Kategoriarkiv: ergrelser

Tur til Plymouth og omkringliggende herligheter

Publisert av
Svar

Har aldri vært i Cornwall, men har hørt det skal være et usedvanlig vakkert område. Mannfolket googla Cornwalls katedraler og fant at den eneste er Truro. Truro er en ganske liten by med ca 12000 innbyggere, og ligger inne i landet – mens denne landsdelen vel først og fremst kjennetegnes av kystens herligheter. Jeg fikk derfor gjennomslag for å flytte bustaden til Plymouth – som riktignok ligger i Devon, men helt på grensen. Til gjengjeld kan vi få med oss katedralen i Exeter også – vi planlegger tur dit i morgen.

Men i likhet med kjøkkenet, har ikke denne turen startet uten plunder og heft. Passet til mannfolket var sporløst forsvunnet, som jeg oppdaget på lørdag, og avreisen var tirsdag. Mannfolket møtte opp på politihuset på Hamar mandag i purkotten, og fikk tilsagn om ekspresspass som skulle møte han på Gardermoen. Det gjorde det ikke. Jeg gikk i forveien og følte meg litt usikker på om han i det hele tatt ble med. I tillegg til pass, må man også ha et ETA-dokument for å slippe inn i Storbritannia, en helt dustete byråkratisk øvelse, som man attpå til må betale for. Du må svare på en rekke spørsmål, som for eksempel: er du terrorist, ekstremist eller kriminell? Hvem svarer ja på sånt? Selv om du er ute etter å myrde kongefamilien? I alle fall ikke da? Hallo? Jeg fikk heldigvis min søknad godkjent på 2 min, antagelig av en datamaskin. Gamle, norske damer er pr definisjon ikke terrorister? De skulle bare vite…Undervurder ikke sinte, gamle damer. Vi har lite å tape vettu. Muligens er det viktigste å innkassere noen kroner til en slunken statskasse. Jaja. Vi kom oss av gårde, så vidt det var. På Gatwick ble det verre. Vi satt innesperret i flyet i nærmere halvannen time før det endelig kom busser og hentet oss. Vi måtte vente lenge mellom hver buss også. Fantastisk tålmodige passasjerer, tror jeg var den som var nærmest å føle for myrde noen. Ikke at det hadde hjulpet. Så vi rakk ikke toget vi hadde tenkt til Plymouth, men rakk nå heldigvis et tog – men kom ikke fram til bestemmelsesstedet før nærmere midnatt. Så vi var mildt sagt trøtte og slitne.

Neste dag brukte vi stort sett til å se på Kongens begravelse, men oppdaget deretter at vi hadde kun en fungerende adaptor til de sære kontaktene britene holder seg med, og det funker jo ikke i våre dager, så mange elektroniske duppedingser som man har med seg og er avhengig av. Mannfolket følte seg ikke helt på topp, jeg brukte dagen på å trave rundt i byen for å forsøke å finne noen som kunne selge meg noen flere. Det var ikke lett. Og dess mer jeg googla, dess mindre strøm hadde jeg igjen. Heldigvis – på femte stedet jeg var innom, etter å ha trava over 10 000 skritt i henhold til min nye smartklokke (som jeg har sverget på aldri å skaffe meg) fant jeg noen som kunne selge meg opptil flere.

Kom hjem både trøtt og grinete og syns det hadde vært en dritt ferie så langt.

I dag begynner det endelig å ligne noe. Vi tok bussen inn til sentrum – ganske langt. Vi bor verken så fint eller så sentralt som vi gjorde i Winchester, men det var lite å velge i, vi var seint ute med å booke noe. Vi rusla gjennom Barbican – et område rundt havna som ser ut til å være bevart, eller muligens gjenoppbygd. Denne byen fikk hard medfart under krigen, så det meste av sentrum er etterkrigsbebyggelse. Vi besøkte akvariet, som var svært interessant og pedagogisk, minte meg en god del om opplevelsen på Mauritius i januar. Lunsj på fiskerestaurant i havna, besøk på Englands eldste gindestilleri – kanskje går vi for omvisning der seinere, nå var vi litt seint ute, men fikk da kjøpt gin og oppvaskhåndkle (hehe, noen souvenirer skal man ha). I morgen tenker vi å ta turen til Exeter, så mannfolket får med seg en katedral. Mye annet interessant å se der også ser det ut som. Vi får håpe plunder og heft er overstått sånn noenlunde.

