Dette blir ikke første gangen jeg tilbringer 1. mai i tidligere østblokkland. Var alene i Bratislava 1. mai 2013 , mannfolket måte hjem litt tidligere enn planlagt. Denne gangen stod Praha for tur. Vi ventet på toget i den staselige jernbanestasjonen i Dresden 

på toget fikk jeg strikket en del, det tar et par timer med tog, 

I Praha skulle vi bo på et -for meg- ukjent hotell, har på en måte grodd fast på Hotel Roma på Mala Strana. Men det er ikke så praktisk når man kommer med tog, det er langt unna. SÅ denne gangen landa vi på Deminka Palace som ligger 800 m fra stasjonen. 800 m med oppoverbakke, viste det seg, men da blir det jo nedover når vi skal tilbake. Det lå på et trafikkert gatehjørne og så litt stusslig ut, men på innsiden er det akkurat som navnet sier – utvilsomt et gammelt palass. Staselig marmor og stilige dører med intarsia. Rommet vårt vender mot bakgården og er så stille man bare kan ønske seg. God plass, fint bad og særdeles hyggelig og hjelpsomt personale som snakker et utmerket engelsk.

Tid for lunsj, vi hadde planlagt Lokal, og nye sko til mannfolket. Vi tok banen ned til Namesti Republicky, og kom da på et vi egentlig like gjerne kunne spise lunsj på den flotte restauranten som ligger i Municipal house – jeg husker aldri hva den heter, men de serverer tre retters, utmerket lunsj til en god pris. Så også i dag, men det var knapt nok et menneske der bortsett fra oss, så jeg håper det var tilfeldig. Harmelig om et slikt sted skulle gå nedenom. Mens vi var der, gikk det en demonstrasjon forbi. Godt passet på av politiet, og til knapt nok et hevet øyebryn fra forbipasserende. Om dette var i anledning dagen, kan jeg ikke ane, vi skjønte av gode grunner ikke hva som stod på parolene, men de fleste var unge folk, og det var ikke mange av dem. Jeg kan bare konkludere med at det er bra ungdommen engasjerer seg, får lov til å mene noe, og at politiet passer på at det ikke ender med opptøyer.

Lunsjen hadde ikke akkurat proletarpreg…

Jeg trodde jeg hadde vært i alle Prahas tre operahus, og til og med på den nye scene, hvor de har teater, blacklight teater og denslags, men dagens forestilling var i Hudebni divadlo Karlin. Visstnok en gammel hippodrom. VI fikk en liten støkk da det ikke var billetter til oss i hotellet. De bringes med bud i Praha, hvis du bestiller dem hjemmefra, og kommer gjerne dagen før. Vi ble lange i maska, jeg bladde gjennom eposten min og bankutskriftene, kunne ikke finne noen gjenpart heller – så jeg var sikker på at jeg hadde gjort noe feil. Heldigvis var det billetter igjen, og de hadde nå fått mulighet for e-ticket også her, så vi kjøpte nye, og resepsjonen var behjelpelig med utskrift. Kjekt å vite til neste gang – e-billetter er jo veldig greit. I Dresden hadde vi papir på at vi hadde bestilt og betalt både billett, programhefte og sekt til pausen. Vi fant fram også, og fant ut at vi var dobbelt så høye som to tredjedeler av publikum. Dette var en forestilling som startet klokka fem, og den er jo basert på et eventyr for barn. Men det er jo tross alt en to timers opera! Ungeflokken satt som tente lys, de hadde ekstra puter til de som ikke fikk nesa over stolryggen foran, det var underholdning i pausen (danserne agerte sirkustropp i forestillingen, og hadde ekstra forestilling i pausen) – alle barna og vi hadde en storartet forestilling.

Praha er og blir noe for seg selv. Det er ikke for ingen ting at jeg har vært her fjorten ganger… Men denne gangen blir det et kort besøk, om noen timer går ferden videre til Wien, hvor vi skal bli i tre dager. Det er jeg glad for, det er slitsomt for gamle kjerringer å pakke kofferten og dra videre hver bidige kveld, og selv om jeg er svært glad i opera, kjenner jeg nå at det er helt greit at billettene på Staatsoper var så dyre at vi fant ut at det ikke var verd det.

I Praha er billettprisen noe helt annet, så da vi kom hjem til hotellet etter operaen og fant ut at billettene var levert mens vi var ute, så jeg ingen grunn til å begynne å grine. Det kostet noen kroner ekstra, men hvis det er den verste motgang vi opplever på turen, er det lite å klage over