Frp mener at det heretter skal være legenes oppgave å ta livet av pasientene. Fri og bevare.
Dette må være et resultat av at døden er blitt fremmedgjort og institusjonalisert i altfor stor grad. En naturlig livsprosess er gjort til noe legene må ta seg av. Noe av det samme ser vi i andre enden – et stadig større antall kvinner er livredde for å føde barn og forlanger rett til selvbestemt keisersnitt. Saklig info om at dette faktisk medfører større risiko både for mor og barn, later til å prelle av på enkelte.

Dø skal vi alle. Etter mer enn 25 år som lege, har jeg fulgt nokså mange mennesker gjennom den aller siste biten av livet. Aldri noensinne har jeg følt behov for å kunne «avslutte lidelsen» eller blitt bedt om å gjøre det på noe sett eller vis. De aller fleste som dør i vårt land er eldre mennesker, de fleste av dem dør i ro og fred omgitt av sine nærmeste. Noen av dem har behov for smertelindring eller andre medisinske tiltak, alle har behov for god sykepleie og følelsen av at deres nærmeste er der og bryr seg om dem.
Noen ganger er pårørende svært oppsatt på at «noe må gjøres». Men da sikter de som regel til at den døende må få væsketilførsel, kunstig ernæring eller enda et nytteløst behandlingsforsøk – det har ikke gått opp for dem at deres pårørende faktisk er i ferd med å dø, og først og fremst trenger å få lov til å dø i fred med minst mulig forstyrrelse. Det kan være vanskelig å akseptere, og krever god kommunikasjon mellom helsevesenet, pasient og pårørende.
Det kan virke som om framskrittspartiet, og de skremmende 70 % på VGs meningsmåling som mener at aktiv dødshjelp er noe vi trenger, tror at folk som ligger for døden ligger der i ukevis med ulidelige smerter som ingen gjør noe for å avhjelpe. Dette er tull, ganske enkelt.
Det er få steder i verden som tillater dette. Nederland er vel det eneste stedet i Europa. Der har bruken av dette gått ned, men inntil 10 % av døende får «terminal sedering» – dvs de dopes kraftig ned i sine siste dager og timer. Som regel finnes det vel bedre alternativer enn dette.
Delstaten Oregon i USA praktiserer også aktiv dødshjelp. Der oppgir 37 % av pasientene som velger dette at noe av deres viktigste motivasjon er å unngå å være til bry for omgivelsene. Fri og bevare.
Det var vel en gang her i landet også, at eldre som lå slekta til byrde ble kastet utfor et stup, og uønskede barn ble satt ut i skogen. Skal vi tilbake dit igjen?

Jeg ble også litt skremt over legen som fikk strekk for å ha anbefalt en pasient å henvende seg til Evangeliesenteret. Vi får håpe det er noe som ikke er med i denne artikkelen, og at legen virkelig har drevet utidig misjonering. Evangeliesenteret er et godt tilbud for rusmisbrukere, og resultatene står ikke noe tilbake for offentlige tilbud til rusmisbrukere. Selvsagt må pasientene gjøres oppmerksom på at dette er et tilbud i kristen regi, og være motivert for å dra dit – på samme måte som det ikke er noen særlig vits i å henvise folk som ikke er motiverte for rusavvenning noen andre steder heller. Vi får da sannelig ikke håpe at det er forbudt å snakke om at dette tilbudet finnes?