Kjøkkenstyr

Publisert av
2

Dette er andre gang jeg fornyer et kjøkken. Vi rev det plassbygde sekstitallskjøkkenet for 15 år siden etter en vannskade. Kjøpte IKEA-kjøkken og monterte det selv. Med litt hjelp fra mitt barnebarn Jonas, som klarte å skru sammen et skap til tross for at han ennå var under skolealder. Verken mine barn eller barnebarn er født bak en geitost 🙂 Nå er jeg eldre, har flere penger på bok og vet ikke hvor mye jeg selv gidder å skru. Når et annet firma leverte rimeligere kjøkkeninnredning enn IKEA pga kampanjetilbud – og det så jo veldig bra ut i utstillingen, var det jo ikke vanskelig å slå til. Selgeren virket både proff, erfaren og hyggelig. Så jeg så jo fram til at dette skulle gå greit. Så feil kan man ta. Tenkte det blir i høyden en uke uten vann. Det ble mange uker. Vi fikk levert feil høyskap. Etter 7 uker står fortsatt det rette høyskapet her umontert. Vi får håpe det faktisk er det rette. Jeg har fått en defekt platetopp – som jeg dessverre bestilte(ikke at den skulle være defekt, altså) – jeg var jo veldig fornøyd med den jeg hadde. Og angrer virkelig på at jeg ikke beholdt den. Jeg trodde jo at selv om ikke resten av kjøkkenet var på plass, kunne jeg i det minste bruke platetoppen. Nix. Har klagd og klagd og klagd – og fått beskjed om at jeg vet nok ikke hvor av og på knappen er. Eventuelt at det er elektrikeren som har montert den (dessverre) påbudte komfyrvaktens skyld. Han har gjort en stor innsats (og vært er mye på overtid) og sagt han skal sende en formell klage via firmaet. Det hjelper antagelig bedre enn at uvitende tullkjerringer som ikke vet hvor av og på knappen er surver og bærer seg. Jeg gremmes.

Oppdatering pr 20.08.26. Rett høyskap er nå montert, det gale er hentet og heldigvis ute av huset. Vann og oppvaskmaskin har jeg klart å ordne selv, men heller ikke det uten plunder og heft. Jeg ble vist en flott kran med uttakbar dusj på kjøkkenbutikken, og gjorde selvfølgelig oppmerksom på at jeg hadde tenkt å koble til oppvaskmaskin. Likevel var den krana jeg fikk – eller heller betalte dyrt for – uten tilkobling til oppvaskmaskin og uten dusj. Viste den til lokal rørlegger, som bare rista på hue og sa jeg burde bytte den der jeg hadde kjøpt den. Klagde til selger, som sa dette var de beste kranene som fantes – og rørleggeren ville sikkert heller prøve å selge meg sine egne greier. Sa jeg uansett ville levere den tilbake – det var ikke den krana jeg hadde sett på, men det fikk jeg ikke. Dro og kjøpte ny på Obs, og etter en del banning og sverting og kink både her og der etter å ligge inni kjøkkenskapet og skru, var krana på plass og oppvaskmaskinen tilkobla. Hurra!

I dag kom krydderhylla jeg hadde bestilt – og den er jeg veldig fornøyd med. Har foreløpig plassert den inntil høyskapet ved siden av platetoppen – vi får se hvor effektivt filteret er. Men det får plass til alle mine sære kryddere, så det er bra. Mindre rot i skuffene.

Også så langt veldig fornøyd med PrimoChef – og niese har overtatt Magimix og airfryer – som begge var for gode for gjenvinninga. Har lagd potetmos i den i dag, funka forbausende bra. Og det var bra – for på platetoppen er det fortsatt bare to plater som funker – og de ble opptatt av stekepanne og kasserolle til erter til dagens middag.

Så middels minus fornøyd med denne leveransen. Platetoppen er det største problemet. Sa jo fra allerede i utgangspunktet at den var defekt – har nå krangla i ukevis. Det er for mange firmaer involvert, og alle skylder på hverandre. Hvor vanskelig kan det være å bare erstatte den med en som funker???

