Pinse-konfirmasjon-vinterhobby. Skryt er stas…

Stor konfirmasjonshelg i Ringsaker, og formedelst pinseferie, var det ikke mulig å stille fullt kor. (Det gjør vi neste helg…). Men seks av damene i kantoriet stilte opp og sang i to gudstjenester i dag. Det er en takknemlig oppgave, det er jo flere hundre folk i kirka 🙂 – pyntet og fine i bunadene sine. Været viste seg fra sin beste side, og vi holdt på å strufne tur i korkappene våre (ull… men de er jo gode å ha om vinteren, da – og det er da vi synger mest).
Vi sang salmer og liturgiledd, naturligvis, og hadde noen egne innslag: Amazing Grace i et fenomenalt gospelarrangement. (spontan applaus i andre gudstjeneste :D)
Selv mannfolket som er innbitt motstander av gospel liker dette. Kom, la oss juble for Herren, Harald Gullichsens versjon. Den hadde vi øvd litt lite på, så den kunne vel gått bedre, men vi berga da… I denna ljuva sommartid, for anledningen arrangert av mannfolket – dette er en salme alle hagegale burde kunne, den er kjempefin ;), og John Rutter’s The Lord Bless you and Keep you.
Vi fikk masse skryt – og det er jo alltid hyggelig å ta med seg. Særlig Rutter slo godt an, og en dame kom bort og sa at hun fikk helt sjokk da hun så hvor få vi var. Betyr det at vi synger høyt? 😉
Uansett var det godt å få korkappen av og komme hjem i hagen. Har ikke gjort stort i dag, men det er jo fri i morgen også. Har tenkt å prøve å ta noen bilder av mine tidligblomstrende klematis – får se om jeg går en runde når kveldslyset kommer, foreløpig er det både for varmt og for sterkt lys til å yte disse rettferdighet.

I denna ljuva sommartid
gå ut min själ, och gled dig vid Vårherres alla gåvor
Se härlig smyckad jorden står,
se hur för dig och mig hon får, så underbara håvor.

När jag hör trastens klara sång,
när lärkan jublar dagen lång, högt ovan berg och backar.
då kan jag icke tiga still,
min Gud så länge jag er till, för livet jag dig tackar.

Ack,¨är det redan här så skönt,
på denna jord så härligt grönt, hur skall det då ej bliva
i Himmelen, där Gud beredt,
vad ingen här i verden sett, och ord ej kan beskriva.

Vi bruker Anders Öhrwalls arrangement. Tror ikke dette er det mest vanlige, men det er vakkert! (dvs dette er for SATB, for anledningen omskrevet til SSA av mannfolket)

