Ansvarsfraskrivelse
Risnes mener at hvis Regjeringen legger opp til en slik løsning, så har man gått sirkelen rundt, og er tilbake i asylsporet og den store diskusjonen rundt sterke menneskelige hensyn.– Det smaker av ansvarsfraskrivelse, og det er ikke det klokeste av Regjeringen akkurat nå. Løsningen smaker også litt av at alle her vil unngå å sitte igjen med «Svarteper», sier han.
– Jeg får håpe at eksperter i forvaltningen har denne kunnskapen og gir innspill til regjeringen slik de kommer opp med et luftslott av et forslag, sier han.
Statssekretær i Justisdepartementet, Pål K. Lønseth (Ap) sier at hvis det avdekkes, i denne konkrete saken eller andre saker, at departementet har et regelverk som ikke er hensiktsmessig i forhold til arbeidsinnvandring, er det helt naturlig å se på dette regelverket.
Han presiserer imidlertid følgende:
– Hun må som alle andre søke arbeidstillatelse fra hjemlandet. Men i den grad det viser seg å ligge noen urimeligheter i regelverket, også i utvisningsreglene, som hindrer kloke hoder å komme til Norge, skal vi vurdere det hvis problemstillingen dukker opp, sier han.
Sitat fra Aftenposten i dag. Dette smaker så absolutt av ansvarsfraskrivelse. Men de får nok ikke dø i synden. Kjæresten er beredt til å følge henne til Russland, og hun har så mange venner her i landet, at presset blir nok holdt oppe.
Men alle har ikke det…
Likhet for loven har vært framholdt som et argument fra begge sider. Men er det relevant? Det er vel slått fast at Maria ikke trenger politisk beskyttelse. Hvorfor skal vi så beholde henne her i landet? – Jo fordi hun er en ressurs vi trenger.
Det er kanskje litt vanskelig for noen politikere – inkludert statsministeren – som åpenbart mener at stakkars Maria må gå gjennom et formålsløst byråkrati, både her og i Russland – og så skal hun få komme tilbake, fordi vi er da ikke helt urimelige heller. Og selvsagt trenger vi hennes kompetanse, og selvsagt ser vi at hun er godt integrert og motivert for å være her i landet.
Hallo?
Hvorfor ikke si det med en gang? Maria Amelie har nedlagt mye arbeid og innsats for å bli norsk, hun føler seg hjemme her og har mye å bidra med i vårt samfunn. Hvorfor i all verdens rike skal hun måtte tilbringe uker, måneder eller år i Russland – tid som hun kunne brukt til produktivt arbeid her i landet – bare fordi byråkratiet må få sitt?
Selvsagt betyr ikke det at alle som oppholder seg her i landet – lovlig eller ulovig – derfor må få opphold på ubestemt tid.
Ja – vi vet alle at det finnes folk som utelukkende er opptatt av å fylle kravene til norsk uførestønad, så de kan reise hjem med denne støtten og leve som grever i hjemlandet. De finnes. Det burde ikke være altfor vanskellig å avsløre sånt? Og heller vedta noen regler som rammer disse, enn regler som hindrer folk som Maria å bli i Norge – eller tvinger henne til dyre og tullete krumspring i Russland.
Det burde for eksempel være greit å vedta at som hovedregel skal folk på uførestønad oppholde seg i Norge? Dersom de reiser utenlands – til Spania, Thailand, Pakistan eller andre steder – burde stønaden automatisk reguleres ned etter norm for livopphold i disse landene? Enten det gjelder «etniske nordmenn» eller andre?
Der er det også noe… Dersom noen har fått opphold på humanitært grunnlag – og så reiser tilbake for lengre tid!!! Da synes jeg at de selv har vitnet om at oppholdet ble innvilget på feil grunnlag.
Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke vet hva jeg skal synes om denne saken. Helt sikkert er det imidlertid at her er andre som har større behov for oppmerksomhet enn henne.
Det som er trist er at hele systemet gjør oss så kyniske. Vi sorterer mennesker ut fra knallharde prinsipper med knivskarp justis for å sikre at vi kun slipper inn de «verdige asylsøkerne». Vi kan og tør ikke ta menneskelige hensyn i enkeltsaker av frykt for den presedens det kan føre til og den store pågangen vi frykter av «uberettigede asylsøkere».
I seg selv er det jo en god egenskap å flykte fra uverdige og vanskelige forhold og søke et bedre utkomme for seg og sine i andre deler av verden der det er bedre muligheter. Det har mennesker jo gjort til alle tider.
For eksempel mulla Krekar som visstnok har vært på flere ferier i sitt hjemland. Han er åpenbart ikke så redd for henrettelse som norske myndigheter. Nå sier han at han vil hjem – god tur, sier jeg.
Tilbaketråkk: Gundads nyttårsmeme…. | hildegoghagen