Ellers er benkeplatene en drøm, og kjøkkenet ellers virker solid. Sånn ser det ut her nå…

Pilegrimsleden dag 23

Publisert av
Svar

Startet med en god frokost i min hyggelige mass-stugu på Konstadtunet. Den hyggelige vertinnen kjørte meg tilbake til kirka og jeg la i vei på vandring mot Øysand camping hvor jeg hadde bestilt overnatting denne dagen. Det var ikke så mange severdigheter denne dagen i alle fall ikke som jeg fikk med meg. Men en av dem lå rett ovenfor Skaun kirke, nemlig Husaby. Det er ikke mye igjen av den nå. Kun en gammel kirkeruin som er fra 1000-tallet. Men dette har vært en stor gård og et høvdingsete siden vikingtida. I middelalderen tilhørte den erkebiskopen og var den største garden i området. Einar Tambarskjelve bodde her og det skal ha vært han som bygde kirken. Jeg kan huske at jeg lærte på skolen at han fikk dette tilnavnet fordi han var stor og feit og hadde en dissende mage. Dette er ikke så sannsynlig, – han hadde ry på seg for å være en fremragende bueskytter og en svært god skiløper. Det var vel heller ikke så mange som hadde mat nok og var stillesittende nok til å bli store og feite i de dager. Det er mer trolig at han fikk tilnavnet på grunn av bueskytterferdighetene. Han ble en gammel mann etter datidens målestokk ca 70 år og var en viktig mann i sin samtid med nære forhold til kongene som regjerte på den tida. Han var aldri en nær venn og alliert av Olav Haraldsson. Sigrid Undset bruker denne garden som bakgrunn i sin roman om Kristin Lavransdatter. Da hun skrev Husfrue bodde hun på nabogården.

Ellers var det skog og myr som gjaldt for vandringen denne dagen stort sett ganske behagelig sti men lite utsikt bortsett fra akkurat i starten da utsynet over Skaun og omliggende jordbruksområder var ganske spektakulært. Etterhvert kom jeg så langt at man kjente sjøluften. Gikk et stykke langs fjordkanten gjennom Buvika hvor jeg hadde fått beskjed om at det skulle være en butikk. Den så jeg dessverre ikke noe til. Kom fram til Øysand camping i ganske god tid, spiste en hamburger i resepsjonen og ble installert i en stusselig campinghytte. Jeg kan ikke anbefale denne plassen. Campinghyttene er svært nødtørftige. Det er cirka en halv kilometer å gå til toalettet – ikke det beste for gamle kjerringer som må opp og tisse om natta. Det var også strenge oppslag om store bøter for alt fra røyking til å miste nøkkelen. Jeg trodde det kunne være politiet som hadde myndighet til å ilegge bøter. Man føler seg ikke akkurat velkommen.

masstugu
Frokost i masstugu
kjæm seg
kirkeruin
Skaun kirke
minnestein for Einar Tambarskjelve

Pilegrimsleden dag 21

Publisert av
Svar

Våknet på min staselige rom på Orkla gjestebolig og hadde tenkt å ha en rolig dag på Løkken Verk og se gruvene museet og deretter ta tamshavnbanen til Svorkmo Neste dag. Hadde Google av denne banen og fant ut at den går på tirsdag torsdag og lørdag i sommersesongen.