Avløpsproblemer og andre ergrelser

Det er vel kanskje ikke annet å vente. Her i huset bor det fire damer med langt hår. Siste døgnet har avløpet i dusjen vært potte tett. I går fant jeg en halv boks med plumbo i skapet, helte nedi og håpet det beste. Nix. I dag dro mannfolket ut for å kjøpe Mr Muscle avløpsåpner, som pleier å være best. Det fantes ikke, kom hjem med to flasker Jif i stedet. Det hjalp heller ikke. Naboen er rørlegger, så vi tusla over og bad pent om å få låne en stakefjær. Nå bruker de visst noe annet i stedet – som jeg fikk låne – men uten at det hjalp det bøss. FIkk opp noen hårvaser, men like forbanna tett var det.
Da ga jeg opp, og gikk ut for å massakrere hekken litt mer – var jo i passe humør til det.
import3005 022
Haugen ble om mulig enda større enn sist – alligatoren er gull verd. Deretter var jeg besvimelsen nær – hadde rent glemt både å spise og drikke før jeg gjøv løs, og to timers hard fysisk jobb i solsteken var ikke noe sjakktrekk, jeg ble direkte dårlig. Litt kaldt drikke og en strekk på sofaen hjalp jo nokså fort heldivis. Naboene bad oss på kaffe, og jeg kunne jo ikke dy meg for å surve litt mer over avløpet. Snille naboen gikk og fant noe skikkelig sterkt i rørleggerbilen sin. Dessverre var det bare litt igjen, så selv om jeg helte det i avløpet med store forhåpninger, så hjalp ikke det heller, dessverre. I alle fall ikke så det var merkbart.
Så svett og varm som jeg var blitt på dette stadiet, fristet det ikke særlig å være uten dusj til tirsdag…
I skapet fant jeg en gammel boks med fastrustet lokk, og en prislapp pålydende kr 6,65. Garantert å åpne ethvert avløp. Ingen innholdsfortegnelse. Må være noe som står igjen etter min far, fra den tiden datablad og produktspesifikasjoner var fremmedord 😉 Vil tippe sånn ca tidlig syttitall…
Selv ikke mannfolket fikk opp lokket, men desperate kjerringer vet råd. Tok på gummihansker (hva det enn var i den boksen, ville jeg ikke ha det på hendene…), snudde boksen opp ned og åpnet bunnen med boksåpner…Inni var det et forhenværende hvitt pulver, nå mer hvite klumper. Men jeg fikk nå pirka det ut og ned i avløpet, hvor det begynte å syde og frese. Jeg løp ut og stengte døra, og satte meg ved dataen en halvtimes tid.
Da jeg åpna døra igjen, var det en hvit skumdott over sluket.
Jeg fant hånddusjen, stilte den på glovarm, og helte forsøksvis nedi litt vann… Det glugget og boblet, men vannet steg…. Inntil – PLUTSELIG – sa det SKVOOOSJ, og alt vannet forsvant, og avløpet så så uskyldshvitt og gnistrende rent ut som det neppe har gjort siden det ble anlagt på syttitallet. Halleluja! Nå skal jeg dusje….

PS
Jeg glemte å skrive at mobilen min ramla ut av lomma og ned i drittvannet på badegulvet. Den er død… grrr

Lang hagedag

Denne dagen er for en stor del blitt tilbragt i hagen . Plenen tar sin tid, diger som den er, og videre luking og rydding. Nå begynner det faktisk snart å ligne noe her, selv om det fortsatt er en god del ugras igjen. Nyslått plen gir jo absolutt en illusjon om velstelthet, hehe. Og nå merker jeg at jeg begynner å kooose meg med hagen. Det lukter så nydelig der ute. Epleblomster, narcisser. De gammeldagse narcissene kommer nå, det er de som lukter best. Nå er det like før rosene begynner også – knoppene viser farge både på Falkland og Lirosen i alle fall.
Det er meldt praktvær i pinsen, da skal det vel bli litt mer luking tenker jeg – og noe mer gjødsel må kjøpes inn til spredning under neste regnvær.

Dagens fineste…

Hermer litt etter Anita, men klarte ikke velge bare en.

Dette er vanlig Mahonia. Den er kjempefin og burde brukes mye mer. Den er fin hele tiden: Blanke, eviggrønne blad, fine blomster og fine, blå bær. Nå står den i fullt flor med sine mimosalignende blomster.

Himalaiafotblad. Frøplanter fra Inger Karins hage på Hamar. Nå er det blitt en skikkelig plante, og den er jo bare rålekker på denne tiden.


Dette er noen av alle de trær og busker som blomstrer i hagen nå – og disse er kanskje de som gjør mest inntrykk. Foran blomstrer vanlig eldkvede. Bak der igjen prydkirsebær: Prunus serrulata Kiku-shidare sakura, og et lite morelltre som ble plantet i fjor (Dønissens gul), og bakerst et prydepletre som min mor plantet på åttitallet – nå er det kjempestort og kjempelekkert….

Egentlig holder jeg på å slå graset, men siden det er en drittjobb er det jo greit å ta en pause med knipsing og blogging.

