Som jeg har blogga før, så er hagen et miserabelt kapittel i år. Fjorårets (og forfjorets) elendige sommervær (det regna i alle fall konsekvent alle dager jeg hadde fri…) gjorde at det ikke ble luka noe særlig. Så nå kommer det opp kveke, brennenesle, krypsoleie og sneller overalt. Ikke bare innimellom, men i store flak og de ser ut til å ha overtatt deler av hagen suverent. Så jeg har allerede krøpet til korset og spraya med roundup på noen av de verste stedene. Gikk ut med greip og dødsforakt i dag for å prøve å få has på noen av de verste inntrengerne der jeg har roser og annet snacks som jeg ikke tør komme i nærheten av med roundup. Men det gikk dårlig. De siste dagers regnvær har gjort at det var kvekk umulig å få noe særlig ut av leira. Ga opp og gikk en trøsterunde med kamera i stedet. For endelig begynner jeg å få såpass med vårblomster at det monner i hagen. Note to self: grav opp noen av de forvillede lerkesporene og flytt til alle andre bed. Dette er en fantastisk vårblomst. Den er lekker og spredningsvillig, men på ingen måte invaderende: (muligens med unntak av den gule, som jeg ikke har) – de blomstrer tidlig på våren når lite annet er å se, visner deretter helt ned og ligger gjemt som knoller 10-12 cm under jorda resten av året. Får komme tilbake til lukinga en annen dag når det forhåpentlig er litt tørrere. Får heller se om jeg får spredd gjødsel på resterende del av hagen seinere i dag, (det er meldt mer regn…)og planta de to siste rosene som ligger i vanntønna.
Vakre hvitveistepper og forsømmelser hånd i hånd. Wada’s Mamory i bakgrunnen
Wada’s Memory
En av de lekreste lerkesporene…
Thalia, inne i krattet av Tuscany Superb
halvveis 🙂