Jeg sov derfor ganske lenge,rusla opp i 10:30 tiden i håp om å spore opp noe frokost. På en plass som denne kunne man forvente livrekledde tjenere og Mr Carson sto i strand i vakt i bakgrunnen. Men her var det tomt. På et kontor innerst inne fant jeg to hyggelige damer som vartet opp med frokost og nystekte vafler. Gikk deretter en tur ut for å få et overblikk over stedet her finnes en matbutikk en sportsbutikk en frisørsalong og et gatekjøkken det er det. Jeg spiste kyllingsnadder fra gatekjøkkenet i går. Det var spiselig men heller ikke mer, jeg hadde derfor håpet at bergmannskroa var åpen i dag men det var den ikke. Det skulle vise seg at dette var ikke den eneste strek i regningen av denne dagen museet var åpent så jeg gikk dit og forhørte meg om Tamsahavnbanen. Damen i resepsjonen sa at Nei den sluttet å gå denne uka heretter er det bare charter turer. Hun så nok at det ble ganske lang i Maska og sa etter en stund at det er en tur i ettermiddag 4:15 hvis jeg kunne være noe. Jeg sa at det måtte jeg tenke litt på og gikk derfor for å se på museet så lenge. Jeg var nok litt distrahert og fikk ikke med meg alle museets herligheter, men det var en interessant framstilling av bergverksdriften fra 1600-tallet og fram til den ble nedlagt for noen år siden. Mitt problem var at jeg hadde tenkt Neste dag å ta denne banen fram til Svorkmo og gå derfra til Skaun. Det er en distanse på 32 km noe jeg tenker kan bli litt langt for meg å tilbakelegge til fots på en dag. Det syntes ganske klart at jeg måtte finne en overnatting i mellom der. Og det kunne ikke være langt fra Svorkmo siden toget gikk kvart over fire og jeg da ikke ville kunne starte med å gå før cirka kvart på fem. Lösningen ble Gumdal gård hvor det heldigvis var plass til meg. Gruvene var heller ikke åpne for allmennheten i dag, Så det blir et nokså amputert besøk på Løkken Verk i forhold til det som var planlagt. Jeg snakket med de to hyggelige Damene som ikke hadde noe imot verken å la meg ha bagasjen på rommet frem til jeg skulle dra eller avbestille neste dags overnatting. Gikk på butikken for å proviantere litt siden det ikke var noe mat å få på Gumdal gård og kjøpte nye slippers til erstatningen for de la igjen på Ner- Grefstad tidligere.

Togturen var kort men morsom. Det tok cirka et kvarter fra Løkken Verk til Svorkmo. Jeg hadde selskap på toget av en busslast med tyskere. Billett på tredje klasse hvor det var harde tre benker, innerst i Toget var det en liten kupé med første klasse med polstreder plysjseter og mahognibord.

På Svorkmo stasjon gikk jeg først litt feil, men kom snart på rett vei. Bratt bakke på asfalt helt vei er ikke det beste for mine føtter men det var heldigvis ikke langt å gå til gumdal gård Her fikk jeg i sannhet oppleve kontrastene ved å være på pilegrimsferd. Gårsdagens overnatting var utrolig Herskapelig, Her lukter det fjøs og jeg ble innkvartert på et lite stabbur sammen med fire tyskere. Det var et trangt men koselig. Spiste medbrakt Fjordland og drakk medbrakt øl. Senga var av den primitive typen, til skumplastmadrass på trebenk. Minner om hytta.

Litt fra huset.

Djevelen,i svovel

Pilegrimsleden dag 17

Publisert av
Svar

.

 

Det startet med en ganske regnfull morgen på oppdalsporten. Drøyde derfor litt med å legge i vei til tross for at jeg hadde planlagt en ganske lang etappe til meg å være denne dagen.

Leden gikk svært mye på asfalt denne dagen selv om det var spektakulær utsikt over dalen og omkringliggende fjell det meste av veien. Det var også noen koselige rasteplasser. På grunn av all asfalten blusset det ene gnagsåret opp igjen Dessverre så jeg har måttet finne igjen gnagsåreplasteret. Det var heller ikke særlig mye å se på av kirker eller kulturelle ting på denne etappen det jeg klarte å finne i alle fall. Så for en gangs skyld gikk jeg med lydbok på øret det meste av veien.

Nå er det både regn de neste dagene og det ser ut til at det blir en lang etappe på meg i dag også. Vi får se hva det blir til

 

kanskje Jeg jukser med taxi noen av de kilometerne som går på asfalt i dag også for å unngå at gnagsåret blir enda verre nå lukter det frokost her så det blir en tidlig start i hvert fall

Pilegrimsleden dag 15 – plutselig var det slutt.