Nå blir jeg litt skremt…

Frp mener at det heretter skal være legenes oppgave å ta livet av pasientene. Fri og bevare.
Dette må være et resultat av at døden er blitt fremmedgjort og institusjonalisert i altfor stor grad. En naturlig livsprosess er gjort til noe legene må ta seg av. Noe av det samme ser vi i andre enden – et stadig større antall kvinner er livredde for å føde barn og forlanger rett til selvbestemt keisersnitt. Saklig info om at dette faktisk medfører større risiko både for mor og barn, later til å prelle av på enkelte.

Dø skal vi alle. Etter mer enn 25 år som lege, har jeg fulgt nokså mange mennesker gjennom den aller siste biten av livet. Aldri noensinne har jeg følt behov for å kunne “avslutte lidelsen” eller blitt bedt om å gjøre det på noe sett eller vis. De aller fleste som dør i vårt land er eldre mennesker, de fleste av dem dør i ro og fred omgitt av sine nærmeste. Noen av dem har behov for smertelindring eller andre medisinske tiltak, alle har behov for god sykepleie og følelsen av at deres nærmeste er der og bryr seg om dem.
Noen ganger er pårørende svært oppsatt på at “noe må gjøres”. Men da sikter de som regel til at den døende må få væsketilførsel, kunstig ernæring eller enda et nytteløst behandlingsforsøk – det har ikke gått opp for dem at deres pårørende faktisk er i ferd med å dø, og først og fremst trenger å få lov til å dø i fred med minst mulig forstyrrelse. Det kan være vanskelig å akseptere, og krever god kommunikasjon mellom helsevesenet, pasient og pårørende.
Det kan virke som om framskrittspartiet, og de skremmende 70 % på VGs meningsmåling som mener at aktiv dødshjelp er noe vi trenger, tror at folk som ligger for døden ligger der i ukevis med ulidelige smerter som ingen gjør noe for å avhjelpe. Dette er tull, ganske enkelt.
Det er få steder i verden som tillater dette. Nederland er vel det eneste stedet i Europa. Der har bruken av dette gått ned, men inntil 10 % av døende får “terminal sedering” – dvs de dopes kraftig ned i sine siste dager og timer. Som regel finnes det vel bedre alternativer enn dette.
Delstaten Oregon i USA praktiserer også aktiv dødshjelp. Der oppgir 37 % av pasientene som velger dette at noe av deres viktigste motivasjon er å unngå å være til bry for omgivelsene. Fri og bevare.
Det var vel en gang her i landet også, at eldre som lå slekta til byrde ble kastet utfor et stup, og uønskede barn ble satt ut i skogen. Skal vi tilbake dit igjen?

Jeg ble også litt skremt over legen som fikk strekk for å ha anbefalt en pasient å henvende seg til Evangeliesenteret. Vi får håpe det er noe som ikke er med i denne artikkelen, og at legen virkelig har drevet utidig misjonering. Evangeliesenteret er et godt tilbud for rusmisbrukere, og resultatene står ikke noe tilbake for offentlige tilbud til rusmisbrukere. Selvsagt må pasientene gjøres oppmerksom på at dette er et tilbud i kristen regi, og være motivert for å dra dit – på samme måte som det ikke er noen særlig vits i å henvise folk som ikke er motiverte for rusavvenning noen andre steder heller. Vi får da sannelig ikke håpe at det er forbudt å snakke om at dette tilbudet finnes?

Turbolottes stolfoto

P230509_18.45Jeg har ikke engang reist meg for å hente kameraet. Sitter på terrassen og later meg etter en dags luking – bildet er tatt med mobilen.
På hjørnebordet på terrassen står en antikk jernbanelykt- min mors auksjonsfunn, en sprek vase i gult og orange som jeg har fått i gave av noen – veldig fin til solsikker, riddersporer og andre store blomster.
Resten er rot – her trengs både rydding og støvtørking ja….

