Pilegrimsleden dag 22

I dag var planen å gå til Skaun og overnatte på Konstadtunet. Bonden på Gumdal mente det kanskje var litt langt, men jeg tenkte at cirka 22 kilometer bør gå. Den hyggelige damen på konstadtunet tilbyr til og med skyss fra Skaun Kirke og fram til garden

Bortsett fra Været var det en svært fin tur. Veldig lite asfalt stort sett fin skogsti og kjerrevei hele veien. For første gang på turen så jeg en god del sopp. Det regnet til og fra i skurer hele dagen, så det var vanskelig å vite om det var lurt å gå for regntøy eller dobbelt lag med ull. Jeg valgte det siste Og tror nok jeg hadde det mer komfortabelt enn om jeg hadde gått for regntøy. Jeg hadde skallejakken på til å begynne med men det ble så klamt på innsiden at det var bedre å bli våt og satse på at Ulla tørket opp når det var opphold mellom skurene. Det viste seg heldigvis stort sett å holde stikk. Det eneste jeg tenker på at jeg burde ha kjøpt meg før jeg er gamasjerl til å beskytte skoene. Det er riktig nok vanntette og klarer seg fint i grønne sølepytter, men når det regner kommer det vann fra oversiden ned i skoene både fra himmelen og fra vegetasjonen rundt stien. Så det eneste som var klissvått da jeg endelig kom fram var føttene.

På denne turen var det satt opp en del informasjonstavler om ting passerte, Ellers har det vært lite av dette i Trøndelag noe av det mer interessante var mormon- Hølen som er en kulp i ei lita elv, hvor en liten Menighet av mormonere døpte sine tilhengere på 1800-tallet. De ble trakassert både av presteskapet og bygdefolket så de fleste reiste til USA men noen holdt stand og den siste gangen Noen ble døpt i denne kulpen var i 1953.

Vertinnen møtte meg ved Skaun kirke som hun hadde adgang til. Dette er en kirke på alder med Ringsaker kirke, den er bygd på 1100-tallet. Den er ikke veldig stor, men har samme type arkitektur med noen runde og noen spisse Buer. Det var forholdsvis mørkt i kirka så det var vanskelig å få noe veldig godt inntrykk av detaljene i interiøret man kan lese mer om den på Wikipedia eller i Store norske leksikon og ikke minst se bilder av både Kirke og interiør. Det mest kjente og interessante i denne kirken er alltid frontale som har Maria motiver og er det eneste som fortsatt eksisterer og finnes på sin opprinnelige plass i den kirken det ble laget for.

Nå har jeg tilbrakt natten i masturugu på denne sjarmerende gården som ligger svært vakkert til fikk nydelig hjemmelaget middag i går men nydelige bringebær til dessert. Frokosten Må jeg smøre selv men har blitt lovet Skyss tilbake til Skaun kirke og jeg starter nest siste etappe før forhåpentligvis kommer til Nidarosdomen på torsdag

Kirken

Veien

Pilegrimsleden dag 20

 

Den 20 dagen startet ganske rolig. Den startet med iskaffe og kanelboller i den koselige stua på ner-Grefstad. Grunnen til dette var at jeg hadde bestemt meg for å gå i kirken en pilegrim kan jo ikke være bekjent av å ikke ha vært på en eneste gudstjeneste i løpet av hele turen. Gudstjenesten begynte først klokka 1:00 da presten organisten sikkert hadde flere kirker å betjene. I kirken ble lille Johannes døpt, en sjarmør som smilte til alle som var til stede. Alle kvinnene i slekta bar en for meg ukjent bunad som var svært vakker. Jeg spurte den eldste av damene hva det var – og hun svarte Meldalsbunad.

