En strålende septembersøndag. Prøysenmarsjen går også av stabelen i dag. Håper ikke det gjør at folk er så utslitt at de ikke orker å gå på konsert…
Håper riktig mange har lest anmeldelsen i GD og funnet ut at dette er noe de må få med seg 😉

Ellers har jeg ikke gjort så mye hagerelatert i dag. Knipset litt flere høstbilder. Lest litt i boka om hagefilosofi, og vært i kirka og lest dem teksten. 😀
Hagefilosofien er litt trå, syns jeg.
Som sagt er den skrevet i et litt akademisk språk, og nå bruker han to kapitler til å diskutere i akademiske vendinger hvorvidt hage er kunst eller natur.
Hadde han enda kommet med noen inspirerende ideer eller nye tanker (slik som Michael Pollan gjør i sin langt mindre pretensiøse bok), men hittil har disse kapitlene bare fått meg til å få lyst til å riste fyren og brøle: hallooo!! Hvem bryr seg?
– Så lenge det gir så stor tilfredsstillelse å rote i jorda der ute og se på blomstene og plantene som vokser opp. At ikke resultatet er helt og holdent opp til meg, øker bare spenningen, og gir en god unnskyldning hvis det ikke blir helt som planlagt 😉
Dagens tekst i kirken handlet om tro – og det blir litt på samme måten.
Det er ikke alt man kan fatte, eller forvente at man skal kunne fatte. Teksten handlet om Noa, som bygde arken i tro – uten å ha meteorologisk institutt i ryggen, og til tross for at naboene flirte av ham.
Det var fullt hus i kirken i dag – to dåpsbarn og 59 fjortiser – konfirmantpresentasjon. En av de tingene jeg husker fra min egen konfirmanttid var nettop noe presten (fhv biskop Sigurd Osberg) sa om det med tro og viten: «Det er ikke snakk om å få himmelen inn i hodet, det gjelder å få hodet inn i himmelen». 😀
Jeg syns det var ganske godt sagt.
Det er fint å kunne glede seg over ting man ikke fatter – på samme måte som barn gjør det. (hmm, det står vel noe i skriften om det også…)
Det er en god vaksine mot å bli dogmatisk, det gjelder å undre seg og stille spørsmål, og ikke bruke de hellige skrifter til å slå andre i hue med.