Er nå fortært. Vi var strålende fornøyd med været. Vi droppet den sedvanlige hageinspeksjonen – her er det altfor mye ugras.
Men forretten var jeg rimelig godt fornøyd med. Spansk melon med chorizopølse, melbatoast med roquefort og syltetøy, og med lodderogn og rømme. Og et fat med krabbeklør som jeg ikke hadde bilde av.
Utseendet bedrar litt når det gjelder hovedretten. Mannfolket mente at dette var tidenes beste paella, men jeg var ikke helt fornøyd selv. Den hadde trengt noen minutter til i ovnen. Men det fikk den jo mellom første og andre servering. Og da vet jeg det til neste år – har skiftet ut stekeovnen, som jeg har blogga en del om.
Puddingen led også bittelitt under det, det gikk et lite ras i det ene hjørnet – den burde ha vært ørlite stivere. Men som bordkavaleren min sa da jeg kommenterte raset (vertinner bør ikke kommentere sånt): slapp av, ingen ble drept.
Det var i alle fall en koselig kveld, og ingen gikk hjem før langt ut i de små timer, så da må de vel ha hatt det trivelig.