Kategoriarkiv: film

Pilegrimsleden dag1

Publisert av
Svar

Da var dagen endelig kommet hvor pilegrimsferden endelig startet. Standsmessig avskjedslag for meg på Skibladner brygga i Moelv. Både sognepresten, ordføreren og min mann samt Solveig  var der for å vinke til meg. Solveig slo seg med og ble med Skibladner til Lillehammer hvor vi koste oss om bord med et glass musserende vin. Og hadde det riktig så flott i sola. I Lillehammer var det litt vanskelig å finne frem. Det virker som pilegrimsmerkene er plassert nærmest fullstendig tilfeldig og ikke nødvendigvis der hvor det er veikryss og du skjønner om du skal gå til høyre eller venstre. Så hadde jeg ikke vært såpass lokalkjent at jeg visste at jeg skulle finne gamle veien, så hadde jeg sikkert rotet meg bort. Gamle veien i retning Fåberg var en idyllisk vei og gikk gjennom fine boligområder i Lillehammer og etter hvert utover mer landlige strøk. Når jeg nærmet meg Fåberg, så var pilegrimsleden lagt om på grunn av veibygging, så leden gikk jo egentlig utenom Fåbergsentrum, men jeg gikk nå ned der likevel for jeg hadde blitt lovet rast og mat av min snille fetter Per Helge og hans kone Randi. De har et riktig så idyllisk hus hvor pilegrimsleden tidligere gikk rett forbi, men nå er den flyttet opp langs veien. Han var så snill at han tilbød seg å kjøre meg til Kaldor, men jeg synes jo det var litt for smedelig å på en måte gi opp første dagen, så jeg takket nei til det, men jeg angret jo hardt på det senere, for turen fra Fåberg til Øyer, den var mild sagt kjedelig. Den gikk på asfalt langs E6 for det meste. Og jeg så ikke et eneste pilegrimsmerke før jeg var nesten i Øyer, og da skjønte jeg sånn at jeg har gått litt feil, selv om du ser ut på pilegrimskartet. Så om leden faktisk går på gangveien langs E6 for det meste. Så de som sier at denne leden er godt merket kan ta seg en bolle. Siste biten av dagsetappen var 4,5 kilometer med seig, seig, seig oppoverbakke. Så det var mildt sagt frustrerende da jeg endelig kom frem, men nå sitter jeg nå her og har fått dusje og føler meg ikke så aller verst. Så da får vi se hva morgendagen bringer. Takk for meg.

To gamle damer på tur – sjuende feriedag.

Publisert av
Svar

Nytt forsøk, vi rusla til Upper Barakka Gardens og tittet ned på salutten. Så ikke noe poeng i gå ned på selve platået.

Var litt trangt om plassen oppå der, så jeg avstod fra å prøve å ta en video, men det er det jo mange andre som har gjort.

Iskaffen i går var god, så vi gjentok suksessen i dag, før vi gjorde et nytt forsøk på å se Lascaris War Rooms. Dette har vært et hovedkvarter for de allierte under krigen og seinere for NATO fram til på syttitallet. Langt under jorda.

Har tilbrakt ettermiddagen med å se The Malta Story – en film fra 1953 om de begivenhetene vi fikk presentert på museet i dag.

Men vi har da kost oss med litt annet enn krig i dag, og været har vært nydelig

Brunkål og flæsk

Publisert av
Svar

Mannfolket har endelig klart å overtale meg til å se på Matador – som er Dansk Radios mest sette program noensinne. Produsert rundt 1980, og handler om livet i den fiktive danske småbyen Korsbæk i årene 1929 til 1947. Den har blitt vist svært mange ganger på dansk TV, og første gang den ble vist var gatene folketomme under sendingen. Man kan fortsatt se alle episodene på Bonanza-siden til dr.dk – noe jeg koser meg med om dagen.
Det spises (og drikkes) mye i denne serien. Og jeg har latt meg inspirere til å lage Brunkål og flæsk, en klassisk, dansk husmannsrett. Jeg brukte brødrene Prices oppskrift. Det ble veldig godt, men for egen regning til senere: krydringen ble passe. Det ble for mye væske, selv om jeg brukte mindre enn en halv liter (til to av de minste kålhodene). Innbiller meg at konsistensen skal være omtrent som norsk surkål – ikke som suppe. Etter en halv time i trykkoker var kjøttet absolutt ikke så mørt som beskrevet, kunne sikkert stått en halvtime til.

Og så vil jeg si at det åpenbart er for lenge siden brødrene Price har sett Matador. Det dufter vidunderlig under tilberedningen, men det duftet neppe sånn i Lauras kjøkken. Hun var jo kokke hos byens fremste familie – der gikk det mer i hummer, kalvestek og artisjokker (skal de ha kaktus? – som stuepiken lurte på da Laura gikk løs på dem). «Røde» og «Fede» fikk heller ikke verken mat eller drikke (selv om Røde prøvde å snike seg inn via kjæresten Agnes) hos Laura. De spiste på Jernbanerestauranten, hvor denne retten utvilsomt ble servert. For ikke å snakke om hos den utmerkede Kathrine, gift med svinehandler Larsen. Der duftet det nok slik rett som det var.
Se programmet, og prøv retten. Det var kjempegodt! Selv om jeg var noget skeptisk til fosfat og natriumnitrat som min bit med kotelettflesk var tilsatt. Hadde man hatt en skikkelig slakter, kunne man sikkert fått lettsaltet flesk uten kjemikalier?
Har uansett ikke tenkt å spise dette hver dag.

image

image

image

image

 

Max Manus

Publisert av
Svar

Da fikk vi endelig sett denne filmen vi og…
Jeg er imponert – mer er det ikke å si om den saken. Denne anmeldelsen sier det meste av det jeg også mener.

Jeg synes nettopp utviklingen fra de naive guttungene i starten til det mer kompliserte bildet mot slutten er noe av det beste ved hele filmen. Framstillingen av Tikken er god, men yter henne antagelig ikke rettferdighhet. Det er riktig at hun her framstilles som staffasje, kakepynt og kjæresten til Max – mens hun vel i virkeligheten var sjef og organisator – slik vi får et glimt av i starten, men siden forsvinner det.
Filmens aller beste prestasjon synes jeg også blir levert av Ken Duken. Ti dagers norskkurs – ga sannelig et overbevisende resultat her. Selv om vi ikke får noen dyp innsikt i Siegfried Fehmers tankegang, er det ikke vanskelig å se at dette er en mann med mange fasetter slik Duken framstiller ham.