Hvert år på denne tiden hender det at jeg ønsker meg en mer «normal» hage. Dvs en på et halvt mål eller så. Overkommelig.
I år er det verre enn ellers – siden jeg har vært borte omtrent hele tiden siden snøen gikk. Vanligvis pleier jeg jo å klø i fingrene om våren, så de første lukerundene går egentlig greit. Når man tar ugraset etterhvert som det stikker opp, føles det ikke så ille. Men nå har det fått gro i fred. Her er det blomstrende kveke, løvetann, brennenesle, krypsoleie og annen elendighet hvor man enn snur seg. Det føles nærmest uendelig… Og jeg må jo gå løs med greip for å få løsnet elendighetene. Har gått løs på de verste bedene først – det er antagelig lurt. Hadde ambisjoner om både å få lukt og gjødslet denne helga, men er stygt redd for at rosene må klare seg uten gjødsel en stund til, stakkar. Med mindre det begynner å regne, – i så fall får jeg gi meg med lukinga og heller løpe ut med gjødselposen.
Det yngste englebarnet har heldigvis tatt en lenge forsømt plenklipp. Klipperen trenger overhaling også – mannfolket får kjøre den til servicemannen til uka.
Puh…
Men været er deilig, da
PS
Kveldsnotat. Det begynte å regne. Løp ut med en sekk blåkorn, innkjøpt på tilbud i fjor. Så nå har i alle fall de fleste rosene fått første dæsj med gjødsel. Har også skaffet meg et eminent redskap til både gjødselspredning og spaing av jord opp i potter: en gammeldags melskuffe, innkjøpt på Vikingskipets antikkmarked i fjor. Lite søl, får med masse…
Nå er jeg våt, og rimelig fornøyd med dagens innsats. Håper på sakte regn i hele natt, og sol resten av helga.
Lett å forstå hjertesukket. Er lykkelig innehaver av passelige «litt over 1/2 mål». Her skal det ikke SÅ mye innsats til for at alt ser mye bedre ut.
Kastet meg over skvallerkålen i går. Etter et par timers innsats, inkludert en rask (hand)klipp av plenen på nederste plan (som skrek ettter en innsats før regnet), steg helhetsinntrykket mange hakk!
Du får bare ta en ting av gangen, og glede deg over fremgangen 😉
Dette er jo et godt eksempel på at man får ikke noe for ingenting. På mange måter er jeg svært glad i hagen min. Den er temmelig usjenert, den er passe kupert, stor nok til at jeg føler at jeg kan «gå en tur» i den – man ser ikke hele hagen fra noe punkt (annet enn oppe på hustaket). Jeg har plass til alle de diller jeg måtte få – inkludert samling av sjeldne trær. Men det krever sitt å holde den i orden – selv om jeg ikke på noen måte er noen pertentlig person som friker ut over litt ugras.
Å ikke se hele hagen fra noe punkt – det er en stor verdi. Sånn er det ikke her. Til gjengjeld har jeg et mål mindre enn deg. Hehe 😀
«At the end of the day» er du glad for størrelsen. 😀 Tenker i samme retning selv fra tid til annen, men når jeg oppdager noe nytt jeg bare er nødt til å kjøpe, ja, da er jeg glad for mine ti mål. 😀
«Bare» tre her da – men du er jo yngre og sprekere enn meg 😉
Ja, skulle da mene. 😛
Skjønner godt hjertesukket ditt. Får håpe du får bedre tid fremover til å prioritere hagen 🙂
Jeg har to mål, og det er i grunn akkurat passe 😉