Soppedama gir seg ikke – og datt heldigvis ikke i hullet

Etter en usedvanlig slitsom uke på jobben, var det snilt av mannfolket å be meg ut på middag 🙂 Deretter gikk jeg meg en tur i nærområdet med soppkurven. Selv på sopptur er det lett å gå i vante spor – og se innom de stedene jeg VET jeg har funnet sopp før. Det gjorde jeg ikke i dag, jeg gikk litt rundt på måfå i helt andre deler av skauen enn der jeg vanligvis går. Og det betalte seg! Det er sjelden å finne særlig med kantareller i Moskogen – men nå fant jeg to svært bra forekomster. Den ene lå litt utsatt til og var dessverre temmelig medtatt av de frostnettene vi har hatt – men noen var da fine. De andre fant jeg inne i skogen hvor frosten nok ikke har slått til ennå – så de var kjempefine. Og DIGRE!

I tillegg en masse piggsopp og naturligvis traktkantareller. Og gjett om jeg skal besøke samme plass litt tidligere på høsten til neste år 😉

Jeg fant noe annet enn sopp også, og ble temmelig forskrekket:

I nordre del av Moskogen er det noen gamle hustufter – husene er for lengst revet, men det står igjen noen grunnmurer her og der – også dette brønnhullet! Det er nok nærmere 3 m dypt, så den som detter nedi der kommer IKKE opp igjen for egen maskin. Soppidioter går naturligvis langsomt med blikket stivt festet på bakken og detter derfor ikke i slike hull, men tenk om jeg hadde vært en orienteringsløper, en unge som leker cowboy og indianer (gjør unger det i skauen lenger?) eller et dyr i fullt firsprang?
Hvem sier man fra til om sånne farlige ting, mon tro? Antar det er kommunen – som jeg tror eier denne delen av skogen. Men hvem?

PS
Tror også jeg fant en forekomst av Blå ridderhatt i dag. Denne soppen har jeg ikke plukka siden jeg gikk sopptur med min mor – og hun døde i 1995. Derfor var jeg så usikker at jeg ikke ville legge den i kurven. Må huske på å ta med noe å legge usikre ting i for nærmere studier. Denne er nemlig veldig god, og jeg bør få den inn på listen over sopper jeg er sikker på igjen.