er denne kanskje litt eksklusiv. Kjøpte fersk steinbitfilet. Det er ikke rent billig, men veldig godt. Og jeg har et ganske spesielt minne om en steinbitmiddag. Da jeg ventet mitt første barn, slet jeg med en uvanlig hardnakket svangerskapskvalme. Det meste kom opp, hadde ikke lyst på noe mat, og jeg pleier å si at det er utrolig at den ungen ble så fin – de første månedene fikk hun ikke annet for enn cola og afipran. Men det var vel mamma det gikk verst utover, antagelig. Men så – en dag i januar – så kom mannfolket og sa at han hadde planer om å invitere på middag, – men du har vel ikke lyst på noe, så vi får kanskje utsette det? Men plutselig var jeg ikke det spor kvalm lenger og vi satte til livs en bedre middag. Stekt steinbitfilet med kapers, reker og sprøstekt sjampinjong. Nammenam, noe av det beste jeg har spist. Så nå har jeg laget steinbitfilet med sprøstekt trompetsopp, kapers og reker (fiskemannens, villfanget i nordøstlige Atlanterhav)
Og inspirert av Gundad serverer jeg coleslaw til. Det smakte jeg for første gang i studietida i Irland. Det er veldig godt, men all majonesen er kanskje ikke så sunn. For i motsetning til Gunda, mener jeg det skal være majones (som jeg lager etter Gordon Ramsay-metoden), men igjen inspirert av Gundad halvblandet jeg med kesam. Jeg mener også det skal være eple og gulrot i, så det er det i min. Og fersk kål. Kokte mandelpoteter ved siden av.