Publisert av
Svar

Overnattet som sagt på Fokstugu. Ikke spesielt imponert over denne plassen. Men det skyldes muligens at jeg er en bortskjemt luksuspilegrim. Hvis du kommer hit med egen mat i sekken og er forberedt på å lage den selv, så er kjøkkenet de stiller til disposisjon helt ok. Jeg har ikke prioritert å bære mat, utover kjeks, nøtter og energibarer, fordi det er lettere for meg å spise dette enn brødskiver underveis. Jeg har derfor satt pris på å få god mat servert når jeg kommer fram til kveldens hvilested. På Fokstugu får du ikke dette. De har en kiosk som er åpen til kl 18, med en svært begrenset utvalg av varer, og ganske høye priser. Det eneste som lignet på middag var to typer posesuppe, og frossen pytt i panne. Begge deler i porsjoner til 3-4 personer, så det er litt dumt for en enslig pilegrim. Jeg fikk dog kjøpt et enkelt egg, og gikk for pytt i panne. Ble jo mett på et vis, men, særlig godt var det ikke. Standarden kan vel ellers sammenlignes med Dale-Gudbrand, der jeg betalte nøyaktig halvparten for samme standard overnatting, på et antagelig like sagnomsust sted. Der kunne jeg gå og spise i hotellavdelingen, og fikk biff og rødvin, samt en lekker hotellfrokost, og var ennå ikke oppe i samme pris som jeg betalte på Fokstugu. Vi får håpe det ikke skyldes at de bemanner Guds Huset (ja! De skriver det sånn!) med prest hele sommeren. Presten var ikke å se eller høre. De har morgenbønn kl 08, aftenbønn halv ni – i et mørkt og stusslig hus bak et hjørne. På begge tidspunkter hvilte jeg mine slitne bein på senga, og hørte heller aldri noe til den berømmelige angelusringingen. Hvis presten får betalt for dette, syns jeg faktisk de burde stikke innom og si hei til pilegrimene og i alle fall signalisere at de kan prates med. Hvis de gjør dette frivillig og på dugnad og kun får gratis opphold, gjør de selvsagt hva de vil utenom pålagte bønnetider. Men for egen del ville jeg heller hatt bedre matttilbud.

Frokosten er samme problem – i kiosken får du kjøpt store pakker med rundstykker du kan varme opp, hele liter med melk og juice, men enkeltvise egg og porsjonspakninger med smør og pålegg. Det ble litt upraktisk. Jeg gikk for en yoghurt og satte min lit til at de lovet drop-in lunsj på Furuhaugli.

Det viste seg dessverre ikke å stemme. Jeg trøsta meg med en øl, og kjøpte kaffe og vaffel – det stagget vel den verste sulten. Og la i vei mot Hagesæter etter å ha hvilt skankene en stund.

Men etter en stund skjønte jeg at jeg hadde gått feil. Pilegrimsappen viste at jeg var et stykke fra leden, så jeg prøvde å komme meg i riktig retning, sjekka posisjonen stadig vekk – inntil jeg oppdaget at mobilen var vekk.

Da er man ille ute i våre dager. I gamledager hadde man kart og kompass. Det hadde ikke jeg – selv om jeg faktisk kan bruke det. Jeg bestemte meg for å gå tilbake til Furuhaugli – selv om jeg nok var omtrent halvveis – men denne vegen kjente jeg jo. Det var jo bare å komme seg hjem. Snille mannen som driver dette stedet kjørte meg til Dombås, med god margin til toget, så jeg rakk å kjøpe ny mobil – og nå er jeg hjemme. Det blir ingen bilder fra dagens tur, folkens, de ligger i et myrhull på Dovre.

