.. så jeg poster litt mer musikk. Husker ikke om jeg postet denne før jul, men den tåler uansett å gjentas.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=4Xu6PuqUJfw&hl=en&fs=1]

Litani til den Sorte Jomfru.
Det sies at Poulenc skrev denne i sorg over sin elskers død.
Det er i alle fall et meget vakkert og krevende verk. Legg merke til at orgelet faller inn bare her og der, etter lange sekvenser a cappella – og nåde den som har sunket…
Cantarelle har sunget dette verket flere ganger.
Vår kjære leder truet annenalten med knappenåler i rompa og skremte alle opp på tostrøken G (det er noen unisone partier her også, ja…) og de klarte det strålende.
Teksten er også interessant. Og vi slet litt med den. Et av våre medlemmer med fransk på universitetsnivå forstod ikke hva Sachee le publicain var for noe.
Vi spurte en fransklektor i vårt felles kantori – som heller ikke tok den umiddelbart. Men det var nok en kilde til ergrelse, for sent på kvelden etter korøvelse, fikk jeg en telefonsamtale. Den lød som følger:
– Det er tolleren Sakkeus!!!
– Hæ?? (hilde var trøtt og ferdig til å legge seg…)
– Sachee le publicain – det er tolleren Sakkeus

Det er jo opplagt når man vet det. Han som var så liten at han klatret opp i treet for å se hva som foregikk, og siden ble overveldet fordi han ble sett.
Det er sjelden de som tar størst plass som mest trenger å bli sett.
Og at musikk taler rett til sjelen er sjelden mer opplagt enn i denne type musikk.
Den taler i alle fall til meg.