Forsøkte en gang for mange Herrens år siden, så lenge siden at jeg enda hadde kranglete unger i baksetet. Etter noen forgjeves runder på Kapp på jakt etter Soplimroa, var stressnivået i baksetet så høyt at til tross for at Dags fag er vanskelige barn, fant jeg det ikke tilrådelig å ta dem med bort 😀
Nå var det bare jeg selv som var litt ugrei formedelst vakt i natt, men jeg sov jo litt utover formiddagen, og jeg tenkte det var best å smi mens jernet er varmt. Og ikke minst mens det er et gløtt av sol.
Denne gangen hadde jeg GPS både på TomTOm og mobilen til hjelp – men ingen av disse hadde hørt om Soplimroa. Fant det imidlertid på telefonkatalogens kart, og da lot det seg løse med bare en liten omvei denne gangen. Og bare pass deg, Dag – nå vet jeg hvor du bor 😀

Soplimroa er en idyllisk plass med nydelig utsikt til den riktige sia, og pilgrimsleden rett forbi. Og Dags hage er et vidunder av sjeldne roser, de fleste av dem på egen rot. Mange av rosene hans finnes ikke i vanlig salg, så jeg begynner å lure på om kanskje jeg burde være litt flinkere til å ta imot besøk i hagen – i min hage finnes tross alt for det meste roser som man kan få kjøpt uten alt for mye besvær.Slik at folk kan se roser for både nybegynnere og viderekomne her i distriktet, mener jeg 🙂 Nina Weibull og Europeana glimrer riktignok med sitt fravær også i min hage, men alle mine roser har jeg bestilt fra vanlige forhandlere.
Jeg fikk også et lite lynkurs i stiklingsformering, så jeg stoppa på plantasjen og kjøpte «root trainers» på veien hjem. Vi får nå se om det blir til noe.
Kaffe og nydelig hjemmebakst fra hagelaget på Dovre fikk jeg også, på den idylliske uteplassen det er bilde av under her – og selv pusen hans likte meg 🙂
Takk for en koselig ettermiddag!