Rydding er IKKE det festligste jeg vet. Derfor har klærne mine en tendens til å havne i hauger på soverommet, selv om jeg er den lykkelige innehaver av et vaskeekte «walk-in closet». Med speil.
Men et slikt rom er jo et greit sted å slenge rot inni…
Det er jo egentlig for galt å bruke en så nydelig dag til kjedelige, huslige sysler, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg bør slå til når jeg får ånden over meg.
Så nå har jeg kasta to digre søppelsekker med avlagte klær. En med «brukbare», som kan gå til gjenvinning, og en med helt håpløse, ødelagte, misfargede etc. Enda er det mer igjen, men det begynner å ligne noe der inne.
Det beste av det hele er jo at jeg har funnet igjen opptil flere saker og ting som jeg har lett etter i månedsvis, beskyldt avkommet for å ha stukket av med og vært generelt fortvilt over å ha mistet.
Laderen til videokameraet for eksempel.
Nå står fredagspizzaen i ovnen og og jeg har åpnet en grønn boks. Vel fortjent.

PS
En nyttig ting til har jeg bedrevet: Min ene datter ble så misunnelig på den søte lille Asus’en at hun bestilte maken. Da passet jeg på å bestille ekstra RAM til min. Pakken kom i dag, har skiftet ut RAM-brikken med en dobbelt så stor en. Det kan anbefales – nå går det en god del fortere, ja.