Under forrige helgs møte i cavakniplgruppa ble ideen om en tur til Vadstena unnfanget. Og som tenkt så gjort, i morges satte vi oss i bilen med kurs for svenskegrensa. Første stopp var Brumunddal, da jeg ikke klarte å finne igjen førerkortet mitt. Fikk et midlertidig papir på null komma niks, og førerkortet var uansett modent for utbytting til mer hendig format.
Neste stopp var Silkeveven på Skarnes hvor vi begge var så overveldet at vi helt glemte å ta bilder. Vi behersket oss av alle krefter og kjøpte ikke stort mer enn noen restestoffer.
Første ladestopp var KOngsvinger, og her husket jeg å ta bilde, omgivelsene var mindre imponerende. Solveigs picnic var derimot uovertruffen, vi begynte å bli nokså sultne, så det passet godt med en stopp. Men de burde hatt et lite picnicbord ved sien av denne laderen? Folk må jo uansett vente 15-30 minutter mens bilen lader – og de kan jo få kortreiste bord fra fengselet rett ved…
Vi tok ikke noe bilde av shoppingsenteret i Charlottenberg heller, men vi kjøpte mat og selvsagt rikelig med Cava 🙂
Første strek i regningen kom i Arvika, der laderen var ute av drift. De var riktig hjelpsomme på stasjonen, men intet hjalp. Vi hadde ikke nok strøm til å komme til Karlstad, så gode råd var dyre. Vi fant til slutt ut at vi kunne klare å nå Grums med pen kjøring.
For et navn på en plass… Men vi kom oss dit, og bestemte oss for å ta det som en tur – det ble bare en liten omvei, og veien var vakker. Like ved ladestasjonen lå en ganske beskjedent utseende veikro, det var middagstid og vel så det og vi hadde jo 20 minutter å slå ihjel. Vi tok sjansen på rødspetten og ble svært positivt overrasket. Den var veldig god, og alt utmerket tilberedt.
Vi konsulterte elbilforeningens ladeapp, som mente vi deretter kunne kjøre til Ørebro. Det skjønte vi fort at vi ikke kunne, og stoppet for lading i Karlskoga. Der ble det kaffe og sjokolade
Og vi fant ut at nå kunne vi nå helt fram til Vadstena om vi tok den korteste veien. Det gikk fint, selv om dette var den eneste delen av turen som var slitsom å kjøre. Veldig mørkt…
Men vi kom fram. Vertinnen var hyggelig, møtte oss i døra. Huset er gedigent og kjempestort. Cavakniplefruene har planer om en staselig helg, og Elvira står til lading på en skjøteledning. Uthuset er også fullt av sykler, så vi kan sykle inn til Vadstena om været er godt.
Cavaen på bildet under ble ikke åpnet, den er bare med for syns skyld. Det var blitt sent, så vi nippet heller til en cognac i cognacstuen. Vi fyrte ikke i verken den kjempestore peisen eller de mange flotte kakkelovnene. Soverommene er store som dansesaler, sengene gode og her er stille og godt.