Dagens tema var tilgivelse et ganske vanskelig tema. Jeg synes kanskje prostens preken var mer enn redegjørelse enn egentlig til å bli veldig klok av. Den ga meg i hvert fall en del av grunne over på vandringen mot Nidaros og det kom kanskje ganske godt med for det var ikke mye spektakulært å se på det var en fin sti å vandre på men stort sett kratskog på begge sider som man så ikke veldig mye. På kartet så det ut som om leden stort sett

 

gikk langs bilveien så jeg grudde meg forferdelig til 10 km på hard asfalt. Føttene mine liker ikke det. Det viste seg heldigvis ikke å holde stikk, heter du har gått et stykke på asfalten gikk jeg gjennom Meldal bygdemuseum som er et utendørsmuseum Adam og gun bare ganske mye mindre. Det var ikke åpent fordi det var såpass seint på dagen. På vei inn i skogen møtte jeg mannen som kjente meg igjen fra kirka han var på stolpejakt. Det var hyggelig å prate og jeg prøvde å svare høflig og hyggelig men til slutt så sa han noe av poenget med pilegrimsvandring er vel å meditasjon og ettertanke så det blir vel glad når du blir kvitt en skravlete finnmarking han skulle nå uansett en annen vei

Det var greit å finne fram de siste to tre kilometerne gikk jo riktig nok på asfaltert gang og sykkelsti langs bilveien.

 

Overnatter på Orkla Gjestehus, Dette er tidligere orklaas hovedkvarter bygd tidlig på 1900-tallet og brukt til representasjon det har også hatt en periode som hotell Nå brukes det fortsatt stort sett til representasjon og konferanser men de har også litt overnatting. Huset er gedigent. De har en kunstsamling uten like, og rommene og møblene er helt utrolige. Ingen tvil om at det har vært penger i dette her. Tanken var å overnatte to netter for å se museet og gruvene å ta tamshavnbanen men her kommer en strek i regninga mer om det Neste dag.

Pilegrimsleden dag 19

 

Startet fra ry den 19 dagen. Det var blitt ganske kjølig og Været var grått. Dusj og bad var i et annet hus så jeg nøyde meg med en liten kattevask før jeg la i vei. Det var mye vandring på landevei denne dagen men heldigvis grusvei for det meste. Det var noen fine skogsstier også, men lite å se av kulturhistorisk interesse som jeg oppdaget i alle fall.

Jeg hadde nok surret litt og hadde planlagt en ganske kort etappe denne dagen. Det var noe forvirring med bestillingen Jeg trodde jeg skulle overnatte på søagardol men da jeg kom i nærheten av denne plassen skjønte jeg at dette var feil. Den plassen Jeg hadde tenkt å sove på var sørgrefstad og der hadde jeg ikke bestilt. Det var dessuten dobbelt så langt å gå. En telefon ordna saken, Jeg fikk rom i Herberget. Hvor du nå enn var faktisk Hadde bestilt klarte ikke å oppdage men

 

jeg fikk da i det minste av bestilt. De som sendte meg bekreftelse på bestillingen hadde ikke undertegnet den eller gitt noen referanse til Hvilket sted Det dreide seg om. Selv om det var dobbelt så langt ble det ikke mer enn 18 km i dag og det var veldig fint vei å gå for det meste det regnet litt første halvdel av etappen men de siste ni kilometerne var fint selv om det blåste litt punktum her på Meldal har jeg hatt det riktig fint sovet godt i et nydelig værelse og de som driver stedet er veldig hyggelige.

Pilegrimsleden dag 18

 

Våknet allerede i 6 tiden fordi jeg hadde lagt meg ganske tidlig i dagen før. Det var derfor godt klar for egg og bacon da frokosten åpnes klokken 7:00. Frokosten var god . Deretter gikk jeg en prøvetur ned på butikken for å kjøpe forsyninger til turen og ikke minst mer gnagsårplaster. Dessverre hadde det gnagsåret som skyldes for mye asfalt blusset opp igjen en smule. Berkåk ligger et stykke unna Pilegrimsleden så det var en ganske lang og seig Bakke oppover på asfalt før kom fram til stedet jeg skulle sove i går kveld. Gnagsåret var såpass merkbart at det fristet ikke å trave ned igjen selv om det ville være nedoverbakke. Jeg startet derfor dagens vandring med en taxi tur. Det var like vel langt nok å gå langs Orkdalsveien for Pilgrimsleden tok av oppover i høyden.

En annen bekymring var været. Det var

 

meldt en god del regn, likevel så det ganske lovende ut med bare et lett skydekke på morgenkvisten. Jeg la derfor i vei med friskt mot. Da leden endelig tok av fra asfalten gifte oppover den bratteste og mest slitsomme bakken Jeg tror det har gått hittil. Kanskje fordi jeg ikke var helt forberedt men den kjentes nesten verre ut en hardbakken på Dovre. Heldigvis begynte det ikke å regne før jeg var på toppen. Men da startet det. Jeg hadde vett til å feste regntrekket på sekkken, men var såpass svett og varm at Jeg droppet å ta på meg regnkap eller skalljakke. Da ble jeg naturligvis gjennomvåt og det var ikke stort annet  å gjøre enn å peise på utsiktspunktet på osphaugen fristet ikke.

Endelig kommer jeg fram til Voll og søkte ly i Joker butikken. Der var de riktig så snille og greie og lot meg få skifte på pauserommet og ga meg til og med kaffe.

 

Til takk for det klarte jeg å hekte fast sekken min og rev ned et helt stativ med sysaker med dunder og brak. Pinlig.

Kjøpte mat og drikke med tanke på at det ikke ville være matservering der jeg skulle overnatte om kvelden. Tenker De var ganske glade Da jeg gikk.

Deretter kikket jeg på gamle Bua som er en restaurert gammel butikk som har eksistert på denne plassen i rundt hundre år eller muligens mer. Fortsatte videre til kirken som hvor jeg fikk en interessant omvisning av en kunnskapsrik ung mann som jobbet som sommerguide. Kirken er fra 1600-tallet og ble reist etter to tidligere stavkirker som lå henholdsvis Sør og Nord for den nåværende kirken. Det er bevart en del gjenstander fra de gamle kirkene ikke minst et krusifiks som henger over korporten og dåpsfatet som var ganske vakkert og interessant. Mange av bildene

 

er fra kirken.

Det var meldt noe bedre vær men utrygt for likevel noen regnskurer Utover dagen. Nå var det seks kilometer igjen til overnattingsstedet og 101 km igjen til Nidaros. Det kommer greit fram til ryggen og jeg har fått ett lite pilgrims hus for meg selv å sove i. Det er uten innlagt vann og det er en ganske lang springmarsj over en våt plen for å komme seg på bad eller toalett. De leier ut til laksefiskere og pilegrimer her og jeg tror de danske laksefiskerne som bor her har mer luksuriøs overnatting men de betaler sikkert mer også. Pressen ligger særdeles vakkert til med fantastisk utsikt og gården i seg selv er ganske sjarmerende.

Pilegrimsleden dag 11

Etappen fra Varphaugen til Otta blir nok turens korteste. Den var på et sted mellom 8 og 9 km. Og det var bra, så langt vært den første og eneste regnværsdagen. Jeg la i vei med to lag ull og en skalljakke men ble fort klam for det var ganske bra temperatur. Jeg fant etter hvert ut at jeg ble omtrent like våt enten jeg gikk for et lag med ull eller mer eller mindre vanntett jakke. Det regnet ikke voldsomt, men det var et jevnt duskregn hele tiden, bortsett fra Akkurat da jeg var på det høyeste utsiktspunktet. Værgudene var på min side, så da holdt det opp å regne en liten stund og skylaget sprakk opp så jeg kunne nyte utsikten. Det var ganske bratt opp og ned i dag også, men det gikk fint. Både gnagsåret og den vonde muskelen i hoften har visst bestemt seg for å slutte å plage meg. Først da jeg kom på gangbrua inn til Otta sentrum kjente jeg at nå var jeg virkelig gjennomvåt. Men det gjorde ingenting for nå var det bare et par hundre meter igjen til huset til min snille kusine og hennes mann. Der var det varm dusj og kaldt øl og en oppvartning uten like. Om jeg hadde grunn til å klage på maten i går så var det andre boller her i heimen kan man si. Her var det elgkarboder til middag, jordbær til dessert og reker og hvitvin til kvelds. Tusen takk for meg!

To gamle damer på tur – sjette ordentlige feriedag

Søndag i dag. Vi hadde jo ikke sjekka hva som er stengt og ikke på en søndag, og begav oss etter en litt sein frokost til Upper Barakka Gardens for å se den seremonielle kanonsalutten, bare for å bli møtt av dette skiltet:

Jaja, tenkte vi. De gjør jo dette hver dag – unntatt søndag tydeligvis, så det får bli en annen dag. Salutten innvarsles av en luftvernsirene, kan ikke ha vært særlig greit den tida folk fortsatt husket krigen?? Det var en nydelig dag, så vi satte oss på uteserveringen og nøt en iskaffe og tittet på duene og kattene. Det er mange katter her. De lar duene være i fred, utrolig nok. Men de har kanskje lært at om de angriper EN due, kommer det 50 andre og hakker den til hakkemat? Eller de lever såpass godt av det turistene søler at de klarer seg? De virker ganske late. En lå langflat på et bord i sola, vi var redd den var syk eller død, men den spratt nå opp etter en stund.

alle galleribilder er klikkbare for større versjon

Deretter tenkte vi å se på Lascaris War Rooms – som også viste seg å være stengt på søndager. Sjefsgoogleren følte seg rimelig dust. Men vi kjøpte billetter til havnecruise. Og vi fikk strålende hjelp fra portieren på luksushotellet The Phoenicia, som kom ut og prata med oss, og attpåtil ringte de vi hadde kjøpt billettene av. Vi fikk beskjed om å vente utenfor hotellet, men bussen som skulle plukke oss opp stoppa 50+ meter unna. Takk til han. Turen var interessant, ganske luftig, og selv om det meste foregikk inne i de to naturlige havnene som finnes på begge sider av Valletta, måtte vi ut i åpent hav for å komme fra den ene til den andre. Ikke så mye vind som i går, men heftig nok for en landkrabbe.

Vi så jo også litt morsomme ting i byen

Da vi kom i land i Sliema etter båtturen, var vi frosne, tissetrengte og sultne. Mat på lokal gastropub, Elton John cocktail til dessert

Deretter var det en smarting som mente vi kunne gå hjem. Til å begynne med var det en fin tur

Men etter å ha gått kjempelangt, mente Google Maps at vi hadde lenger å gå for å komme hjem enn da vi begynte, så da bestilte jeg en Bolt, selv om jeg var rimelig sur på dem i går. Skal ikke bestille mer mat fra dem, men har alltid hatt god erfaring med skyss. Bilen var på plass på 3 sekunder og kjørte oss trygt hjem. Nå slapper vi av, dvs Solveig knipler iherdig. Jeg har såvidt strikka litt og sett på dagens skiskyting. I morgen er det ny dag og nye muligheter. Værmeldingen ser bra ut.

På tur igjen, dag 14 og 15

Dag 14 var også en nydelig dag, så vi valgte å gå en tur, langs en av de mange turstiene som fins rundt Winchester. Vi så biskopens palass, bygd av Henri de Blois, som vi ikke minst leser mye om i vår reiselektyre Pillars of the Earth. Jeg har lest den før, men får jo et litt annet forhold til det når vi ser de faktiske stedene handlingen utspiller seg. Det var en nydelig tur, med et lite stopp på en snål pub, og mye fint å se på. Klikkbare bilder, ikke minst ser du ruinene av bispepalasset bedre.

Dagen ble avsluttet med Evensong i Winchester Cathedral.

Dagen etter høljregna det, så vi gjorde ikke stort. Noen av oss så på Masterchef Australia og strikka. Om kvelden dro vi likevel til byen og hadde tenkt oss på indisk restaurant, men den var stengt. Vi gikk for sørøstasiatisk i stedet. Det var sterkt, men godt.

På tur igjen. Bratislava dag 3

Vi brukte litt tid på planlegging i går kveld, og har bestilt både det ene og det andre av musikk og utflukter. Mer om det siden, Men dagen i dag var blank. Været var ikke det – hølja ned. Jeg våknet med feriefornemmelser, og tenkte at det er veldig godt å bare late seg også. Ble i senga med kaffe og sjokolade en god stund.

Leiligheten vi bor i er fin, men har noen vesentlige mangler. For eksempel oppvaskkost, oppvaskhåndkle og propp til oppvaskkummen. Jeg vågde meg derfor ut i høljregnet til shoppingsenteret ved flyplassen. Det var (også) gigantisk. Hva er det med østeuropeere og gigantiske shoppingsentre? De hadde til og med innendørs springvann og et lite tivolitog som kjørte rundt til glede for ungene.

Jeg fant IKEA (hurra!), og følte meg straks som hjemme. Ingen problem å finne det jeg trengte. Hadde klart å sette meg på bussen i feil retning i utgangspunktet, så jeg fikk en skikkelig æresrunde for å komme meg dit, gikk lettere å komme seg hjem. Hvordan klarte vi oss før vi hadde GPS på mobil? Mens jeg var ute og shoppa, satt mannfolket i leiligheten og sultet, så vi fant ut at vi måtte spise lunsj på restaurant MLYN (mølle, på slovakisk), som ligger rett i nærheten og har gode omtaler i følge Google. Men google er ikke alltid oppdatert, restauranten var i ferd med å rives. Men i nabohuset lå Hanoi Garden. Det satt masse folk der – alltid et godt tegn – og vi var sultne, så vi dura inn.

Menyen var på slovakisk. Servitrisen snakket vietnamesisk og sannsynligvis slovakisk – så nå var vi ille ute. Det var bilde av rettene, heldigvis – og jeg har translator-app på mobilen, så vi skjønte da litt. VI gikk for stedets suppe, mannfolket bestilte en hovedrett med reker ( i følge oversetterappen), jeg gikk for restaurantens spesialitet som hovedrett uten å skjønne hva det var, men tenkte det var et trygt valg. Suppa var aldeles nydelig. Luktet julekrydder, minte meg om mitt eget forsøk på å lage Pho for ikke så lenge siden. Nydelig kraft, litt kylling, nudler og svært så friske grønnsaker oppi der. Nam! Min hovedrett var ganske sammensatt . Det var en bit svinekjøtt, antagelig ribbe, en bit kylling, en bit tofu, noe som lignet på en vårrull, men litt annen fasong, friske og syltede grønnsaker og ris med en god saus, noen salte peanøtter ved siden av. Alt var godt, bortsett fra tofuen. Svært så rimelig og etter våre begreper, €7,50 for hovedrettene. Koster jo mer i gamlebyen hvor de har menyer på 4 språk 🙂
Klikkbare bilder hvis du vil se hele. Fortsettelse følger

Nå dovner vi oss i leiligheten, dovne seg skal man også gjøre på ferie. Mulig vi tar en tur til sentrum etterhvert. Koselig å rusle i gamlebyen, og nå titter sola fram. Det er meldt bedre vær i morgen, så vi satser på (klok av skade) å stå opp i purkotten og ta toget til Sturovo.

Haarlem

Vi blir her tre netter på hotellet med den bratte trappa.Vi skal bare opp med koffertene EN gang, nedover skal det vel gå, og uten ballast er det bare sunt.

I går kveld var vi på orgelkonsert og fikk høre at orgelet ikke bare er fint å se på

Dette er fra et besøk tidligere på dagen, da de holdt på å stemme orgelet.

Konserten var imponerende, selv om jeg ikke har allverdens greie på orgelmusikk. Da konserten var ferdig, var det blitt ganske seint, så mine ambisiøse planer om indonesisk mat gikk i vasken, vi fortet oss til samme sted som dagen før, og bestilte burgere. Min var rå. Da jeg akkurat hadde slått opp årsaken til at man må spise hardkokte egg, tok jeg ikke sjansen på rå burger, og var ikke så sulten at det gjorde noe heller. Sendte den ut igjen. De tok det pent tilbød meg ny burger eller noe annet, men det var nå greit. Spiste litt av potetene.