Pilegrimsleden dag 10

Publisert av
Svar

Dette ble den beste vandredagen så langt. Det var fint nydelig solskinn men ikke altfor varmt og en luftig bris som kjøle ned. Jeg startet igjen dagen på ødegårdens bakeri. Deretter bar det i vei dagen opp og ned i åssidene. Verken gnagsårene eller hoftene meldte seg på som unødig plagsomme så jeg hadde en bra dag på vandring. Men en ting forundrer meg. Jeg kan ikke forstå at middelalderens pilegrimer klatret opp og ned kroglete tråkk på denne måten? De gikk vel etter det som på den tiden var etablert som veier. Nåtidens pilegrimsled gjør også til dels det Det går noen steder langs tjodvegen eller Kongevegen. Den går ofte litt oppe i lia, noen ganger ganske langt oppe. Jeg vil tro Dette var av sikkerhetshensyn. Det er lettere å se fienden Hvis han kommer nedenfra. Så jeg forstår ikke poenget med all denne klatringen opp og ned, men man kommer da i det minste i bedre form. Jeg kom fram til Varphaugen tidligere enn jeg hadde regnet med. Jeg hadde håpet å kunne sove ute i hengekøye men det var meldt regn ved firetiden i natt og jeg har ingen tarp. å våkne 4 av regn i hengekøya var jeg lite lysten på. Har derfor tilbrakt natten i en stusselig campinghytte. Men det var ikke den største skuffelsen. Varphaugen tilbyr hjemmelaget mat som må bestilles dagen før. Bestilte derfor Og så fram til god, hjemmelaget om enn kanskje noe traust middagsmat. Til en pris av 350 kroner burde maten være ganske god. Det var den dessverre ikke. Et stykke fritert fisk slengt på toppen av en stabel pommes frites som var så overstekt at den var tørr og hard. Ingen grønnsaker ikke noe krydder, en skål majones ved siden av. Helt klart ikke hjemmelaget. Desserten var ikke bedre, Et knøtt lite stykke Tørr kake ubestemmelig type, en liten klatt krem som definitivt ikke hadde hørt om kremfløte og et halvt jordbær. Heldigvis kom min egen pilegrimsservice med snacks og forfriskninger Så jeg var ikke helt utsultet da jeg gikk og la meg. Sto opp til regnvær i dag og tenkte at frokosten kan de umulig ha klart å ødelegge. Pålegg og brødskiver liksom? Men man kan prøve så godt man kan. Overkokte egg, tynn kaffe, ingen friske grønnsaker her heller. Med unntak av noen halve agurkskiver som lå og fløt i vann uvisst av Hvilken grunn. Plassen ligger fint til, folk skryter av raftingen, men skal du bo her – lag maten selv.

Fristende greier?

Pilegrimsleden dag 7

Publisert av
Svar

Denne dagen har vært en rolig hviledag på Vinstra. Gnagsåret blusset opp igjen og hoftene er støle. Tenkte det ville gjøre seg med en dag hvor jeg bare kunne rusle rundt uten mange kilo på ryggen. Takket være en snill kirketjener ble jeg sluppet inn i Sødorp kirke som egentlig ikke er åpen for publikum. Den er fra 1750 og har trearbeider av Kristen Listad. Han var godt kjent i sin tid og har dekorert mange kirker i dalen. De fleste av bildene jeg har tatt i dag er fra denne kirken og jeg vil anbefale å lese om den på Wikipedia. Noen av treskjæringene, særlig både kruisifikset og Prekestolen kan jo minne om min hjemmelige Ringsaker kirke. Prekestolen er det ikke Kristen Lystad som har skåret Jeg husker ikke navnet på han som gjorde det. Den botferdige sakkeus på inngangsdøren synes jeg var et godt valg og mange har bemerket bildet jeg delte på Facebook i dag. Ellers må jeg si at jeg har vært ganske forferdet. Hotellet er bra Rommet er komfortabelt og maten er svært god. Men Vinstra har gjennomgått en forvandling. Før lå sentrum på Østsiden av elva, det ble bestemt at dette skulle flyttes til vestsiden. Jeg vet ikke helt hva Årsaken er eller når dette skjedde men jeg fant faktisk fram planen som ble lagt for dette. Det stod at man skal skape et levende sentrum og legge til rette for gående og syklende. Det som har skjedd er at man har laget en amerikansk trafikkmaskin hvor intetsigende kjedebutikker ligger på rekke og rad i gigantiske stygge klossformede bygninger med svære parkeringsplasser utenfor. Jeg så ingen andre enn meg selv som brukte gang og sykkelstien. Det er ufattelig at denne type rasering kan gå an i vår tid, men det er vel penger som rår dessverre. Mannfolket sa at Vinstra er en fin plass Det kan jeg ikke si at jeg har sett noe til. Det var sikkert en fin plass på 70-tallet da han var her. Kirken var fin, da. De hadde bedre vett på 1700-tallet. De har klart seg langt bedre på Ringebu, spør du meg. Men det er det neppe noen som gjør.

Skikkelig koselige butikker her…

To gamle damer på tur – femte ordentlige feriedag

Publisert av
Svar

Ny dag, nye muligheter. Jeg gikk til butikken og kjøpte selvpresset juice og ferske croissanter, da jeg var lei av det tørre brødet vi kjøpte første dagen. Deretter gikk vi for et nytt forsøk på å se fort St Elmo, som det blåste for mye til å få med seg i går. I dag var været nydelig og vinden moderat, så vi hadde en fantastisk formiddag, med så mange inntrykk at vi var helt svimle til slutt. En fantastisk opplevelse, som jeg ikke tror jeg skal prøve meg på å beskrive. Sjekk bildene. Da vi kom ut og gikk i retning sentrum for å få oss noe å spise, møtte vi de to kanadierne vi var blitt kjent med på Food Tour. Trivelige folk. De hadde fulgt vårt råd og vært på Malta Experience.

