Da var første jubileumskonsert vel i havn.
Det har vært en stressende dag – vi hadde ikke fått noen prøver med musikerne før i dag, så det sier seg selv at det var hektisk aktivitet før konserten…
Det var noen småhikk underveis også. Strykerutgaven av Ralph Vaughan Williams’ Magnificat var bestilt og sendt spesielt fra England. Utlånt for første gang til Skandinavia, så vi følte oss ganske enestående 😀 . Egentlig merkelig at ikke flere framfører dette flotte verket.
Men da pakken kom, viste det seg å være Magnificat av John Rutter! Det ble jo ikke helt det samme, så det var en smule hektisk aktivitet før de rette notene var på plass.
Så ble solisten syk og stemmeløs, men kom seg heldigvis såpass at hun gjennomførte med glans. Anna er utrolig flink, hun strevde litt på prøven, men når det kom til stykke, gjennomførte hun sine soli uten minste antydning til rusk.
Og jeg lurer nok på om ikke den altsoloen i Magnificat er en medvirkende årsak til at dette verket er såpass lite framført. Det er skrevet til den legendariske alten Astra Desmond (som også har en rose oppkalt etter seg…) – og er utrolig krevende både teknisk og gehørmessig.
Vi har framført det tidligere med klaver og fløyte, men strykerne tilførte utvilsomt en ekstra dimensjon. Altsolisten synger Marias Lovsang (My soul doth magnify the Lord, and my spirit hath rejoiced in God, my Saviour…etc). Fløyten er Den Hellige Ånd – og koret synger Ave Maria (Hail Mary, full of grace. The Lord is with thee, blessed art thou among women etc.), sånn innimellom…
Korsatsen er heller ikke av de enkleste, men jeg synes vi kom ganske bra fra det.
Solisten avslutter – helt nederst i registeret: «Behold, the handmaid of the Lord. Be it unto me according to Thy word.»
Deretter kommer en lang fløytesolo, og så skriver komponisten:
«A few voices, distant, if possible:»
– og koret går tilbake til «Hail, Mary, full of grace»
Vi løser dette med å liste oss stille opp i koret under fløytesoloen, og snu oss mot alteret, med ryggen til publikum, for den aller siste «Hail» – og har fått mye skryt for dette. Tror det fungerer etter komponistens intensjon.

Vi sang jo en del annet fint også, blant annet to små verk av den tidligere nevnte Eva Ugalde. Jeg håper hun skriver mer for kvinnestemmer – snart! =D>
Fra vår aller første konsert for ti år siden, tok vi opp igjen Cantique de Jean Racine, som også er en nydelig bønn.
Og en annen av mine favoritter blant det vi har framført gjennom årene: Schuberts Salme 23 (Gott ist mein Hirt) – denne har min kjære mann også arrangert for strykere,. Den er opprinnelig skrevet for en damekvartett og framført på huskonserter med klaver. Vel og bra, men den tåler abolutt et litt større format også.
Overskuddet (hvis det blir noe – jeg har ikke telt pengene ennå…) skal gå til inntekt for et monument over Lillehammers organist gjennom mange år (og habile komponist), Leif Solberg. Han er fortsatt oppegående, 94 år og til stede på konserten ^:)^ Det satte vi pris på, og sang Gloria fra hans Missa Brevis som ekstranummer.
Og så feira vi med nydelig mat fra en av byens restauranter, og Cantarelle-kake bakt av Inger JOhanne:

… legg merke til kantarellene!

PS
«Bravissimo, Cantarelle!» skriver GD i dag. Får håpe en strålende anmeldelse får folk til å gå mann av huse i Ringsaker på søndag 😉
(bildet er klippet fra GD, det går dessverre ikke an å lese anmeldelsen på nett)