Her må vel enhver kommentar være overflødig. Noen burde utvilsomt holde seg hjemme
seriøse klager
Svar
Månedlige arkiver: mars 2009
Lite vår, fortsatt i musikkmodus
Kantoriøvelse i dag. Vi øver blant annet på denne klassiske korperlen:
[youtube=[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=iSC5Kjq4aIw&hl=en&fs=1]]
Måtte skifte ut opptaket da jeg oppdaget at det jeg hadde slutta før det var slutt :O
Det er sånne verk som dette som får en til å ønske at en var bass….
Mozarts Requiem
Mannfolket er i Trondheim i kveld, og der synger Nidarosdomens guttekor Mozarts Requiem. Jeg har et spesielt forhold til dette verket som ikke egner seg for internett, men det er et flott korverk som også minner meg om hvordan jeg begynte å synge i kor. Jeg ble hanket inn i The Culwick Choral Society under daværende dirigent Eric Sweeney og kastet rett ut i en framføring av Durufles Requiem uten særlige begreper om klassisk musikk. Men det åpnet en ny verden for meg.
Kanskje ikke det beste verket å starte med, men hvem vet. Etter dette strøk jeg ut og kjøpte alle symfoniene til Brahms. De er heller ikke regnet for begynnerstoff. Men musikk taler direkte til hjertet. Ikke hør på de som vet så mye bedre, hør på det som taler til deg.
Earth hour
Vi har slått av lyset – men ikke ADSL-oppkoblingen her i heimen. En liten tur ut viste meg at nabolaget er mørklagt, men kommunens gatelys er tent. Vet ikke hvor mye sånt hjelper, men det er en fin markering.
Er lykkelig og bekymringsløs det samme?
Personer uten barn er lykkeligere enn foreldre.
Det blir stadig færre dansker med Down’s syndrom, noe som visstnok er en suksess.
Det er et risikoprosjekt å få barn. Man får søvnløse netter, både i spedbarnsperioden, i tenårene – og kanskje senere også.
Sjansen for en bekymringsløs tilværelse hvor man utelukkende kan konsentrere seg om egne lyster og behov reduseres drastisk, så snart man har satt en liten skrikhals til verden.
Men blir man mindre lykkelig? Eller er det en kortslutning her et sted, aftenposten…
Men vi vil visst helst ha designbabyer, og når teknologien finnes, blir den brukt. Danskene betegner prosjektet sitt for å redusere antall barn som fødes med Downs syndrom som en suksess.
Jeg er bekymret for denne prosessen og den utviklingen vi ser her. Når man er gravid, er man sårbar og hormonell. Er det noen som har undersøkt hvordan de gravide som valgte bort et barn med Downs syndrom har det i ettertid? Uansett årsak, er det neppe noen spøk å gjennomgå en sen abort.
Hva slags oppfølging får disse?
Da jeg var gravid med mitt siste barn, var terminen to måneder før jeg fylte 38. Kvinner som er 38 eller eldre ved termin får her i landet tilbud om fosterdiagnostikk. Jeg brukte derfor litt tid i det svangerskapet til å tenke gjennom akkurat denne problemstillingen, og konkluderte for egen del med at jeg var glad for at jeg slapp å ta stilling til et eventuelt resultat av en slik prøve.
Jeg respekterer for all del at andre gjør andre valg, men sorteringssamfunnet håper jeg vi klarer å holde unna.
Her du penger, kan du uttale deg i VG om ting du ikke har greie på…
Stein Erik Hagen mener at «psykiatri-drapene» er en skandale. I VG.
Og krever at noen må stilles politisk til ansvar – det er Stoltenberg-regjeringens skyld at det går så mange gærninger løs at folk risikerer å bli drept i sin egen stue.
Jeg kjenner at jeg blir sint når kompliserte spørsmål behandles på en så tabloid måte som dette. Hvorfor i all verden skriver de ikke noe halvveis intelligent? Eller spør noen som har litt andre kvalifikasjoner enn masse penger om hva de mener? Holder det å være rik og PR-kåt?
Hva med å spørre tidligere psykiatriske pasienter, folk som jobber i psykiatrien, pårørende til psykiatriske pasienter – eller noen som i det minste husker hva som stod i avisen sist tvangsbruk mot psykiatriske pasienter ble framstilt som en skandale? Også – av den samme tabloidpressen? Noen som husker alle skandaleoppslagene om Reitgjerdet?