Blomstring i mai

Vårblomster

Vårblomster

Det er vel ikke pent å legge ut sånt uten å si hva det er. Fra venstre, øverst:
Narciss Thalia, søt liten rhodo med langt og vanskelig navn, variegert haquetia epipactis (som jeg skam å melde ikke husker hvem som har sendt meg), fritillaria meleagris- rutelilje, fylt hvitveis: Vestal, tulipan:Gavota, mørk julerose (kjøpt som atropurpurea, tror jeg), glaucidium palmatum, magnolia: Wada’s Memory, rød kubjelle, halvveis – og hundetann: Pagoda under der og en lekker, hvit corydalis som har mista merkelappen (og spredd seg en god del) nederst i hjørnet.

Jeg har ikke tatt bilde av ugraset, men det begynner å bli noen hauger. Det er fortsatt nok å ta av…

Hjertesukk fra ugrasjungelen…

Hvert år på denne tiden hender det at jeg ønsker meg en mer “normal” hage. Dvs en på et halvt mål eller så. Overkommelig.
I år er det verre enn ellers – siden jeg har vært borte omtrent hele tiden siden snøen gikk. Vanligvis pleier jeg jo å klø i fingrene om våren, så de første lukerundene går egentlig greit. Når man tar ugraset etterhvert som det stikker opp, føles det ikke så ille. Men nå har det fått gro i fred. Her er det blomstrende kveke, løvetann, brennenesle, krypsoleie og annen elendighet hvor man enn snur seg. Det føles nærmest uendelig… Og jeg må jo gå løs med greip for å få løsnet elendighetene. Har gått løs på de verste bedene først – det er antagelig lurt. Hadde ambisjoner om både å få lukt og gjødslet denne helga, men er stygt redd for at rosene må klare seg uten gjødsel en stund til, stakkar. Med mindre det begynner å regne, – i så fall får jeg gi meg med lukinga og heller løpe ut med gjødselposen.
Det yngste englebarnet har heldigvis tatt en lenge forsømt plenklipp. Klipperen trenger overhaling også – mannfolket får kjøre den til servicemannen til uka.

Puh…
Men været er deilig, da

PS
Kveldsnotat. Det begynte å regne. Løp ut med en sekk blåkorn, innkjøpt på tilbud i fjor. Så nå har i alle fall de fleste rosene fått første dæsj med gjødsel. Har også skaffet meg et eminent redskap til både gjødselspredning og spaing av jord opp i potter: en gammeldags melskuffe, innkjøpt på Vikingskipets antikkmarked i fjor. Lite søl, får med masse…
Nå er jeg våt, og rimelig fornøyd med dagens innsats. Håper på sakte regn i hele natt, og sol resten av helga.

Gult er kult

Posted by ShoZu

Dette ble ikke så gult som det ser ut i virkeligheten. Mahonia, forsythia og et hav av påskeliljer.
Nokså mange løvetann også, men jeg koooser med med å tusle rundt i min forsømte hage, hilse på venner fra i fjor sommer som stikker hodet opp av jorda, og gleder meg til en ny hagesommer.

Alle andre har vært flinke

Mannfolket har kjørt vekk haugene med hekkeavfall. Englebarnet klippet plen til det begynte å regne (og skal ta resten i morgen). Jeg har ikke gjort stort, men satser på at dette skal bli en hagehelg likevel.
Mannfolket skal til Budapest (igjen!) så jeg kan i alle fall ikke skylde på andre enn meg selv om ingenting blir gjort i løpet av denne helga. Håper det nydelige været som er meldt vil slå til.

Legg ellers merke til svineinfluensaen.
Nå er vi smittet her i landet også, men krigsoverskriftene er brukt opp. Som jeg har sagt før: dette kan bli en liten influensaepidemi på et uvanlig tidspunkt, eller det kan bli en alvorlig epidemi på linje med asiasyken. Det vil føre til noen problemer i arbeidslivet, og flere vil dø av dette enn under en vanlig influensaepidemi. Men det er ingen sensasjon, og bør ikke behandles som det heller.