Vi måtte tidlig opp, toget gikk 06.25 – frokosten på hotellet startet 06.30. Men vi fikk en kopp kaffe av en hyggelig og pratsom nattportier. Det hjalp. Og vi trengte jo bare krysse gaten for å komme oss til jernbanestasjonen.
Og frokosttilbudet på toget var det ikke noe å si på
Vi hadde funnet en direkte togforbindelse. Det medførte litt over seks timer i strekk på toget, men vi hadde det komfortabelt på første klasse, restaurantvognen var naboen, og landskapet som suste forbi var vakkert og interessant.
Men til slutt kom vi da fram til Venezia. Helt fram til Santa Lucia-stasjonen, så da var det bare å kjøpe en billett til vaporettoen som brakte oss til Piazza San Marco. Vi trodde jo vi kunne bruke de mye omtalte skyttelbåtene for å komme oss til hotellet, men dengang ei. De frakter ikke bagasje. Hørt på maken. Vi var varme og opprådde, så vi brukte 60 Euro på en taxibåt. Dette burde det jo vært opplyst om! Det går nemlig fint an å ta vaporettoen ut til Lido. Og en vanlig taxi fra kaia til hotellet (1,8 km) hadde nok vært billigere…
Hotellet er fint, da. Meget særegen arkitektur, rett på stranda. Og DIGERT. Sengen er god, men røropplegget noe lunefullt. Hotellet bærer nok til en viss grad preg av gammel storhet.
Vi har dessverre ikke med oss badetøy – hadde nok vært fullt mulig med en dukkert
Senga er god – og diiiger
Rommet -og badet – er også stort, selv om det ikke ser sånn ut på bildet. God plass til sittegruppe og spisebord.
For å komme seg til Venezia og tilbake (uten bagasje, men fire bæreposer med shopping er visst greit… forstå det den som kan) er imidlertid skyttelbåtene suverene. Veldig flott å krysse lagunen i solnedgangen
På Piazza San Marco betaler du ekstra for utsikten og musikken, men det er det verd, i alle fall en gang.
Ciao Venezia 🙂