But even the best laid plans… Jernbaneekspedisjonen i Rothenburg var for liten til å kunne hjelpe oss med sovekupe fra Frankfurt til Hamburg – det måtte vi gjøre når vi kom til Frankfurt, fikk vi beskjed om. Men hvor trangt om plassen kan det være midt i uka i slutten av september – vi regnet med det ville gå bra.

Vi dro fra Rothenburg ganske tidlig og tok en pause i Würtzburg. Vi så på vakre kirker, gikk en tur i Residenz-parken og hørte klokkespillkonsert i en bakgård over deilig lunsj. Residensen (som nå brukes til offentlige kontorer og undervisning) er visstnok et av Europas viktigste barokkpalasser. Det er diiigert, så vi tok oss ikke tid til å se på det – det får eventuelt bli en annen gang.

Frankfurt skyline, fra toget. En illustrasjon på hvor heldige vi har vært med været. Kun et kortvarig skybrudd i Pisa, som hadde sin sjarm i seg selv 😀  – ellers strålende sol og behangelige temperaturer.

Men i Frankfurt ventet en mindre behagelig overraskelse. Toget hadde ikke sovevogner! Så i stedet for en førsteklasses sovekupe med eget bad – som jeg hadde forestilt meg – måtte jeg ligge på en hard benk i en vanlig kupe (som vi i det minste fikk ha for oss selv), uten verken teppe eller pute. Det ble sannelig ingen god natt, så vi var nokså trøtte i trynet hele veien til København. Der rakk vi ikke annet enn en deilig, dansk frokost i solskinnet i Nyhavn, før vi tok en taxi ut til båten.

Vi hadde i det minste bestilt Commodore-lugar også på hjemvei (siden frokosten er inkludert, er ikke merutgiften særlig stor, og frokosten er helt nydelig) – så vi avsluttet  i det minste med en følelse av luksus…

Selv om turen startet med litt dramatikk. Vi fikk beskjed om at neste avgang kom til å være forsinket, da det var meldt storm dagen etter, og båten fra Oslo til København var forventet et par timer forsinket. Det var meldt ganske frisk vind også på vår tur, og da vi kom hjem så vi i avisen at StenaLine hadde innstilt sin rute mellom Larvik og Hirtshals (som vi også vurderte å reise med…). Men det gikk bra, noe sjøgang merket vi, men ikke så det var plagsomt.

Ikke før hadde vi fått beskjed om dette, og båten var på vei ut av havneområdet, ble det meldt over høyttaleren at det var behov for legehjelp. Stuptrøtt som jeg var, hadde jeg lagt meg på senga og tenkte å ta en lur, men Hippokrates er Hippokrates. Så jeg fant skoa og tusla ned i resepsjonen. Heldigvis hadde jeg nok en kjappere kollega (som muligens hadde skoa på…), så jeg slapp å gjøre noe. Men skipet gjorde vendereis – den syke måtte på sykehus. Da var det neppe altfor akutt – det tar jo sin tid å snu et så digert drog, i forhold til å rekvirere helikopter eller en hurtigbåt – men kapteinen hadde vel sine grunner. Så vi startet halvannen time forsinket fra havna – men det ble tatt inn på veien, så vinden blåste nok vår vei.

Alt i alt en kjempefin tur i år også, uten uhell eller problemer av betydning. Jeg er fortsatt irritert for at jeg ikke fant den fine jakka jeg kjøpte i fjor, men den dukker vel opp. Om det blir tur neste år også, skal jeg pakke flere overdeler, og det holder med to kjoler, selv til 4-5 konserter og operaer. Reisevask på tube var kjempebra – til undertøy, sokker og en og annen t-skjorte.

Dårlig med bilder, litt problemer med båndbredden på dette hotellet.

Lang togtur i dag. FØrst fra København til Rødby, hvor vi trillet ombord i fergen til Puttgarten. Vi tilbragte den tre kvarters seilasen på dekk i sola – aldeles nydelig. Tog videre til Hamburg, hvor vi styrtet fra en perrong til den neste og akkurat såvidt rakk toget til Berlin. Veldig folksomt på første klasse – sånn var det ikke i fjor, da så vi jo knapt nok et menneske på de tyske togene. Men mannfolket fikk tak i litt musiserende vin 

og vi kom til slutt fram til Berlin, hvor vi ble meget positivt overrasket over Hotel Ibis Hauptbahnhof. Vi kjente jo Ibis-kjeden fra i fjor, og visste omtrent hva vi gikk til – men ble skeptisk da vi så at hotellet lå ut mot en sterkt trafikkert gate. VI bad derfor pent om et rolig rom, og fikk et rom beregnet for handicappede (syns de vi så gebrekkelige ut?), som er stort som en dansesal og dørgende stille – utsikt mot bakgården. Sengen er god, personalet hyggelig og serviceinnstilt. Det er ikke luksuriøst, – ingen minibar, ingen roomservice – men rent, nytt og lekkert. Og frokosten etter sigende god, vi får se på det i morgen. Vi fant restaurant (pub?) Hackethals på tripadvisor, og gikk dit. Det var vel et par kilometer, men været holder seg like varmt, så det var en veldig fin tur både fram og tilbake. Og de hadde nydelig mat: 

Svinefilet med kantareller (rikelig!) og en ytterst smakfull saus. Og jeg tror ikke de potetkrokettene kom fra en pose. Et upretensiøst lite sted i et nabolag hvor det stort sett er boliger, ingen lysløype – men de er i ferd med å ta av på tripadvisor. Får håpe det likevel ikke fører til death by tourism. I så måte er vi jo litt bekymret for vårt forestående besøk i Venezia.

Nå har vi funnet ut hvor Schillertheater ligger – hvor operaen holder til mens Staatsoper Unter den Linden renoveres. Dit skal vi i morgen og høre Maskeballet av Verdi. Heller ikke en av de aller mest kjente operaer, men temaet virker imidlertid mer begripelig enn Wagners forrykte mytologisering. Hoffintriger har vel alltid funnet sted. Noen ganger med fatale konsekvenser.