og en skikkelig jubileumsfeiring ble det 🙂
Masse folk til tross for tre andre konserter i nærområdet.
AKustikken i Ringsaker kirke er helt annerledes enn i Lillehammer, med litt andre utfordringer.
Magnificat satt enda bedre enn sist – det er virkelig et verk som gir meg gåsehud i nakken. Nå fikk jeg bedre med meg alle de fine virkningene i strykerstemmene også. Gleder meg til å øve inn det tredje verket av Eva Ugalde som vi ikke fikk sunget nå. Og jeg skal holde øynene åpne for flere verk av den damen.
Vel, evner til slik utøvelse er ikke blitt meg tildelt, ei heller er det slik musikk jeg hører på til daglig – Men dine gode skildrerier over vilken glede, og vilke gode følelser musikken gir deg, er deilg å lese!
Evnen til, glede over og «gåsehudfølelse» av, musikk, har også jeg heldigvis fått i rikt mon av!
Jeg leste den særdeles rosende anmeldelsen i gd, den burde lokke mange!
takk for kommentarer 🙂 Jeg pleier å si at jeg har (minst..) en sommerhobby og en vinterhobby. Både musikken og hagen gir uendelig mange gleder.