Nyttårstanker

Med magen full av bestemors kalkun, og et stille hus hvor to barnebarn ligger og sover, mens mannfolket kjører døtre til diverse festligheter – kan det jo passe med litt nyttårsblogging, både om hage og annet.
Dette har jo på mange måter vært et år utenom det vanlige. Det er kanskje alle år, hvis man bare legger merke til det? Men i år var det ikke til å unngå.
På nyttårsaften i fjor, satt yngste englebarn og jeg alene og ventet på nyttårsrakettene, etter at vi hadde dratt hjem fra kalkunmiddagen hos bestemor og bestefar. Mannfolket lå på sykehuset. Det uhellet ga en kraftig påminnelse om hvor skjørt livet er – selv om vi på det tidspunkt visste at det etter all sannsynlighet kom til å gå bra. Han er heldigvis stort sett sitt gamle jeg igjen nå, men det tok tid. Kjersti og jeg brukte nyttårsaften til å sloss om dataspillet vi hadde fått i julegave (Tomb Raider), og var ute og tittet på rakettene ved midnattstid. En nokså rolig kveld.
Den største begivenheten i familien i januar var at lille, vakre Anna ble født – og nå er hun snart ett år allerede, og ligger her og sover mens mamma er hos bestemor på nyttårsmiddag 🙂
I januar kom også de to mellomste døtre og jeg oss av gårde på tur, og tilbragte 2 deilige uker i den Dominikanske Republikk. Blogga jo litt om det, og kjenner at det begynner å krible litt i reiselysten igjen, selv om ingen konkrete planer er lagt.
Våren lot vente på seg på Hedmarken i 2009, det var en lang periode i mars og april hvor jeg ikke åpnet hagegale blogger som tilhørte folk som bor langs kysten. I ren og skjær misunnelse – det er vel ikke mer å si om den saken.
Så rundt påsketider i fjor, konsentrerte jeg meg om andre ting – fortrinnsvis musikk. Både påskekonserten, hvor vi for alvor presenterte Eva Ugalde – og påskemorgen i Ringsaker kirke var minneverdige stunder.
Det var også i mars jeg blogga om Kiva, og inspirerte flere andre hagegale til å gjøre det samme.
Og jeg flytta bloggen min til wordpress. Det tror jeg var lurt. Jeg trives som blogger. Antall personer som leser innleggene mine varierer fra 1 til 1600 – det er helt greit 🙂 Jeg tror fortsatt jeg skriver mest for meg sjøl og for folk som faktisk kjenner meg.
April var preget av farting. Var i Nederland med staben på kontoret (koselig!), i Bergen på kurs, og i Danmark i full fart for å hente roser – helt alene. Det var også en fin tur. Å reise alene er undervurdert…
April var vel også den måneden da den første bølgen av influensahysteri slo over landet, men de fleste av oss er heldigvis fortsatt i live ;-)…
Det var også i April at yngste englebarn dro på audition for plass på musikklinja på Stange
Mens i mai, begynte vi å få øynene opp for at dette var noe hun virkelig har talent for. I mai var vi også på Donaucruise – blogga mye om det, og kan anbefales til alle med snev av interesse for kultur og historie. En av de beste ferier jeg har vært på!
I juni hadde vi årets sommer – et par uker med tropevarme, og dett var dett – etterpå var det jo bare elendig vær…Men det var godt så lenge det varte. Jeg begynte å håpe på fersken, for ferskentreet mitt satte bra med frukt i godværet. De ble jo dessverre aldri modne fordi det var så elendig vær resten av sommeren, men det kan jo gi håp for seinere år med bedre vær?
Ellers var både juni og juli preget av at bestefar ble stadig dårligere, og døde 14.07.09. En grunnpilar i familien forsvant.
Høsten var preget av soppsanking, og av at jeg har vært litt flinkere enn vanlig til å høste av hagens grøde. Kokte saft og nedlagte kirsebær, begge deler ble godt og vil bli gjentatt. Jonas var veldig glad i mormors kirsebærsaft. Kjersti likte den også. Får prøve å høste enda mer neste år. Denne gangen fikk jeg jo saften til å holde seg også. Bortsett fra en flaske. Et lite dryss med atamon gjorde susen – de kunne fint stå på kjølerommet til desember. Nå er det tomt…
Men for kantareller er det fortsatt ikke tomt – soppturene med mannfolket i august og september var fantastiske…
I oktober tok influensahysteriet av igjen – og jeg var dårlig selv…. November er en stusslig måned, men jeg tødde opp en smule når julestria satte inn.
Dette året har vært preget av at jeg har følt at jeg har hengt litt etter hele veien… Det er slitsomt. Men jeg har for all del langt mer å være takknemlig for enn å klage over, sånn i det store og hele.
Ved dette årsskiftet er alle i min familie friske og oppegående – det er det viktigste av alt.
Nå er det bikkjekaldt. Jeg håper rosene overlever. Det er rådyrspor i hagen. Jeg håper de stylterottene emigrerer til mildere klima. I år har jeg ikke bestilt noen roser i det hele tatt. Ei heller har jeg sådd noe – men jeg skal nå i det minste ta meg sammen og så premien jeg fikk i Hagegals adventskalender (takk, Solfrid!), og kanskje bestille noen flere frø også? Men det skader vel ikke om ambisjonsnivået reduseres til å forsøke å stelle best mulig med de plantene jeg allerede har i hagen, det er tross alt ikke få.Flere hundre slag av både stauder og roser – det krever sitt. Og dersom man bare er opptatt av stadig nytt, så dauer jo det gamle av mangel på stull og stell.
Godt nyttår til alle hagegale!

2 tanker om “Nyttårstanker

  1. Godt nytt år, Hilde! Så flink du er til å lage oppsummering slik – det er så koselig å lese, selv om det sorger såvel som gleder å se tilbake på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *