Nå har jeg vært blogger en stund, og selv om jeg stort sett har holdt meg innenfor den beskyttede rammen av hagegale, så har jeg sett at det er en stor verden der ute.
Som kommunikasjonsmiddel ser vi en revolusjon her et sted, gjør vi ikke?
Mulig den yngre generasjon med fjasboka si har sett den for lengst – men det skjer noe, også blant de eldre og de mer seriøse enn de som legger ut siste festbilder og logg over hvor mange pils de har drukket.

Kommunikasjon har vi jo holdt på med lenge, men muligheten for å tale til mange blir stadig større.
Det er kanskje ikke så rart at enkelte journalister føler seg truet og uttaler seg nedlatende om «bloggere» – selv om de tilsynelatende ikke har forstått forskjellen på imbesile kommentarer på nettavisene og gjennomtenkte bloggerinnlegg.
Sannheten er jo at det finnes etterhvert svært mange bloggere som skriver langt bedre enn betalte journalister.
Hjorthen er og gir gode eksempler på begge deler…
Det er kanskje ikke så merkelig – bloggere skriver når de vil, om hva de vil og får ikke betalt for det.

Men dette er noe som kommer til å bety mye på mange viktige områder.
Innenfor mitt eget fagfelt opplever jeg stadig oftere pasienter som har stilt sin egen diagnose på nett før de kommer til meg.
Det kan være en hjelp eller en utfordring – eller begge deler.
Mange finner mye nyttig info, støtte og lidelsesfeller.
Andre finner reklame for udokumenterte mirakelkurer og sluker det meste rått.

Politikere har her en unik mulighet til å gå i dialog med velgerne og ikke minst å finne ut hva folk faktisk mener. I det organiserte partiliv er det nok mange andre faktorer som gjør seg gjeldende enn sunn fornuft og gode argumenter.
Obama sies å være den første president i USA som gjorde bevisst bruk av internett i valgkampen. Det var sikkert lurt av ham.

Det skjedde en tragisk flystyrt i Nederland i dag. Twitter har for første gang slått igjennom som rapporteringsmedium – i alle fall på førstesiden av sol.no lå det kontinuerlige meldinger fra et øyenvitne på stedet. Kommer dette til å bli standard heretter? Hvilke fordeler – og ikke minst hvilke fallgruver finner vi her? Det er ikke alltid enkelt å være øyenvitne eller involvert – det har jeg blogga om før.

Og hva med litteraturens område? Kommer folk til å lese bøker heretter – eller bare blogger? Når får vi den første litterære bloggen med fortløpende, interaktive utgivelser?

Er internett og bloggosfæren et signal om jantelovens endelige kollaps, eller er det bare en videreføring til mer avanserte former for mobbing og undertrykking?
Hvordan påvirker internett arbeidsområdet ditt?
Og hva mener du?