Selv om dagens plan var gratis. Mer om det seinere…

Det regnet da vi våknet i dag tidlig, men innen vi hadde fått i oss frokosten, hadde det holdt opp. Likevel var dagens første stopp Fisketorvet Shoppingsenter for å se etter ny regn-/allværsjakke til meg og skjorter til mannfolket. Vi fant ingen av delene. Jeg prøvde riktig nok en Helly Hansen regndress som var nedsatt og derfor sikkert et godt kjøp og sikkert veldig praktisk. Men svart regndress… Jeg hadde jo egentlig tenkt meg noe fancy dansk design…

Vi rota litt med vegen til dit vi skulle, og det var det nok en mening med. Jeg bråstoppa da jeg fikk se denne:

eller egentlig en i noe mer oppsiktsvekkende farger, som hang ute på gata. Jeg stormet inn og sikret meg denne. Var den på salg? Ja. Var den billig? NEI – men du verden så fornøyd jeg ble… Heretter kommer jeg til å bli henrykt hver gang det regner (not..)

Vi fant jo etter hvert fram til dagens mål: Davids samling. Topper listen over “things to do” på tripadvisor, og det med rette, vil jeg si. Fantastisk! For en samling av kunst og interiør, og spesielt den islamske samlingen er jo noe helt for seg selv. Jeg tok noen bilder, som neppe yter stedet rettferdighet:

Det var heller ikke mulig å få med seg, enn si studere alt som fantes der – men det går an å komme tilbake. Det koster ingenting! Samlingen er donert av høyesterettssakfører David som døde i 1960. Han etterlot seg en stor samling og en stor formue – som nok forvaltes på en god måte, siden den kan bære utgiftene med å holde dette museet åpent og endatil tilføre nye skatter.

Deretter spiste vi lunsj på Orangeriet, som ligger rett ved. Jeg har skrevet en anmeldelse på tripadvisor som nok kommer fram etterhvert – men kort fortalt var maten og beliggenheten fantastisk og servicen dårlig. Jeg mistenker at dette skyldes at vi ble regnet for svensker. Vi merket en tydelig endring i holdningen etter at vi avslo snaps til frokosten. (helledussen, klokka var ett og vi hadde SYKKEL) Min erfaring er i alle fall at vi “fjeldaber” blir sett på med overbærenhet  her i landet – som drikkfeldige og velbeslåtte barbarer, mens svenskene er noe under middels populære. (og en nordmann som avslår snaps er åpenbart utenkelig) Selv om jeg trodde at den direkte broforbindelsen og den lange tiden som er gått siden krigen ville bedre noe på dette, men det ser ikke slik ut.  Min erfaring er i alle fall at hvis man tilkjennegir tydelig at man er norsk, så er danskene veldig blide. Hvis man ikke sier noe, så prøver de gjerne å snakke svensk til deg, og ser temmelig avmålte ut…

Ellers synes jeg i alle fall selv at jeg begynner å komme meg når det gjelder dansk sykkelkultur. For en ting er å sykle rundt på grisgrendte Hedmarken, storbysykling i København er noe helt annet, og københavnerne er ikke nådige hvis man ikke følger reglene, har vi oppdaget ved tidligere forsøk. Alle dansker sykler. Stresskoffert, dress, ølvom, stiletthæler, platåsko eller 2 unger og en blomsteroppsats er ingen hindring, de suser forbi oss storøyde turister i et forrykende tempo. OOg hvis man stopper opp for å klø seg i hue, se på kartet eller beundre utsikten, avstedkommer det sinte kommentarer. Men jeg tror jeg begynner å skjønne reglene: Hold til høyre, slik at folk som har det travelt kan kjøre forbi deg på venstre side. GI TEGN! Også når du skal stoppe. Dvs. rekk opp hånden med albuen bøyd i rett vinkel. Jeg har ikke oppdaget at det spiller noen rolle hvilken arm du bruker. Det er plutselige bråstopp som ergrer folk. Og gi tegn når du skal svinge, og husk at sykkelen er et KJØRETØY. Du sykler i sykkelbanen, ikke på fortauet.

Og på veien hjem brukte jeg enda litt penger. Mannfolket måtte innom Politikens bokhandel  – og jeg kunne jo bare ikke la være å kjøpe “Ghitas roser” av Thorben Thim og Ghita Nørby- med undertittelen “Smil til dit skvalderkål”.