Pulled pork – juksegrilling på svarte vinteren.

image

 

Ny dings behørig testet. Pulled pork skal egentlig lages på grill/røykeri – på svak varme over lang tid, gjerne flere dager. Da smaker den skikkelig hickory når den kommer ut, og er en amerikansk BBQ-klassiker. Serveres med coleslaw og hamburgerbrød. Og passende BBQ-saus.

Men mange lager dette sous-vide, det er jo godt egnet til å holde lav temperatur over lang tid. Kjøpte en ferdig vakumpakket svinenakke og googla i vei for å finne passende temp og steketid. Det var ikke lett. Temperaturforslagene varierte fra 58 til 80 grader. Tiden er nok mindre avgjørende, men bør være minst ett døgn. Jeg gikk for 62 grader i 24 timer, siden denne middagen ble planlagt først dagen før den skulle serveres. Kjersti forlater huset i morgen, så da måtte vi jo be besteforeldre på avskjedsmiddag.

Note to self – for en annen gang. Jeg tror det hadde gjort seg med LITT høyere temperatur og enda litt lengre tid i badekaret.

Da jeg fiska kjøttbiten ut, brukte jeg flammekasteren på den for å få den litt brun i kænta. Og det var ingen sak å dra den fra hverandre med to gafler – som er selve opphavet til navnet. Likevel var det noen hinner og fettlag som ikke helt hadde smeltet – det skal de vel helst. Det er derfor jeg tror det hadde gjort seg med enda litt lenger tid og kanskje 64-65 grader. Kjøttet var til dels rosa. Men det gjorde jo ikke så mye, for det fikk en omgang i panna og ble tilsatt kjøttkraften fra posen og rikelig Bull’s Eye Kentucky style BBQ sauce og (hysj!) noen dråper liquid smoke.

image

 

Serveres med hjemmelaget coleslaw og hjemmebakte hamburgerbrød.

image

 

Det var veldig godt, om jeg skal si det selv – men det føltes kanskje litt feil å spise det i januar 😀

Får prøve igjen til sommeren – da kan den få finishen på grillen med innlagt hickoryflis – blir nok mer autentisk da. Kan jo også vurdere å lage sausen selv, men Bull’s Eye var slett ikke vondt.

image

 

Desserten var hvit sjokolademousse med friske bringebær. Ikke vondt det heller.

I serien gode hverdagsmiddager…

er denne kanskje litt eksklusiv. Kjøpte fersk steinbitfilet. Det er ikke rent billig, men veldig godt. Og jeg har et ganske spesielt minne om en steinbitmiddag. Da jeg ventet mitt første barn, slet jeg med en uvanlig hardnakket svangerskapskvalme. Det meste kom opp, hadde ikke lyst på noe mat, og jeg pleier å si at det er utrolig at den ungen ble så fin – de første månedene fikk hun ikke annet for enn cola og afipran. Men det var vel mamma det gikk verst utover, antagelig. Men så – en dag i januar – så kom mannfolket og sa at han hadde planer om å invitere på middag, – men du har vel ikke lyst på noe, så vi får kanskje utsette det? Men plutselig var jeg ikke det spor kvalm lenger og vi satte til livs en bedre middag. Stekt steinbitfilet med kapers, reker og sprøstekt sjampinjong. Nammenam, noe av det beste jeg har spist. Så nå har jeg laget steinbitfilet med sprøstekt trompetsopp, kapers og reker (fiskemannens, villfanget i nordøstlige Atlanterhav)

image

Og inspirert av Gundad serverer jeg coleslaw til. Det smakte jeg for første gang i studietida i Irland. Det er veldig godt, men all majonesen er kanskje ikke så sunn. For i motsetning til Gunda, mener jeg det skal være majones (som jeg lager etter Gordon Ramsay-metoden), men igjen inspirert av Gundad halvblandet jeg med kesam. Jeg mener også det skal være eple og gulrot i, så det er det i min. Og fersk kål. Kokte mandelpoteter ved siden av.

image

image