Vi tusla hjem, ganske matte. Spiste lunsj på Lower Barakka gardens – fritert calamari og gresk salat.. Solveig likte det Jeg syntes calamarien hadde litt for mye gummikonsistens, noe som ble åpenbart når jeg ga dem til duene og de slengte dem rundt og de spratt som gummiballer. I rest my case. Går ikke dit igjen. Men verre ble det. På kvelden var to gamle damer slitne etter mye gåing og ståing på hardt underlag, så vi tenkte at vi bestiller en pizza fra byens beste pizzasted. Levering fra Bolt. Det gikk mildt sagt dårlig. De har jo en app som overvåker leveringen. Ikke minst gikk det en halvtime fra maten ble meldt ferdig til den ble henta av Bolt Jeg satte på komfyren. Da det kom på appen at maten var plukket opp hos leverandør gikk Solveig ut og kikka etter dem mens jeg gikk for å kjøpe drikke. Ingen kom. De prøvde å ringe meg, jeg svarte hallo, men fikk ingen kontakt. Solveig så ingen pizzaleverandører. Jeg klagde, selvfølgelig, men fikk beskjed om at dette var min egen feil siden jeg ikke hadde svart når pizzabudet ringte. Bestiller ikke noe fra dem mer, nei. Vi spiste ost og kjeks. Det var greit.

Nytt kjøleskap

Publisert av
Svar

Dyr høst, bra jeg ikke er pensjonist riktig ennå. Sliping av trapp var mer enn påkrevd. Det ble fint. Kjølerommet konka ut – nytt aggregat var dyrt, men snekkeren som monterer får en hjemmesydd busserull – med noen rokkeringer i regnskapet. Husets ørtifjarten lysrør av den gamle sorten som ikke lenger er lovlige, trenger utskifting. Det håper jeg skjer snart før det er helt mørkt her.

For å toppe serien, slutta kjøleskapet å virke. Dessverre er det erfaringsmessig minst like dyrt å reparere ti år gamle (eller mer ) hvitevarer som å kjøpe nytt. Så jeg bestilte nytt. Jeg, mitt fe, tenkte størrelse på kjøleskap er standard, og bestilte ett med god miljømerking og effektivt strømforbruk. Siden jeg ikke hadde lyst til å bære det selv, bestilte jeg innbæring – og utbæring av gammelt kjøleskap. Dette ble besørget av to sterke, unge menn.

Men det nye kjøleskapet var betydelig høyere enn det gamle. Det gikk ikke inn gjennom kjøkkeninngangen, det fikk heller ikke plass der det gamle hadde stått. Følte meg mildt sagt dum, men forsøkte å gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg skrudde ned overskapet som hadde stått over det gamle kjøleskapet. De greiene vi oppbevarer der oppe blir ytterst sjelden brukt, så kvitta meg med det meste. Verre var det at det var ingen vegg bak skapet, bare et hull. Men spikra fast dekorplaten som hadde sittet på skapet over hullet – så nå ser det sånn noenlunde ut.

Verre var det å få kjøleskapet inn på kjøkkenet. Bemanningen i heimen er en svekling og en kløne, så jeg bad mannfolket skaffe en person til – fortrinnsvis sterk og med praktisk sans. Han fant en veldig god nabo – takk til deg! – og ved forente anstrengelser, fikk vi kjøleskapet gjennom den litt for lave døra, og plassert på rett sted.

Deretter var det bursdagsmiddag for tante Bodil – som alltid er veldig flink til å påskjønne andres bursdager med gaver, kake og gratulasjoner. Hun ønsket seg moussaka, så det ble det, i veggis – og vanlig versjon.

Men slitin kjerring er vel bare forbokstaven, så mye fysisk arbeid er ikke dagligdags for meg. Men vel fornøyd med både kjøleskapet og familieselskapet. Håper det blir en stund til noe mer ryker her. Resten av helga tilbringes på kniplekurs – det er i det minste ikke fysisk tungt 🙂