I dag har vi spist frokost et annet sted. Brownies & Downies, som får skryt for frokosten sin, og da vi kom dit forstod vi navnet, omtrent halvparten av de som jobba der hadde Downs syndrom. Bra tiltak

Deretter dro vi på kanaltur. Sikra meg med min nye, fine regncape, da værmeldingen lovet 60 % sjanse for regn, men solen skinte på oss, og det var bra, for båten var åpen. Fin tur. Vi fikk forklaringen på klokkekimingen vi hører hver kveld. Klokkene ringer fra 21 til 21.30 for å fortelle folk at nå skal de stenge byportene, så det er på tide å gå og legge seg.

Da vi var i København for vel en uke siden, sa buss-sjåføren på vei til byen noe i retning av: «If this is your first time in Copenhagen, beware of the cyclists. They are the most dangerous thing in Denmark. They will NOT stop for you»

Dette kan jeg skrive under på, har forsøkt å sykle i København, blitt skjelt ut etter noter og kalt langt verre ting enn fjeldabe. Vi stakkars landsens nordmenn kan jo ikke alle disse trafikkreglene, og må ofte stoppe opp og virre med hue. Våre to nederlandske kolleger mente det umulig kunne være verre enn hjemme. Men det tror jeg det er. Det vrimler av syklister her og, men de holder et mer adstadig tempo og ingen skjeller ut folk som kommer i vegen for dem (nå kan jeg ingen nederlandske skjellsord, men regner med tonefallet ville være gjenkjennelig) . Men det kan jo være et storbyfenomen, vi får se når vi kommer til Amsterdam.

Et par andre ting vi undrer oss over: Forbløffende mange unge folk som røyker. De har kanskje ikke oppdaget snus? Foruroligende få fugler å se. Ingen spurver ved kafebordene. Noen duer og ravner der vi spiste frokost i går. Veldig få ender og gjess i kanalene. Har de flydd sørover for ikke å fryse fast? I Praha kryr det jo av svaner og ender på elva, også om vinteren, men den fryser jo ikke.

Nå har vi en liten siesta på rommet før vi setter oss på toget til Amsterdam. VI planlegger å innta dagens middag der, og deretter gå på konsert. Vi gleder oss! I morgen setter vi kursen måt Belgia.

Interrail i koronaens tid – Dresden

Vi har vært i Dresden to ganger før, og anbefaler byen på det varmeste. Problemet med interrail er jo at det kan bli korte opphold mange steder. Selve togturene er jo også ofte interessante, det gjelder å finne en balanse her. Dette blir også et ganske kort opphold i Dresden, og ingen besøk i Semperoper denne gangen, alt var utsolgt.

Vi startet dagen med en nydelig frokost på hotellet. Deretter dro mannfolket på gudstjeneste i Frauenkirche, og kom begeistret derifra over hvor mye musikk det hadde vært. Jeg lata meg, må jeg tilstå. Det er my logistikk i en slik tur, blir litt sliten i hodet etterhvert.

Vi rusla en tur i byen, været er fortsatt nydelig og sommerlig, og oppdaget ved lunsjtider at vår gamle favoritt Sophienkeller hadde fått en utgave nærmere Semperoper med utendørs servering. Jeg spiste en aldeles nydelig vegetarrett og tenker å stjele ideen. De kalte det Kartoffelrulade. Tenker man har smurt potetmos (god og hjemmelaget) på plastfolie, lagt på fyll, som her bestod av spinat og fetaost (tenker man kan fylle med mye spennende), rullet sammen slik at potetmosen dekket alt, og stekt i ovn eller panne. Servert med nydelig salat og ostesaus. Kjempegodt.

Deretter gikk vi for sightseeing med buss, det er jo veldig kjekt når man er mett, og på en nydelig solskinnsdag er det godt å sitte i åpen toppetasje. Det var en ganske lang tur, med mye informasjon underveis. Nå har vi i alle fall oppdaget at Dresden er mye mer enn Altstadt. Og det er fortsatt mye vi ikke har fått med oss. Vi vurderte en dag til her, men velger å ta en tur innom Leipzig, så vi drar dit i morgen. Det er en ganske kort tur.