Jeg lurer på hvor mange psykiatriske pasienter Stein Erik Hagen kjenner. Jeg kjenner mange, og har møtt enda flere. Og jeg lever ennå. Det er et forsvinnende lite mindretall av psykiatriske pasienter som er voldelige eller farlige. Hadde det eksistert noen enkel måte å fastslå med en viss grad av sikkerhet hvem som potensielt kunne bli voldelig og farlig, hadde saken vært enkel og tabloid. Da kunne vi jo sperre disse inne, ikke sant.
Psykiatrien er en ung vitenskap. Både medisiner og andre behandlingsmetoder er omdiskutert. Menneskesinnet er komplisert, individuelt og uforutsigbart.
Det er bra at slike saker granskes – på en saklig måte, i håp om å lære noe som kan hindre slike tragedier seinere. Det er ille at slike tragedier gjøres til valgkampstoff og fokus for personlig eksponeringsbehov.
Fortsatt nedsnødd..
.. så jeg poster litt mer musikk. Husker ikke om jeg postet denne før jul, men den tåler uansett å gjentas.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=4Xu6PuqUJfw&hl=en&fs=1]
Litani til den Sorte Jomfru.
Det sies at Poulenc skrev denne i sorg over sin elskers død.
Det er i alle fall et meget vakkert og krevende verk. Legg merke til at orgelet faller inn bare her og der, etter lange sekvenser a cappella – og nåde den som har sunket…
Cantarelle har sunget dette verket flere ganger.
Vår kjære leder truet annenalten med knappenåler i rompa og skremte alle opp på tostrøken G (det er noen unisone partier her også, ja…) og de klarte det strålende.
Teksten er også interessant. Og vi slet litt med den. Et av våre medlemmer med fransk på universitetsnivå forstod ikke hva Sachee le publicain var for noe.
Vi spurte en fransklektor i vårt felles kantori – som heller ikke tok den umiddelbart. Men det var nok en kilde til ergrelse, for sent på kvelden etter korøvelse, fikk jeg en telefonsamtale. Den lød som følger:
– Det er tolleren Sakkeus!!!
– Hæ?? (hilde var trøtt og ferdig til å legge seg…)
– Sachee le publicain – det er tolleren Sakkeus
Det er jo opplagt når man vet det. Han som var så liten at han klatret opp i treet for å se hva som foregikk, og siden ble overveldet fordi han ble sett.
Det er sjelden de som tar størst plass som mest trenger å bli sett.
Og at musikk taler rett til sjelen er sjelden mer opplagt enn i denne type musikk.
Den taler i alle fall til meg.
Jeg streiker…
Jeg nekter å lese flere hagegale blogger fulle av krokus og andre lekkerbiskener. Her er det fortsatt en meter snø. Jeg gremmes.. 🙁
Mikrofinansiering
|
Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen – er en litt forslitt frase.
Men det er jo ikke desto mindre sant. Det har vokst fram en del slike foretak på nettet, hvor alle som har en paypalkonto kan yte sin skjerv til fattige folk som trenger penger til å starte med noe som kan gjøre livet deres bedre. Jeg har holdt på med dette en stund – var litt skeptisk i starten, men etter at mine første utlånte femti dollar er blitt smått om senn tilbakebetalt fra et frukdyrkerkollektiv i mellomamerika, har jeg fortsatt med dette. Kvinnen i klippet mitt mangler fortsatt 125 dollar for å kunne utvide sin fortausforretning. – Og det finnes mange andre.
Det varer vel ikke lenge (eller kanskje det allerede fins..) før noen sleipe jævler lager en slik webside og stikker pengene i egen lomme – men Kiva er forholdsvis stort og anerkjent. Jeg satser i alle fall på at pengene kommer dit de skal. Jeg tror også dette er en god form for hjelp til selvhjelp. Det finnes etterhvert en god del dokumentasjon på feilslåtte prosjekter hvor vestlige eksperter har hatt hele styringen og de som skal «hjelpes» ikke er involvert i det hele tatt, og når ekspertene reiser hjem, ramler det flotte prosjektet sammen.
Her stilles det krav om tilbakebetaling, mottakerne styrer selv prosjektet og gjør framskritt i eget tempo. Særlig kvinner har vist seg å ha god nytte av denne type prosjekter – enda en god grunn til å støtte dem.
Testinnlegg
Prøver bare med noen nye innstillinger
og et lite bilde
Der ja….
Det ble jo ikke så dumt.